Jawaharlal Nehru, indisk politiker. Han var sønn av politikeren Motilal Nehru (1861–1931), som 1928 forfattet utkast til en Dominion-forfatning for India. Nehru var utdannet i Harrow og Cambridge. Han var sterkt preget av sitt aristokratiske oppvekstmiljø, og av britisk kultur og akademisk radikalisme; han kom også tidlig under marxistisk påvirkning. Han sluttet seg som ung til Gandhi, og var nært knyttet til ham, tross forskjell på mange punkter i livssyn og meninger.

Nehru ble generalsekretær i Kongresspartiet  1923 og etterfulgte faren som partiformann 1929. Under frigjøringskampen ble han fengslet flere ganger, til sammen i ni år. Nehru ble 1947 den første statsminister i det selvstendige India, og hadde stillingen til sin død, delvis ledet han også utenriks- og forsvarsdepartementene. Han forsøkte å innta en formidlende stilling mellom øst og vest, og fastholdt Indias alliansefrie stilling.

Kashmirkonflikten preget hans politikk overfor Pakistan; hans familie stammet fra Kashmir, og han kunne ikke godta grensedragning ut fra religion. I innenrikspolitikk og sosiale spørsmål kjempet han på to fronter: mot kommunister og reaksjonære hinduer. Nehru gikk av som partiformann 1954. Han fikk stor betydning for fremveksten av det moderne India gjennom sin ledelse av parti og regjering; det lyktes ham å legge et sikkert grunnlag for et parlamentarisk styre og en sterk administrasjon. Jawaharlal Nehru skrev blant annet Autobiography (1936), Discovery of India (1946), Independence and After (1950), Verdens historie (4 bd., norsk utg. 1967–68).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.