Jawaharlal Nehru, indisk politiker. Sønn av politikeren Motilal Nehru, som 1928 forfattet utkast til en Dominion-forfatning for India. Utdannet i Harrow og Cambridge. Han var sterkt preget av sitt aristokratiske oppvekstmiljø, og av britisk kultur og akademisk radikalisme; kom også tidlig under marxistisk påvirkning. Sluttet seg som ung til Gandhi, og var nært knyttet til ham, tross forskjell på mange punkter i livssyn og meninger.

Nehru ble generalsekretær i Kongresspartiet 1923 og etterfulgte faren som partiformann 1929. Under frigjøringskampen fengslet flere ganger, til sammen i ni år. Nehru ble 1947 den første statsminister i det selvstendige India, og hadde stillingen til sin død, delvis ledet han også utenriks- og forsvarsdepartementene. Han forsøkte å innta en formidlende stilling mellom øst og vest, og fastholdt Indias alliansefrie stilling.

Kashmirkonflikten preget hans politikk overfor Pakistan; hans familie stammet fra Kashmir, og han kunne ikke godta grensedragning ut fra religion. I innenrikspolitikk og sosiale spørsmål kjempet han på to fronter: mot kommunister og reaksjonære hinduer. Nehru gikk av som partiformann 1954. Han fikk stor betydning for fremveksten av det moderne India gjennom sin ledelse av parti og regjering; det lyktes ham å legge et sikkert grunnlag for et parlamentarisk styre og en sterk administrasjon. Han skrev bl.a. Autobiography (1936), Discovery of India (1946), Independence and After (1950), Verdens historie (4 bd., norsk utg. 1967–68).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.