skotsk-gælisk

Skotsk-gælisk, ofte bare gælisk, er et språk som hører til den keltiske språkgrenen av den indoeuropeiske språkfamilien. Det blir talt av ca. 57 000 (2011) i Skottland, hovedsakelig på Hebridene og langs vest- og nordkysten av det skotske høylandet. Det er nært beslektet med irsk og det utdødde mansk, og sammenfattes med disse i en gælisk språkgruppe innen keltisk.

Faktaboks

etymologi:

sammensetning av skotsk og gælisk

også kjent som:

Gàidhlig (skotsk-gælisk), Scottish Gaelic (engelsk)

I 2011 oppga 57 000 personer at de hadde gælisk som morsmål eller snakket det på et tilsvarende godt nivå (nivå L1 og L2). 87 000 personer i Skottland oppga at de hadde noe kjennskap til skotsk-gælisk.

Språket har utviklet seg fra det gammelirske språket til de irske innvandrerne som kom til Skottland fra 200-tallet evt. og utover. Fra 1300-tallet regnes det som egen dialekt og ble eget skriftspråk fra 1600-tallet. Den viktigste forskjellen mellom skotsk-gælisk og irsk er formsystemet, særlig verbalbøyningen, som er blitt noe enklere i skotsk-gælisk. Skotsk-gælisk er spesielt rikt på vokal- og konsonantfonemer. I skotsk-gælisk finnes norrøne lånord fra tiden med vikingbygder på øyene og fastlandet.

Lokalt er skotsk-gælisk undervisningsspråk i de lavere klasser. Det brukes også noe i presse og kringkasting.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg