Nord-Irland

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Nord-Irland. Grønne beitemarker rundt Mourne Mountains. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Nord-Irland er den delen av øya Irland som hører til Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland. Provinsen har et areal på 13 576 kvadratkilometer med 1 876 600 innbyggere (2017). Hovedstaden er Belfast.

Faktaboks

også kjent som:

eng. Northern Ireland. Tidlige også som Ulster, hvilket er misvisende ettersom tre av ni grevskap i Ulster ligger utenfor Nord-Irlands grenser.

Flagg

Nord-Irland består av seks av de ni grevskapene i den historiske irske provinsen Ulster: Antrim, Down, Armagh, Londonderry, Fermanagh og Tyrone. De tre øvrige grevskapene ligger i Ulster; Monaghan, Cavan og Donegal og ble tillagt den irske fristat, som nå er en del av republikken Irland. Nord-Irland betegnes i det daglige som en provins, selv om det utgjør bare rundt to tredeler av den historiske irske provinsen Ulster.

Storbritannia deles således inn i fire enheter: To kongeriker (England og Skottland), et fyrstedømme (Wales) og én provins (Nord-Irland).

Nord-Irland oppstod som en administrativ og politisk enhet i 1921, da resten av øya Irland ble skilt ut fra den britisk-irske staten som en fristat med fullt økonomisk og politisk selvstyre, utenfor Storbritannia, men formelt underlagt den britiske monark. Samtidig ble Nord-Irland etablert som en egen enhet med utstrakt indre selvstyre, innenfor Storbritannia.

Natur

Ved kysten av Antrim ligger Giant’s Causeway, en eiendommelig formasjon av 40 000–50 000 basaltsøyler. Søylene er hovedsakelig fem- eller sekskantede. Steinene danner en 45 m bred «molo», som strekker seg 275 m ut i havet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Fjellgrunnen I Nord-Irland er en fortsettelse av den kaledonske foldesonen i Skottland og Skandinavia, og består hovedsakelig av omdannede skifere og eruptiver. I sørøst når Mourne Mountains 850 meter over havet. Antrimsenkningen vest for Mountains of Antrim i nordøst er dekket av basaltlag fra tertiær, som med sin pilarstruktur danner eiendommelige terrengformer, for eksempel Giant's Causeway. Lengst sør i denne senkningen ligger Nord-Irlands største innsjø, Lough Neagh, 396 kvadratkilometer.

Stat og politikk

Parlamentsbygningen, fullført 1932, nær Stormont Castle utenfor Belfast. Parlamentet har vært ute av funksjon i flere perioder. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Fredslinje (peace line) i Belfast. Fredslinjer eller fredsmurer er fysiske sperringer mellom hovedsakelig unionistiske (protestantiske) og hovedsakelig republikanske (katolske) områder. Formålet med murene er å redusere vold og konflikter mellom gruppene. Fredslinjer finnes først og fremst i Belfast, men også i andre store byer i Nord-Irland, og de lengste er over fem kilometer lange.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Nord-Irland er folkerettslig anerkjent som en del av Storbritannia. Republikken Irlands grunnlov fra 1937 definerer imidlertid hele øya Irland som landets nasjonale territorium. Dette medfører blant annet at enhver som er født i Nord-Irland automatisk blir sett på som irsk borger med fulle irske statsborgerrettigheter i tillegg til at de har britiske statsborgerrettigheter. Det som kan ses på som et grunnlovsfestet territorielt krav fra republikken Irlands side, er imidlertid modifisert i den britisk-irske avtalen av 1985, og på nytt i Langfredagsavtalen av 1998, der de nord-irske politiske partier var avtalepartnere i tillegg til den britiske og den irske regjering.

Siden Nord-Irland-loven i 1999 har det indre selvstyret i Nord-Irland vært gjeninnført gjennom et ettkammersystem med spesielle mindretallsrettigheter, slik at både det unionistiske (pro-britiske) flertallet og det irsk-nasjonalistiske mindretallet er representert i ledelsen av alle departementer. Blant annet skal førsteministeren og viseførsteministeren alltid tilhøre hver sin politiske tradisjon. Selvstyret har flere ganger, i kortere og lengre perioder, vært suspendert som følge av at ulike vilkår som ble satt i Langfredagsavtalen ikke ble fulgt. Den lengste, og hittil siste, perioden selvstyret var suspendert, var fra høsten 2002 til våren 2007.

Ved de første valgene til provinsparlamentet i 1998, var Ulster Unionist Party (på unionistisk side) og Social Democratic Labour Party (SDLP, på irsk-nasjonalistisk side) de dominerende partiene. Disse partiene hadde vært de ledende innenfor hver sin politiske tradisjon i over tjue år. Ved det neste valget i 2003, og enda mer tydelig ved valget i 2007, er disse partiene forbigått i stemmetall og mandattall av de mer ytterliggående Democratic Unionist Party og Sinn Féin.

Northern Ireland Assembly har 108 medlemmer. Forsamlingen møtes på Stormont ved Belfasts østre bygrense; samme sted som det nord-irske parlamentet møttes i perioden 1921–1972. Nord-Irland velger dessuten 18 representanter til det britiske parlamentet, og tre europaparlamentsmedlemmer.

Partisystemet i Nord-Irland er fullstendig annerledes enn i England, Skottland og Wales. Det konservative partiet i Storbritannia har ved noen anledninger stilt kandidater ved valg i Nord-Irland, med oppslutningen har vært minimal. Ulster Unionist Party har tradisjonelt hatt bånd til det konservative partiet, men disse har i praksis hatt liten betydning. Partiet SDLP har hatt et like løst forhold til det britiske Labour.

Lokal administrasjon

Administrativt ble Nord-Irland i en forvaltningsreform i 1973 delt inn i 26 kommuner og i 2015 ble disse 26 konsolidert til 11 kommuner. De nye kommunegrensene er ikke sammenfallende med de seks historiske grevskapene i provinsen, som ikke lengre har noen administrativ funksjon.

Nord-irske kommuner

Kommune Administrasjonssentrum Innbyggere 2011 Areal km2
Antrim and Newtownabbey Newtownabbey 142 492 572
Ards and North Down Bangor 160 864 461
Armagh, Banbridge, and Craigavon Craigavon 214 090 1337
Belfast Belfast 341 877 133
Causeway Coast and Glens Coleraine 144 246 1980
Derry and Strabane Derry 150 679 1238
Fermanagh and Omagh Enniskillen og Omagh 116 835 2857
Lisburn and Castlereagh Lisburn 144 381 505
Mid and East Antrim Ballymena 138 773 1045
Mid Ulster Dungannon 147 392 1827
Newry, Mourne, and Down Downpatrick og Newry 180 012 1633

Befolkning

Etter 1969 har Nord-Irland vært preget av den uforsonlige konflikten mellom folkegruppene i provinsen. I Derry marsjerer folk hvert år til minne om de 13 demonstrantene som ble skutt og drept av britiske soldater i 1972, i det som er kjent som Blodige søndag. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Det irske flagget gjøres klar til brenning på Orangemen's Day (12. juli). Dagen feires av irske protestanter til minne om slaget ved Aughrim, da den protestantiske kongen Vilhelm 3 av Oranien slo den katolske kongen Jakob 2. Dagen feires ofte med bålbrenning, og irske republikanske/katolske symboler, som det irske flagget, blir ofte brent.

Av .
Lisens: CC BY 3.0

De kulturelle forskjellene som ligger til grunn for Nord-Irlands moderne sosiale problemer har en lang og urolig bakgrunn. Regionen har tradisjonelt hatt forbindelser med deler av det vestlige Skottland, og etter koloniseringen på 1600-tallet der engelske og skotske innbyggere flyttet inn, bidro den protestantiske religionen til å differensiere nybyggerne fra de innfødte irene. Nybyggerne dominerte County Antrim og nordlige Down, kontrollerte Lagan-korridoren mot Armagh, og dannet mektige minoriteter andre steder. Situasjonen bidro til tilbakegang av irsk språk og at det dannet seg to tydelige grupperinger; den opprinnelige befolkningen med romersk-katolske irer og protestantiske engelske og skotske innvandrere.

Katolikker utgjør om lag to femtedeler av befolkningen, mens det viktigste protestantiske kirkesamfunnet i Nord-Irland, presbyterianerne, utgjør mer enn en femtedel av befolkningen. Protestantiske og katolske samfunn er ikke jevnt fordelt. Under den politiske volden på siste tredjedel av 1900-tallet flyttet mange protestanter fra vestlige og grenseområder i Nord-Irland med det resultat at de historiske fylkene Londonderry, Fermanagh og Tyrone nå har katolske majoriteter, mens den tradisjonelle konsentrasjonen av protestanter i øst har økt. Et unntak er Belfast, hvor katolikker har flertall. Nord-Irland er også preget av et tydelig mønster innen boligsegregering, selv når katolikker og protestanter er bosatt i den samme delen av regionen, har de en tendens til å leve atskilt fra hverandre. Den innviklede sekteriske geografien setter ofte begrensninger for mobiliteten til innbyggere og har innvirkning på måten hverdagen organiseres og oppleves på.

Befolkningen i Nord-Irland har økt hvert år siden 1978 og består hovedsakelig av hvite. Nær ni av ti er født i Nord-Irland og rundt to prosent er født utenfor EU. I forhold til resten av Storbritannia er befolkningen i Nord-Irland forholdsvis ung.

Språk

Engelsk er førstespråket, snakkes av praktisk talt hele befolkningen og er også det offisielle språket. Irsk og ulster-skotsk er anerkjent som minoritetsspråk, men irsk har en høyere grad av anerkjennelse og tiltak med hensyn til utdanning, oversettelse av lover og vedtekter, samhandling med offentlige myndigheter, bruk av stedsnavn, tilgang til media og støtte til kulturelle aktiviteter. Den politiske splittelsen i Nord-Irland gjenspeiles også i språket. Irsk er en viktig identitetsbærer for nasjonalistene, mens mange unionister anser irsk som et kulturelt uttrykk for politisk splittelse.

Næringsliv

Nord-Irlands økonomi er sterkt knyttet til Storbritannia, som står for størstedelen av importen og eksporten. Tradisjonelt har jordbruk og industri (skipsbygging, tekstilindustri) hatt stor betydning, men strukturforandringer, indre uro og den perifere beliggenheten har medført mange nedleggelser. Ulike støtteordninger er etablert for å få større industriell bredde.

Siden 1993 er tollgrensen mellom Nord-Irland og republikken Irland fjernet, som en konsekvens av den europeiske enhetsakten. Dette skapte bedre vilkår for næringslivet på begge sider av grensen.

Etter at folkeavstemningen i 2016 viste flertall for britisk uttreden av EU («Brexit»), har næringslivet i Nord-Irland vært enda mer skadelidende enn på øya Storbritannia. Det er (per mars 2018) usikkert hvordan varetransport over landegrensen mellom Nord-Irland og republikken Irland skal behandles, dersom dette blir EUs yttergrense.

Produksjon av maskiner, tekstiler, næringsmidler, elektronikk, papir og møbler har tradisjonelt vært viktige, men har gradvis blitt erstattet av tjenesteytende næringer, først og fremst innen offentlig sektor, og står i dag for 70 prosent av økonomien. Turisme og reiselivsnæringen har blitt et stort vekstområde, og viktige attraksjoner er de historiske byene Derry, Belfast og Armagh samt de mange slottene i Nord-Irland. Innen jordbruket har sammenslåing av gårdsbruk gitt bedre levekår for de gjenværende brukene. Viktigste jordbruksprodukter er kjøtt, melk og egg, som for en stor del går til det engelske og skotske marked, samt lin og maltbygg. Dessuten produseres det øl og whisky. Innen havfiske er reker, torsk, hvitting og sild de viktigste fangstene, mens lakse- og ålefiske har lange tradisjoner i innlandet.

Historie

Åpningen av det nord-irske parlamentet, Stormont, 16. november 1932.
Av /National Library of Ireland.

Hele øya Irland var fra 1801 en politisk og økonomisk integrert del av Storbritannia. Gjennom The Government of Ireland Act i 1920, fikk Nord-Irland en egen nasjonalforsamling (tokammersystem) og en egen regjering, men i motsetning til den irske fristat forble Nord-Irland i militær og økonomisk sammenheng en del av Storbritannia.

De fleste katolikkene i området, som utgjorde flertallet i grevskapene Fermanagh og Tyrone og i flere andre områder, vesentlig i sør og vest i Nord-Irland, var politisk orientert mot Dublin og den irske fristaten som ble etablert samtidig. Disse boikottet i stor utstrekning de nord-irske statsinstitusjonene, slik at det britisk-vennlige og hovedsakelig protestantiske flertallet i Nord-Irland fikk bygge statsinstitusjonene uten innblanding fra mindretallet.

Partiet Ulster Unionist Party hadde reint flertall i det nord-irske parlamentet i over femti år, inntil de britiske myndigheter opphevet det nord-irske selvstyret i 1972. Unionistpartiet hadde støtte fra rundt to tredeler av befolkningen i provinsen Nord-Irland som helhet. Strategisk inndeling i valgkretser ved lokalvalg gjorde at unionistpartiet også fikk politisk kontroll i en rekke områder med overveiende katolsk og irsk-vennlig befolkning, blant annet Londonderry, som er Nord-Irlands nest største by.

Den årelange politiske, sosiale og økonomiske tilsidesettelsen av det irsk-nasjonalistiske og overveiende katolske mindretallet, skapte fra midten av 1960-årene så store uroligheter i samfunnet at britiske militære styrker ble satt inn. Disse urolighetene var også direkte medvirkende til at det nord-irske selvstyret ble suspendert (inndratt) i 1972. Til 1973, og igjen fra 1974 til 1999 ble Nord-Irland styrt direkte fra de britiske regjeringskontorene, gjennom et eget Nord-Irland-departement. Konstitusjonelt sett var dette en provisorisk ordning, til tross for at den varte i 25 år.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Olaf Strømme

Ved å vise "ulster banner" (flagget ovenfor) gis det inntrykk av at dette er det offisielle flagget i nord-irland, men man har ikke klart å forenes om et offisielt flag selv om "ulster banner" brukes i f.eks. sportssammenhenger.

svarte Jonas Jørstad

Dette er såvidt meg bekjent fremdeles det offisielle flagget for Nord-Irland, selv om det er andre flagg som er mer brukt. De flaggene jeg har sett mest brukt, har blant unionister vært dette flagget med det britiske Union Flag i øvre venstre fjerdedel, og den ordinære irske trikoloren (grønn-hvit-oransje) blant nasjonalister. Det finnes også en rekke andre flagg som er i nokså uoffisiell bruk.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg