Skotsk-gælisk, ofte bare gælisk, språk som hører til den keltiske språkgrenen i den indoeuropeiske språkfamilien. Det blir talt av ca. 70 000 (2005) i Skottland, hovedsakelig på Hebridene og langs vest- og nordkysten av det skotske høylandet. Det er nært beslektet med irsk og det utdødde mansk og sammenfattes med disse i en gælisk språkgruppe innen keltisk.

Språket har utviklet seg fra det gammelirske språket til de irske innvandrerne som kom til Skottland fra 200-tallet e.Kr. og utover. Fra 1300-tallet regnes det som egen dialekt og ble eget skriftspråk fra 1600-tallet. Den viktigste forskjellen mellom skotsk-gælisk og irsk er formsystemet, særlig verbalbøyningen, som er blitt noe enklere i skotsk-gælisk. Skotsk-gælisk er spesielt rikt på vokal- og konsonantfonemer. I skotsk-gælisk finnes norrøne lånord fra tiden med vikingbygder på øyene og fastlandet. Lokalt er skotsk-gælisk undervisningsspråk i de lavere klasser. Det brukes også noe i presse og kringkasting.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.