BTS
Popmusikken er global, noe sjangeren k-pop er et eksempel på. Betegnelsen brukes om en spesifikk sjanger dansbar pop fra Sør-Korea samt om hele subkulturen rundt denne musikken, med særegne danser, kleskoder, sjargong, fankultur og skjønnhetsidealer. K-pop gruppa BTS ble regnet blant verdens største popstjerner i 2021.
BTS
Av /Shutterstock/NTB.

Popmusikk er en sjanger innen populærmusikken. Dagens popmusikk omfavner elementer fra flere musikkstiler, for eksempel boyband, EDM, hiphop og R&B. Popmusikk er preget av tilgjengelighet og bred appell. For eksempel har popsanger oftest enkel harmonikk, og standardisert form og lengde.

Faktaboks

Etymologi
av engelsk pop music

Fordi popmusikk kan inneholde mange ulike musikalske stilarter er det nesten umulig å tydelig avgrense sjangeren. Betegnelsen brukes like fullt aktivt i dagligtale, om artister som markedsføres mot et bredt publikum. Popmusikk karakteriseres altså like mye av faktorer som store salgstall og bredt nedslagsfelt som av rent musikalske elementer.

Popmusikk er en integrert del av den kommersielle populærkulturen forøvrig, og popartister har ofte en tydelig tilstedeværelse på andre kulturelle arenaer som for eksempel reklame, mote og film. Popmusikk omtales mye i massemedier. Dette har ført til at kjendisstatus står sentralt i sjangeren, og de mest populære popartistene kan bli store verdensstjerner.

Betydningen av begrepet popmusikk har endret seg over tid. Ordet «pop» ble først brukt om musikk mot slutten av 1920-tallet, da for å beskrive musikk med høy popularitet. Begrepet popmusikk ble tatt i bruk av amerikansk musikkpresse på 1950-tallet som en fellesbetegnelse på all aktuell underholdningsmusikk, for eksempel country, rhythm and blues og rock'n'roll. Artister med høy popularitet i denne perioden var blant andre Chuck Berry, Eddie Cochran og Elvis Presley, alle forbundet med rock'n'roll. I løpet av 1960-tallet fikk popmusikk en mer selvstendig og snevrere betydning, og sjangeren ble etter hvert betegnet som en motsetning til rock.

Avgrensing og kjennetegn

Chuck Berry

På 1950-tallet ble «pop» brukt om all musikk som var populær, blant annet musikken tilChuck Berry. I løpet av 1960-tallet fikk pop en mer selvstendig og snevrere betydning, og sjangeren ble etter hvert betegnet som en motsetning til rock.

Av /NTB Scanpix ※.

Det vil alltid være uenighet om hvilke artister og hvilken musikk som skal plasserer i de forskjellige sjangrer. Likevel eksisterer det forestillinger og noen ganger fordommer om hva som skiller ulike musikkformer fra hverandre. Popmusikken oppfattes som kommersiell, flyktig og lettere tilgjengelig, samt først og fremst drevet av kommersielle interesser. Popmusikken er profesjonelt produsert og markedsført av plateselskaper, radiostasjoner og konsertarrangører, snarere enn skapt «nedenifra», fra aktivistiske eller politiske initiativ. Mens sjangre som rock og hiphop i større grad henvender seg til en subkultur med en spesiell ideologi skal popmusikken appellere bredt. Den legger også større vekt på å vise godt håndverk snarere enn formelle kunstneriske kvaliteter.

Popmusikken inneholder sjelden politiske eller samfunnsmessige temaer, og fokuserer oftere på personlige opplevelser, nostalgi, kjærlighet, sex og romantikk.

Musikalske særtrekk

Den vanligste formen i popmusikken er en sang på rundt to og en halv til tre minutter, med en jevn rytme. Strukturen bygger på veksling mellom vers, refreng og eventuelt en bridge. Refrenget er gjerne utformet for å feste seg i hukommelsen. Andre varianter bygger på 32 takter med vekt på melodier og «hooks» og større melodiske og harmoniske kontraster mellom vers og refreng.

Harmonikken bygger generelt på klassisk europeisk tonalitet, ofte bygget rundt klisjeen II-V-I, eller en bluespåvirket harmonisering. Popmusikken bruker også rytmiske elementer som gjør musikken dansbar.

Fankultur

Fans av The Beatles i 1964

The Beatles oppnådde raskt en popularitet verden ikke hadde sett maken til. Singlene deres dominerte salgslistene, og de ble gjenstand for hysteri og persondyrkelse i en slik grad at de sluttet å gi konserter.

Festival

Livekonserter med spektakulære sceneshow er en viktig del av popmusikken.

Av /NRK P3.
Lisens: CC BY NC SA 2.0

Et kjennetegn ved popmusikken er vekten på idoldyrkelse. Popartister blir ofte framstilt med stereotypiske personligheter som det er enkelt for fansen å begjære eller identifisere seg med. Gjennom musikkhistorien har popmusikken skapt superstjerner som Madonna, Michael Jackson, Britney Spears, Lady Gaga, Beyoncé og Justin Bieber. Alle har gjennom musikk, videoer, konsertturneer med store sceneshow og andre opptredener i media skapt et image som har gitt dem mange lyttere, følgere og fans.

Fans er entusiastiske tilhengere som viser stor beundring og interesse for artisten de følger. De har ofte mye kunnskap om artistens musikk og biografi. Fansen danner klubber og nettverk som gir identitet og tilhørighet til medlemmene. Et eksempel er Taylor Swifts fans, som kaller seg «swifties» og Beyoncés fans, som kaller seg «the beehive».

Også grupper og band kan bli gjenstand for fandyrkelse. På 1990-tallet ble boyband svært populære, og kjente navn innen dette formatet inkluderer Backstreet Boys, Take That og Westlife. Boyband fikk en en fornyet interesse siden 2010 med blant andre One Direction og k-pop-grupper som BTS. Også jentegrupper som Spice Girls, Destiny's Child og Blackpink har fått mange fans.

Et av de første eksemplene på omfattende fandyrking var den såkalte «Beatlemania» på 1960-tallet. The Beatles ble raskt en av verdens mest suksessrike popgrupper. Singlene deres dominerte salgslistene, og de ble gjenstand for hysteri og persondyrkelse i en slik grad at de sluttet å gi konserter i 1966.

Teknologi

Frank Sinatra med mikrofon, ca. 1947
Bedre mikrofonteknologi som gjorde det mulig å balansere dynamikk og balanse under opptaket, ga sangere helt nye muligheter. Den såkalte «crooner»-stilen til blant andre Bing Crosby og Frank Sinatra var et direkte resultat av dette. Bildet viser Sinatra med en båndmikrofon fra Columbia Records i 1947.
Av /USA Library of Congress.

Popmusikken har utviklet seg i samspill med teknologien fra førtitallet og framover. Både teknologi for produksjonen og distribusjon har påvirket sjangeren.

Produksjon

Et eksempel er mikrofonen som fra 1930-tallet tillot en mer intim sangstil. Bedre mikrofonteknologi som gjorde det mulig å balansere dynamikk og balanse under opptaket, ga sangere helt nye muligheter. Den såkalte «crooner»-stilen til blant andre Bing Crosby og Frank Sinatra var et direkte resultat av dette.

Muligheten for flersporsopptak ble også viktig. Svenske ABBA fikk stor internasjonal suksess på 1970-tallet med musikk preget av omfattende arbeid i studio, og en tilnærming til arrangering og produksjon som utnyttet tidens nye musikk- og studioteknologi. Dette kjennetegnet også andre populære artister i perioden, som glamrockerne David Bowie og Elton John.

I de siste tiårene har digital sampling preget stilen, sammen med et elektronisk lydbilde. Mange DJer og produsenter har oppnådd stor suksess, inkludert The Chainsmokers, David Guetta, Calvin Harris og Skrillex. Blant artister fra Skandinavia med stor suksess finner vi svenske Avicii og Swedish House Mafia, samt norske Kygo.

Distribusjon

Take On Me

Den ikoniske musikkvideoen til «Take On Me», som blandet animasjon og film, hjalp a-ha på veien til internasjonal suksess. Det var gitt ut både en annen versjon av sangen og en annen musikkvideo før denne versjonen kom i 1985.

Take On Me
Av .

Singelplatene fikk tidlig stor betydning for formidling og spredning av popmusikken. De kunne markedsføres uavhengig av selve albumet, og ble brukt for å markedsføre artisten og musikken.

Fra 1980-tallet kom TV-kanaler som viste musikkvideoer. Disse ble gunstige formidlingskanaler for artister med visuell appell, og ble et avgjørende medium for de store popartistene på 1980-tallet. En av disse var Michael Jackson, som gjerne omtales som «kongen av pop». Albumet Thriller (1982) gjorde ham til en av verdens største superstjerner, og musikkvideoen med samme navn har blitt ikonisk.

Norske a-ha fikk enorm suksess internasjonalt med debutalbumet High and Low (1985) og hitlåten Take on Me (1985), der den iøynefallende musikkvideoen var et viktig element i suksessen.

Idag er strømmetjenestene den viktigste distribusjonskanalen for popmusikk.

Musikkindustri

Beyoncé i 2016

Popbransjen er en stor industri. Pop og r'n'b-artisten Beyoncé er blant USAs mest-tjenende kvinner.

Beyoncé i 2016
Av /NTB.

Popmusikken danner en viktig del av musikkindustrien. I denne industrien finner vi musikere, artister, komponister, produsenter og lydteknikere. I tillegg er det en rekke andre profesjonelle aktører som tjener penger på musikalske produkter. Dette kan være for eksempel talentspeidere, managere, jurister, musikkformidlere, journalister og musikkritikere. Med dagens formidling av musikk over internett har artister gjort seg mindre avhengige av de store plateselskapene og deres støtteapparat.

Dans

Billie Eilish

Den amerikanske popsangeren Billie Eilish slo gjennom i 2017 og ble på kort tid en av verdens mest populære.

Av .
Lisens: CC BY 2.0

Popmusikken er nært knyttet til dansetrender og klubbmusikk. Et eksempel fra 1960-tallet er Chubby Checker, som med The Twist (1960) og Let's Twist Again (1961) gav opphav til en omfattende twist-dansetrend. På 1970-tallet førte diskobølgen egne dansetrender meg seg. I 2012 fikk den koreanske rapperen Psy en verdenshit med Gangnam Style. De tilhørende dansetrinnene spredte seg til hele verden takket være musikkvideoen til sangen, som fortsatt er en av de mest sette på YouTube.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Holt, Fabian. 2007. Genre in Popular Music. Chicago: University of Chicago Press.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg