Den prøyssiske sjuårskrig

Den prøyssiske sjuårskrig, også kjent som den tredje schlesiske krig, var krigen som i årene 1756–1763 ble ført mellom Preussen og Storbritannia–Hannover på den ene siden og Østerrike, Det tysk-romerske rike, Frankrike, Russland og Sverige på den andre.

Bakgrunn

Østerrike hadde etter den østerrikske arvefølgekrig i 1740–1748 nærmet seg til Frankrike mot Preussen, som til gjengjeld sluttet Westminsterkonvensjonen med Storbritannia i 1756. Russland, Frankrike og Østerrike forberedte da krig mot Preussen, men Fredrik den store av Preussen kom dem i forkjøpet og rykket i august 1756 inn i Sachsen.

Krigshandlingene

Preussen sto først alene mot stor overmakt, da Storbritannia de to første årene ytte lite hjelp. Den britisk-hannoveranske hæren ble slått i 1757, og britene inngikk en overenskomst med Frankrike om å oppløse hæren. Men Fredrik jaget franskmennene og den tyske forbundshæren på flukt. Krigen ble deretter ført med vekslende hell, idet Fredriks overlegne feltherreevner og den økende britiske hjelpen i William Pitt den eldres statsministertid på den ene siden og den tallmessige overlegenhet i fiendehærene på den andre siden skapte balanse.

Etter Pitts fall ble stillingen alvorlig for Preussen, som ble reddet da Elisabet av Russland døde i 1762, og Peter 3 overraskende sluttet fred og forbund. Fred med de andre motstanderne fulgte, til sist med Østerrike i 1763.

Resultater

Freden medførte ikke større forandringer innen det tyske rike.

For Storbritannia var kolonikrigen med Frankrike til sjøs, i India, Vestindia og Canada det viktigste, og denne siden av sjuårskrigen fikk de største virkningene. Det franske håpet om et kolonirike i India ble endelig knust. Storbritannia fikk Canada, Senegal, noen karibiske øyer og Louisiana øst for Mississippi fra Frankrike, dessuten Florida fra Spania.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (1)

skrev Halvor Bothner-By

Denne ”aller første verdenskrig” fikk følger også for Danmark-Norge, idet en stor hær- og flåtestyrke måtte forlegges ved syd-grensen som nøytralitetsvakt i årene 1758-1762. Fra Norge dreide det seg om opp mot 20 000 utskrevne soldater. Mønstringruller for disse kan finnes i det norske Riksarkivet. Forfatteren Alf R Bjercke har utgitt en bok spesielt om det 2. Søndenfjelske Dragonregiment som deltok (”De dansk-norske dragonregimenters rolle under den nordeuropeiske krise 1758-1762” ). Han anslår at et betydelig antall soldater omkom i sykdom under dårlige innkvarteringsforhold på gamle linjeskip.Grunnen til denne nøytralitetsvakten var en trussel fra grev Peter Ulrich av Holstein, den senere Peter 3 av Russland. Han mente at hans far hadde vært utålelig behandlet av den dansk-norske kongen og ivret for at Danmark skulle innlemmes i grevskapet Holstein, mens Norge skulle gis til Russland. Men russiske tropper var ikke til å se, inntil noen fortropp-speidere dukket opp i begynnelse av 1762. De forsvant imidlertid plutselig, og snart ble årsaken klarlagt. Da greven kom på tronen som Peter 3 ved tsarinne Elisabets død 1762, gjennomførte hans hustru Katharina den Store statskupp mot sin mann og sperret ham inne i fengsel, der han senere døde. Dermed forsvant interessen i den russiske leir for å erobre Danmark-Norge.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg