Vitenskap og forskning i Storbritannia

Artikkelstart

Den vitenskapelige tradisjonen i Storbritannia kan føres tilbake til den greske og arabiske lærdommen som nådde Europa på 1100-tallet. Utviklingen fulgte et europeisk mønster, selv om det etter hvert ble en viss forskjell mellom Storbritannia og land på kontinentet. Språket i middelalderen var latin, og den skolastiske tenkning dannet grunnlaget fra først av. Etter hvert ble den vitenskapelige virksomheten mindre knyttet til Kirken.

Da interessen for naturen fikk et sterkt oppsving på 1500- og 1600-tallet, førte det til en tilsvarende utvikling i den vitenskapelige virksomheten. Denne virksomheten omfattet humanistisk forskning i historie, filosofi, klassisk arkeologi, så vel som naturvitenskap og medisin.

Det første universitetet i Storbritannia ble opprettet i Oxford på slutten av 1100-tallet. Universitetenes oppgave var i første rekke å drive undervisning. Forskningen var en individuell beskjeftigelse, ofte avhengig av sponsorer som kunne finansiere virksomheten. I 1660 ble Royal Society opprettet, verdens første vitenskapsakademi. Dette ga forskerne et miljø å arbeide ut fra. De ble etter hvert mer selvstendige og mindre avhengige av vedtatte oppfatninger eller herskende fyrster og andre myndigheter.

Under og etter første verdenskrig ble det offentlige forskningsengasjementet betydelig utvidet, blant annet gjennom etableringen av tre forskningsråd for kanalisering av offentlig støtte til forskning: medisin (1913), naturvitenskap og industri (1915) og landbruk (1931)).

Under andre verdenskrig ble forskningen trukket inn i krigføringen og fikk et stort oppsving, særlig innenfor teknologi og nærliggende naturvitenskaper. Denne utviklingen har fortsatt etter krigen i enda større bredde. Utviklingen ble også sterkt påvirket av den store økningen i studenttallet. Ved siden av dette fortsatte utbyggingen av industriens forskningsvirksomhet og utviklingsvirksomhet, delvis i kontakt med den offentlig finansierte og organiserte forsvarsforskning, atomforskning, romforskning og transportforskning. Romforskningen og en del kostbare prosjekter på andre områder er trappet noe ned i de senere årene av økonomiske grunner.

Tradisjonelt har den humanistiske forskningen stått sterkt i Storbritannia ved siden av den naturvitenskapelige. I nær tilknytning til den naturvitenskapelige tradisjon har også den medisinske forskningen nådd et høyt nivå i Storbritannia. Det medisinske forskningsrådet har bidratt sterkt til dette, blant annet gjennom etablering av flere forskningsinstitutter.

Fra 1970-årene har Storbritannias satsing på forskning og teknologi ikke ekspandert så mye som i mange andre vestlige industriland, og forskningsutgiftene og utviklingsutgiftene som andel av bruttonasjonalproduktet gikk ned. Samtidig har myndighetene vært opptatt av å få til flere og bedre forskningsanvendelser. En førsteklasses britisk grunnforskning som oppnår mange nobelpriser har stått i en viss kontrast til en problematisk industriutvikling og teknologiutvikling. Også den sterke offentlige satsingen på forsvarsforskning er kommet under debatt.

Spesielt universitetene stagnerte i løpet av 1980- og 1990-årene, og en rekke stillinger ble inndratt. En omfattende og systematisk evaluering med vekt på forskningen har påvirket denne utviklingen i de senere årene. Tradisjonelt har de offentlige grunnbevilgningene til universitetene blitt kanalisert gjennom en egen komité (University Grant Committee), en relativt selvstendig og universitetsdominert komité. I 1989 ble denne komiteen omdannet til Higher Education Funding Council. Denne komiteen har en rekke representanter fra næringslivet og samfunnslivet. Viktigere er det kanskje at den har en mindre selvstendig stilling enn den tidligere komiteen.

Utdanningsdepartementet gir retningslinjer med hensyn til fordelingen av bevilgninger på institusjoner og disipliner. Fra 1995 finnes sju forskningsråd, som har en relativt selvstendig stilling. Av ideologiske grunner ble bevilgningene til samfunnsforskning redusert i 1980-årene. Ønsket om å stimulere forskningens bidrag til den generelle velferdsveksten i samfunnet bidro til at regjeringens sentrale organ på forskningsområdet (Office of Science and Technology) i 1990-årene ble flyttet til industridepartementet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg