Tennis, innendørs eller utendørs ballspill med strenget racket, man slår ballen frem og tilbake over et nett på tvers av en rektangulær bane. Spilles single begge kjønn (en mot en), double begge kjønn (to mot to) eller mixed double (en mann og en kvinne per lag). Ballen skal returneres direkte (volley) eller etter én sprett. Moderne tennis oppstod i Storbritannia i 1870-årene, opprinnelig kalt lawn-tennis ('plentennis') da det ble spilt på gress. Nå er tennis en av verdens mest utbredte idretter med noen av de best betalte idrettsutøvere.

Tennisracketen er en oval ramme med håndtak, over rammen er spent et strenget nett. Den var opprinnelig av tre, senere metall eller kunststoff. Slagflatens største lengde og bredde skal være henholdsvis 39,4 og 29,2 cm, racketens totale lengde høyst 73,7 cm og bredde høyst 31,8 cm. Vekten er vanligvis litt under 400 g. Ballen er en hvit eller gul filtkledd gummiball med vekt 56–59,4 g og diameter 6,35–6,67 cm.

Banelengden er 23,77 m og banebredden 8,23 m i single og 10,97 m i double. Nettet deler banen i to like deler og er 91,4 cm høyt på midten. Det stiger gradvis mot kantene, hvor det er festet til to 107 cm høye nettstolper plassert 91,4 cm utenfor sidelinjene. Banedekket er gress, grus, gummiasfalt eller kunststoff, på innendørs baner tre eller kunststoff. Hver banehalvdel er delt i tre felter, hvor de to nærmest nettet er serveruter hvor serven skal lande. Den bakerste tverrlinjen (grunnlinjen) er opptil 10 cm bred, de andre linjene opptil 5 cm brede. På mange baner er det to sett sidelinjer, hvor de ytterste benyttes i double og de innerste i single. Alle linjer regnes som en del av banen eller feltet de avgrenser. Rundt banen skal det være ekstra spillerom, i større turneringer minst 6,4 m bak grunnlinjene og minst 3,7 m utenfor sidelinjene.

En ballveksling starter ved en serve av den ene spilleren. Han står bak egen grunnlinje på den ene siden, kaster ballen over hodet og slår den diagonalt over nettet og ned i mottakerens serverute på den andre siden. Det er forbudt å tråkke på eller over grunnlinjen før ballen er truffet (fotfeil). Mislykkes serven har han rett til ytterligere en serve, men etter to mislykkede forsøk (dobbeltfeil) taper han ballvekslingen. Berører ballen nettet (let), men faller ned i riktig serverute, får spilleren alltid en ekstra serve. En nettdommer bedømmer let. Serven skifter side for hvert game gjennom hele kampen. Etter første game og deretter for annethvert game skifter man dessuten banehalvdel. I double skifter lagene server for hvert nytt game de skal serve, det samme gjelder servemottaker.

Hvis motspilleren ikke klarer å returnere serven («serveess») får serveren poeng. Han server deretter på nytt, men mot motspillerens andre serverute. Ved vellykket serveretur fortsetter ballvekslingen til en spiller ikke klarer å returnere, returnerer etter mer enn ett sprett, berører nettet med kropp eller racket, treffes av ballen, slår ballen på volley før den har passert nettet, eller returballen treffer nettet eller faller ned utenfor motsatt banehalvdel. Motspilleren vinner da ballvekslingen. Linjedommere avgjør om en ball treffer linjen og dermed er vellykket for avsenderen. En hoveddommer leder kampen fra en høy stol rett utenfor nettet ved den ene sidelinjen.

I en tenniskamp regnes resultatet i game og sett. I herrekamper er det fem eller tre sett, i kvinnekamper tre sett. Kampen vinnes av den som først vinner tre eller to sett. Settene består av game som tellende enheter, og et game vinnes ved å vinne fire ballvekslinger (baller) før motspilleren har vunnet tre. Poengene telles etter et gammelt system av uklar opprinnelse, det samme som i real tennis: en ball vunnet er 15 poeng, to baller 30 poeng, tre baller 40 poeng og fire baller game. 0 poeng benevnes love, antagelig en forvanskning av det franske ordet l'oeuf ('egget'). Når spillerne har vunnet én eller to baller hver, benevnes stillingen henholdsvis à 15 og à 30. Har begge vunnet tre baller, er stillingen à 40 eller deuce [djus], og en spiller må vinne to baller på rad for å vinne gamet. Etter én vunnet ball betegnes dette «fordel» til vedkommende spiller. Neste ball avgjør om det blir deuce på ny eller game til spilleren med fordel.

Et sett vinnes av den som først vinner seks game uten at motspilleren har flere enn fire. Blir settstillingen 5–5, fortsatte tidligere settet til en spiller hadde to game i overvekt. Dette praktiseres fremdeles i avgjørende sett i femsetts-kamper, men for å hindre altfor langvarige sett ble det i 1970 lansert et spesielt game (tie-break) på settstillingen 6–6. I tie-break gir hver vunnet ball ett poeng, og serven skifter etter første poeng og deretter for annethvert poeng. Den som først får 7 poeng og samtidig har to poengs overvekt, vinner tie-break-gamet og således settet 7–6. Oppstår poengstillingen 6–6 i et tie-break, fortsetter spillet til en spiller har to poengs overvekt.

Tennis er antagelig utviklet fra det franske middelalderspillet jeu de paume, som er videreført i form av real tennis. Moderne tennis regnes å ha blitt lansert i 1873 av briten Walter C. Wingfield, som året etter patenterte spillet under navnet sphairistiké (etter et gammelt gresk spill) året etter, bl.a. med en bane formet som et timeglass. Spillet ble etter hvert kalt lawn-tennis fordi det ble spilt på gressplener. I 1877 ble den første turneringen i Wimbledon ved London arrangert, og under britenes initiativ ble etter hvert ballens og racketens form og størrelse, netthøyden og slagrepertoaret stadig forandret. Spillet ble samtidig spredt til andre land, først USA.

Det internasjonale tennisforbundet, International Lawn Tennis Federation, ble stiftet i 1913, fra 1977 under navnet International Tennis Federation (ITF). Det har hovedsete i London og (per 2006) over 200 medlemsland. I 1920-årene ble profesjonell tennis organisert i USA og trakk etter hvert til seg de beste amatørspillerne. Profesjonelle spillerorganisasjoner er nå Association of Tennis Professionals (ATP, stiftet 1972) for menn og Women's Tennis Association (WTA) for kvinner. I 1968 åpnet ITF de store turneringene for profesjonelle spillere, som i 1988 også fikk innpass i OL.

De fire viktigste turneringene er Wimbledon-turneringen på gress fra 1877 (kvinner 1884), det amerikanske mesterskapet (US Open) fra 1881 (kvinner 1887), det franske mesterskapet (Roland Garros) på grus fra 1891 (bare franske spillere til 1925) og det australske mesterskapet fra 1905. Det amerikanske og australske mesterskapet går på «harde» baner. Etter at profesjonelle spillere fikk delta fra 1968, kalles turneringene åpne. Seier i alle fire turneringer samme sesong betegnes som tennisens grand slam (storeslem). I 1900 ble den første Davis Cup arrangert, en utendørs konkurranse mellom nasjonslag. Tilsvarende turnering for kvinnelag er Fed Cup (tidl. Federation Cup) fra 1963. Hopman Cup i Australia er en årlig konkurranse for blandede lag. Innendørs har europeiske King's Cup for nasjonslag vært en viktig konkurranse.

ATP og WTA har årlige turneringsserier med konkurranser over hele verden på ulike nivåer. På grunnlag av resultatene rangeres spillerne fortløpende, og rankingen bestemmer hvem som får delta i de største turneringene, eventuelt seedet. ITF arrangerer også turneringsserier for spillere på lavere nivåer, både for menn og kvinner. Ved årsslutt møtes de åtte beste herrespillerne til kamp om mestertittelen både i single og double. Turneringen het opprinnelig (1970–89) Grand Prix Masters og ble arrangert av ITF. Fra 1990 drev ATP sitt Tour World Championship og ITF tilsvarende Grand Slam Cup, men fra 2000 samarbeider ATP og ITF om Tennis Masters Cup. WTA arrangerer på samme måte WTA Tour Championships. Tennis var olympisk idrett 1896–1924 og er det på ny fra og med 1988.

I Norge forekom tennis som mosjonsidrett allerede i slutten av 1870-årene, og de første klubbene ble dannet i 1888, Christiansands Lawn-Tennis Klub og tennisavdelingen i Christiania Footballclub. Norges Tennisforbund ble stiftet i 1909 og har ca. 22 000 medlemmer (per 2004). NM utendørs er arrangert fra 1910 for begge kjønn, fra 1927 har også NM innendørs vært arrangert, i tillegg til lag-NM med seriespill i flere divisjoner. Riksanlegget for tennis ligger på Hasle i Oslo.

Molla Bjurstedt tok OL-bronse i single i OL 1912, vant mange amerikanske mesterskap og nådde finalen i Wimbledon 1922, men norske spillere har ellers i liten grad hevdet seg i internasjonal topptennis.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.