Faktaboks

skotsk-gælisk

Gàidhlig (skotsk-gælisk), Scottish Gaelic (engelsk)

Etymologi

sammensetning av skotsk og gælisk

Språkkoder
gd, gla (GD, GLA)
ISO-639:3
gla

Skotsk-gælisk, ofte bare kalt gælisk, er et språk som hører til den keltiske språkgrenen av den indoeuropeiske språkfamilien. Det blir talt av ca. 57 000 (2011) i Skottland, hovedsakelig på Hebridene og langs vest- og nordkysten av det skotske høylandet.

Det er nært beslektet med irsk og det utdødde mansk, og sammenfattes med disse i en gælisk språkgruppe innen keltisk.

Bruk

I 2011 oppga 57 000 personer at de hadde gælisk som morsmål eller snakket det på et tilsvarende godt nivå (nivå L1 og L2). 87 000 personer i Skottland oppga at de hadde noe kjennskap til skotsk-gælisk.

Tidligere ble gælisk talt over hele Skottland, og språket var del av et dialektkontinuum som strakte seg til det sørlige Irland. I dag står språket sterkest i De ytre hebridene (Na h-Eileanan Siar), der omkring halvparten av befolkningen er gælisktalende. Det finnes ikke lenger enspråklige gælisktalende.

Fra 1985 har BBC et gæliskspråklig tilbud som er basert i Stornoway og heter Radio nan Gàidheal. Kanalen er tilgjengelig i hele Skottland og sender nyheter i tillegg til ulike underholdningsprogrammer.

Lokalt er skotsk-gælisk undervisningsspråk i lavere skoleklasser. Det brukes også noe i presse og kringkasting. Bòrd na Gàidhlig ble opprettet i 2006 som del av Skottlands regjering (Riaghaltas na h-Alba) for å støtte bruken av språket og særlig for å implementere Gaelic Language Act fra 2005 som var ment å sikre et juridisk rammeverk for bruken av språket i offentlig sektor (jamfør Welsh Language Act 1993).

Utvikling

Språket har utviklet seg fra det gammelirske språket til de irske innvandrerne som kom til Skottland fra 200-tallet evt. og utover. Fra 1300-tallet regnes det som egen dialekt, og det ble eget skriftspråk fra 1600-tallet.

Den viktigste forskjellen mellom skotsk-gælisk og irsk er formsystemet, særlig verbbøyningen, som er blitt noe enklere i skotsk-gælisk. Skotsk-gælisk er spesielt rikt på vokal- og konsonant-fonemer. I medial og final posisjon finner vi preaspirasjon (jamfør islandsk).

Norrøne lånord

I skotsk-gælisk finnes norrøne lånord fra tiden med vikingbygder på øyene og fastlandet. Det finnes en rekke personnavn med norrønt opphav. Blant disse kan nevnes Tormod [tɔrɔməd] fra norrønt Þórmundr (ikke Þórmóðr), Ìomhar (fra Ívarr) og Torcuil(fra Þórkell, Þórketill). Svært mange stedsnavn i det skotske høylandet har norrønt opphav. Et eksempel er øya der den kjente skotsk-gæliske poeten Somhairle MacGill-Eain (1911-96) vokste opp. Denne heter Rathairsair på skotsk-gælisk og Raasay på engelsk, fra norrønt Hrossey 'Hest-øy'eller Rásey 'Rådyrs-øy'. Et annet interessant eksempel er An t-Òban (engelsk Oban) i Argyll og An t-Òb på øya Harris i de ytre Hebridene. Begge stedsnavnene kommer fra det norrøne hóp 'vik', 'bukt', men har fått ulik behandling i de ulike dialektene. Fonemet /h/ i innlyd var nemlig fremmed i skotsk-gælisk, med unntak for visse grammatiske kontekster, og den norrøne /h/ ble derfor enten utelatt (An t-Òban) eller tolket som lenisjonsproduktet av /t/ (An t-Òb) etter bestemt artikkel i hankjønn. Dette kan vi se av formen stedsnavnet antar etter f. eks preposisjonen gun i setningene Fàilte gun Òbain 'velkommen til Òban' og Fàilte gun t-Òb ' velkommen til Tòb'. Det andre eksempelet antyder en tolkning av norrønt hóp som *Thòb (altså med lenisjon). Dette kunne så restitueres til Tòb (restituert /t/). Den moderne ortografien tar imidlertid ikke hensyn til nytolkningen.

Nova Scotia

Skotsk-gælisk ble brakt til Nova Scotia i det østlige Canada sent på 1700-tallet (1773) og har blitt talt ved Kapp Breton og i Nova Scotia frem til i dag. Dialekten her betegnes som kanadisk gælisk (A' Ghàidhlig Chanadach eller Gàidhlig Cheap Bhreatainn). Dialekten er svært truet.

Skotsk-gæliske dialekter

Norske bidrag til gælisk dialektforskning har vært avgjørende. De norske forskerne Carl Hjalmar Borgstrøm (1909–1986) og Magne Oftedal (1921–1985) kartla gæliske dialekter slik de ble talt på 1900-tallet. Disse ble publisert i flere bind i Gaelic Dialects of Scotland (volum 1–3), utgitt som supplementsbind i Norsk tidsskrift for Sprogvidenskap.

Borgstrøm gjorde det klart at det viktigste dialektskillet i de ytre Hebridene går på øya Lewis og Harris (Leòdhas agus na Hearadh).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bauer, Michael. 2011. Blas na Gàidhlig. The Practical Guide to Gaelic Pronunciation (Glasgow: Akerbeltz).
  • Borgstrøm, Carl Hjalmar. 1937. The dialect of Barra in the Outer Hebrides, i: Norsk Tidsskrift for Sprogvidenskap (8)
  • Borgstrøm, Carl Hjalmar. 1940. A linguistic survey of the Gaelic dialects of Scotland. The dialects of the Outer Hebrides (Oslo: Oslo University Press).
  • Borgstrøm, Carl Hjalmar. 1941. A linguistic survey of the Gaelic dialects of Scotland. The dialects of Skye and Ross-shire (Oslo: Oslo University Press)
  • Dorian, Nancy. 1978. East Sutherland Gaelic: the dialect of the Brora, Golspie, and Embo fishing communities. (Dublin: Dublin Institute for Advanced Studies).
  • Oftedal, Magne. 1956. The Gaelic of Leurbost (Oslo: Oslo University Press)

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg