J.R.R. Tolkien

Faktaboks

J.R.R. Tolkien

John Ronald Reuel Tolkien

Uttale
tˈålki:n
Født
3. januar 1892, Bloemfontein, Oranjefristaten (nå i Sør-Afrika)
Død
2. september 1973, Bournemouth, Storbritannia
J.R.R.  Tolkien
J.R.R. Tolkien
Av .
J.R.R. Tolkien
Kolorert fotografi av Tolkien fra 1940-årene.
Av /TuckerFTW.
Lisens: CC BY SA 4.0

J.R.R. Tolkien var en britisk filolog og forfatter. Han er en av verdens mest leste forfattere, særlig kjent for barneboka The Hobbit (1937, norsk utgave Hobbiten), trebindsverket The Lord of the Rings (1954–1955, norsk utgave Ringenes herre) og den posthumt utgitte The Silmarillion (1977, norsk utgave Silmarillion).

Liv

John Ronald R. Tolkien

John Ronald R. Tolkien. Foto fra 1973.

Av /NTB Scanpix ※.

Tolkien ble født i 1892 av engelske foreldre i Bloemfontein i Oranjefristaten i det nåværende Sør-Afrika. Faren døde i 1896, og Tolkien og broren Hilary ble oppdratt av moren i Birmingham-området i England, i beskjedne kår. Moren døde imidlertid i 1904, og brødrene kom under vergemål. Den skoleflinke Tolkien fikk i 1910 et stipend til Universitetet i Oxford, hvor han først studerte klassiske fag, og deretter spesialiserte seg i gammelengelsk. Utdannelsen ble avbrutt av første verdenskrig, hvor Tolkien tjenestegjorde som signaloffiser på Vestfronten og blant annet deltok under slaget ved Somme innen han fikk skyttergravsfeber.

I 1908 hadde John Ronald møtt Edith Mary Bratt. De giftet seg i 1916, rett før han skulle til fronten. Paret fikk tre sønner og en datter i perioden 1917–1929.

Etter krigen ble Tolkien først medarbeider ved The Oxford English Dictionary og fra 1920 universitetslektor i engelsk i Leeds, fra 1924 professor. Fra 1925 og til han gikk av i 1959 innehadde han professorater i gammelengelsk ved Universitetet i Oxford, først ved Pembroke, senere ved Merton College. Hans mest berømte akademiske arbeid er den skjellsettende artikkelen «Beowulf: The Monsters and the Critics» fra 1936, hvor han argumenterte for at det gammelengelske heltekvadet Beowulf først og fremst måtte oppfattes som et kunstverk snarere enn som kilde til fortidens språk og samfunnsforhold. I Oxford ble han kjent med C.S. Lewis, og de to utgjorde på 1930-tallet kjernen i den kristne venne- og forfatterkretsen The Inklings. Tolkien var siden barndommen en sterkt troende katolikk.

Den senere delen av Tolkiens liv ble preget av hans økende berømmelse som forfatter av Hobbiten og Ringenes herre. Han flyttet til Bournemouth i 1968, men kom tilbake til Oxford etter Ediths død i 1971. Han døde brått høsten 1973 av komplikasjoner etter et blødende magesår.

Skjønnlitterært forfatterskap

Ringenes herre
Ringenes herre er en trilogi som er oversatt til mange språk. Bildet viser en russisk utgave fra 2004.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

De fleste av Tolkiens skjønnlitterære skrifter kan forstås som deler av et prosjekt han begynte på som ung student, og som er blitt kalt et forsøk på å skape «en mytologi for England». Det startet delvis ut fra hans hobby med å konstruere språk, men enda mer som et framstøt for å sette sammen restene av gammelengelske mytologiske tradisjoner til en større helhet, etter at de var blitt brutt i og med normannernes invasjon av England i 1066. Viktige inspirasjonskilder var Elias Lönnrots «rekonstruksjon» av Kalevala, brødrene Grimms arbeid i Tyskland og N.F.S. Grundtvigs i Skandinavia. Tolkien supplerte det sparsomme gammelengelske materialet med norrønt og til dels finsk stoff, men en stadig større del av «legendariet» ble ting han selv hadde diktet.

Fram til midt på 1930-tallet skrev han en rekke ulike varianter av stoff som senere ble gitt ut i Silmarillion. Noen elementer herfra brukte han i en fortelling han fortalte til barna sine fra ca. 1930. Ved en serie tilfeldigheter ble denne fortellingen i 1937 utgitt som Hobbiten, som ble en moderat suksess. Forlaget bad Tolkien skrive en oppfølger, noe han sa seg villig til. Resultatet forelå ikke før sytten år senere, i form av den nitid gjennomarbeidede og langt mer storslagne Ringenes herre, som i større grad enn Hobbiten dro veksler på Silmarillion-stoffet, men var skrevet i en mye mer tilgjengelig stil enn dette.

Tolkien arbeidet videre med Silmarillion-stoffet til sin død, men klarte ikke å lage en helhetlig bok av det. Den utgitte versjonen ble sammenstilt av sønnen Christopher, som viet en stor del av sitt liv til å redigere og utgi farens etterlatte skrifter.

Preg og appell

Hobbiten, Ringenes herre og Silmarillion foregår i vår egen verden, men i en fjern, mytisk fortid, hvor det finnes andre tenkende vesener enn i dag. Noen av disse var kjent fra folketroen, som alver og dverger. Hobbiter, en type småvokste og jordnære mennesker, og enter, tre-liknende voktere av gamle skoger, var to han selv fant opp.

Hobbiten handler om hvordan hobbiten Bilbo blir narret ut på en farlig ferd av trollmannen Gandalv og tretten dverger for å røve dvergenes skatt tilbake fra dragen Smaug. I Ringenes herre blir det klart at en magisk ring Bilbo kom over på sin reise faktisk er Den ene ringen, smidd av den onde Sauron, Mørkets fyrste, for lenge, lenge siden. Sauron truer med å legge hele verden under sitt redselsvelde, og vil helt sikkert lykkes om han får Ringen tilbake. Bilbos arving Frodo tar på seg det nærmest håpløse oppdraget å ødelegge Ringen midt i Mordor, Saurons skrekkelige rike. Et brorskap med deltakere fra andre frie folk blir dannet for å hjelpe ham, men splittes på grunn av svik. En stor del av boka går med til å skildre Frodos lidelsesfulle ferd til Mordor. På reisen tas blant annet fristelses- og nåde-tematikk opp på ulike måter. Andre deler av boka beskriver krigen mot Sauron og forræderen Sarumann, og den rollen andre medlemmer av brorskapet spilte i denne krigen.

Tolkiens bøker, og spesielt Ringenes herre, har over tid vist seg å ha en sterk appell til store lesergrupper. Forfatteren selv benektet at han hadde skrevet Ringenes herre for å viderebringe et bestemt «budskap». Samtidig mente han at menneskets dikterevne, som han trodde var gudgitt, ville avspeile evige sannheter dersom den ble brukt riktig. En rekke kommentatorer har ment at bøkenes appell delvis skyldes at de formidler tydelige etiske verdier satt inn i en ramme leserne ikke opplever som forkynnende. Det er videre pekt på at mange lesere kan finne bøkenes anti-industrialisme og maktkritikk tiltrekkende, og kjenne seg igjen i deres gjennomførte småfolksperspektiv. Helt klart er det at atskillige lesere er blitt fascinert av at Midgard, den verdenen som skildres, er nøye utpenslet med språk, skriftsystemer, historie og så videre, slik at den kan utforskes uavhengig av handlingen i bøkene.

Innflytelse

Gandalf
Ian McKellen i rollen som trollmannen Gandalf i den første av Peter Jacksons Ringenes Herre-filmer, Ringens brorskap.
Gandalf
Av /NTB Scanpix.

Forfatterskapet har hatt stor breddevirkning. Det har sterkt påvirket deler av populærkulturen, spesielt fantasy-genren innen litteratur og spill, men har også glidd inn som et mer generelt kulturelt referansepunkt. Det har vært gjenstand for økende akademisk interesse siden 1960-tallet, slik at «Tolkienstudier» i dag er et felt med egne faglige tidsskrifter og konferanser. Tolkienforeninger finnes i mange land, inkludert Norge.

Ringenes herre og Hobbiten er dramatisert og filmatisert flere ganger. Peter Jacksons filmtrilogi fra 2001 til 2003 er den bearbeidelsen av Ringenes herre som klart har hatt størst gjennomslag.

Verker i utvalg (kronologisk)

  • «Beowulf: The Monsters and the Critics», 1936.
  • The Hobbit (1937, norsk utgave Hobbiten, bokmål 1997, nynorsk 2008). London: Allen & Unwin.
  • Farmer Giles of Ham (1949, norsk utgave Eigil Bonde fra Heim 1980). London: Allen & Unwin.
  • The Lord of the Rings (1954–1955, norsk utgave Ringenes herre (bokmål 1999), Ringdrotten (nynorsk 2006)). London: Allen & Unwin.
  • The Adventures of Tom Bombadil (1962). London: Allen & Unwin.
  • Tree and Leaf (1964, 2. utgave 1988, norsk utgave Trær og blader 1995). London: Allen & Unwin.
  • Smith of Wootton Major (1967, norsk utgave Volund Smed fra Store Skauby 1995). London: Allen & Unwin.

Posthumt utgitt

  • The Silmarillion (1977, norsk utgave Silmarillion 1994). London: Allen & Unwin.
  • Unfinished Tales of Númenor and Middle-earth (1980, redigert av Christopher Tolkien. Norsk utgave, Ufullendte fortellinger om Númenor og Midgard). London: Allen & Unwin.
  • The Letters of J.R.R. Tolkien (1981, redigert av Humphrey Carpenter). London: Allen & Unwin.
  • Mr. Bliss (1982, norsk utgave, Herr Lykke 2008). London: Allen & Unwin.
  • The History of Middle-earth i tolv bind (1983–1996, redigert av Christopher Tolkien). London: Allen & Unwin; Hunwin Hyman; HarperCollins.
  • The Monsters and the Critics and Other Essays (1983, redigert av Christopher Tolkien). London: Allen & Unwin.
  • Roverandom (1997, norsk utgave Rundtomrask, 1998). London: HarperCollins.
  • The Children of Húrin (2007, redigert av Christopher Tolkien. Norsk utgave Húrins barn 2007). London: HarperCollins.
  • Beren and Lúthien (2017, redigert av Christopher Tolkien). London: HarperCollins.
  • The Fall of Gondolin (2018, redigert av Christopher Tolkien). London: HarperCollins.
  • The Nature of Middle-earth (2021, redigert av Carl F. Hostetter). London: HarperCollins.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Agøy, Nils Ivar (2003). Mytenes mann: J.R.R. Tolkien og hans forfatterskap. Oslo: Tiden.
  • Carpenter, Humphrey (2000). J.R.R. Tolkien: En biografi. Oslo: Tiden.
  • Flieger, Verlyn (1983, 2. utgave 2002). Splintered Light: Language and Logos in Tolkien’s World. Grand Rapids, MI: Eerdmans.
  • Hammond, Wayne G. & Christina Scull (2006, flere senere utgaver): The J.R.R. Tolkien Companion and Guide. London: HarperCollins.
  • Shippey, Tom A. (1981, 3. utgave 2005). The Road to Middle-earth. London: Allen & Unwin; HarperCollins.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg