Skotsk-gælisk, ofte bare gælisk, språk som hører til den keltiske språkgrenen i den indoeuropeiske språkfamilien. Det blir talt av ca. 70 000 (2005) i Skottland, hovedsakelig på Hebridene og langs vest- og nordkysten av det skotske høylandet. Det er nært beslektet med irsk og det utdødde mansk og sammenfattes med disse i en gælisk språkgruppe innen keltisk.

Språket har utviklet seg fra det gammelirske språket til de irske innvandrerne som kom til Skottland fra 200-tallet e.Kr. og utover. Fra 1300-tallet regnes det som egen dialekt og ble eget skriftspråk fra 1600-tallet. Den viktigste forskjellen mellom skotsk-gælisk og irsk er formsystemet, særlig verbalbøyningen, som er blitt noe enklere i skotsk-gælisk. Skotsk-gælisk er spesielt rikt på vokal- og konsonantfonemer. I skotsk-gælisk finnes norrøne lånord fra tiden med vikingbygder på øyene og fastlandet. Lokalt er skotsk-gælisk undervisningsspråk i de lavere klasser. Det brukes også noe i presse og kringkasting.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.