Keltere

Keltere. De keltiske kjerneområdene (før år 400 fvt.) er markert med den mørkeste grønnfargen; kartet viser ekspansjonen frem til cirka år 200 fvt. I de innringede områdene er det fortsatt levende keltiske språksamfunn i dag.

Av /Store norske leksikon ※.

Keltere var en folkegruppe som levde i Europa i jernalderen og i romersk tid. Keltiske folk levde fra Anatolia i sørøst til De britiske øyene og Den iberiske halvøya i vest. Språkene deres tilhørte den indoeuropeiske språkgruppen. Det finnes fortsatt levende keltiske språk i Europa: irsk, skotsk-gælisk, walisisk og bretonsk.

Faktaboks

Etymologi
latin celtae
Også kjent som

gallere

engelsk celts

Navnet

Den døende galler

Romerne kalte kelterne i dagens Frankrike for gallere (latin galli). «Den døende galler» (foran), kopi av romersk statue fra hellenistisk tid, kan gi et inntrykk av hvordan romerne så for seg gallerne.

Av /foto: Burkhard Mücke.
Lisens: CC BY ND 4.0

Keltere ble ikke brukt som samlebetegnelse i samtiden. Romerne brukte navnet om stammene mellom Garonne, Seine og Marne i dagen Frankrike (Celtica). Et vanligere navn var gallere (latin galli), som romerne brukte om innbyggerne i Gallia. På gresk ble de kalt keltoi og fra begynnelsen av 200-tallet etter vår tidsregning galatai. Forholdet mellom disse navnene er uklart; galler og galater er antagelig samme eller nært beslektede navn. De keltisktalende folkene på De britiske øyene ble aldri omtalt som keltere eller gallere i samtiden.

Historie

La Tène

Dolmen fra det arkeologiske funnstedet for den keltiske La Tène-kulturen ved innsjøen Lac de Neuchâtel i Sveits.

Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Det er vanlig å identifisere den sentraleuropeiske Hallstatt-kulturen (ca. 1200–450 fvt.) med kelterne, på grunn av at den har sterke fellestrekk med senere grupper som vi vet snakket keltiske språk. Hallstatt-kulturen ble avløst av La Tène-kulturen, som dekket et større område og som omfattet både keltiske- og ikke-keltiske grupper. I løpet av de siste hundreårene før vår tidsregning spredte keltisktalende grupper seg over mye av Europa.

Romerne kom først i kontakt med keltere da disse plyndret Roma i 390 fvt., og i 279 fvt. angrep de Delfi i Hellas. Fram til første århundre evt. ble de fleste områdene kelterne levde i lagt under romersk styre, med dagens Skottland og Irland som de viktigste unntakene. Keltisk språk og kultur levde videre, men ble gradvis assimilert inn i de romersk-dominerte blandingskulturene som oppstod i de romerske provinsene.

Samfunn

De beskrivelsene vi har av keltiske samfunn stammer fra grekere, romere og fra Irland etter innføringen av kristendommen. Kelterne levde i stammesamfunn styrt av konger og i noen tilfeller dronninger. Beretningen om Boudicca, dronning av ikenerstammen øst i England, som ledet et stort opprør mot romerne i 60 eller 61 evt., viser at kvinner kunne ha makt og at kelterne kunne danne forbund på tvers av stammegrenser. Samfunnet var ellers konsentrert rundt krigere, som var frie voksne menn. Keltiske prester, slik romerne møtte dem i Gallia og Britannia, ble kalt for druider, og profesjonelle sangere og skalder var kjent som barder.

Keltere som romerne møtte i dagens Frankrike og England bodde i landsbyer og i små befestede byer (såkalte oppida) med en festning og et høvdingsete. Flere keltiske samfunn brukte mynter. Arkeologiske funn fra jernalderen viser små, befestede bosetninger på bakketopper, med spor av herskerresidenser og metallproduksjon.

Kunst og håndverk

Gallisk hjelm
Gallisk (keltisk) hjelm (sett forfra) fra d'Amfreville-sous-les-Monts, Normandie, Frankrike. 300-tallet fvt. Louvre-museet.
Av /foto: Siren-Com.
Lisens: CC BY SA 3.0

Kelterne utviklet en særegen kunstnerisk stil som levde videre etter at de keltiske områdene ble underlagt romersk styre i vest og overtatt av germanske og slaviske folk i øst, for eksempel i tidlig kristen kunst i Irland. Keltisk kunst er kjennetegnet av lineære ornamenter med stiliserte og ikke-figurative dyre- og menneskeskikkelser, inngravert eller hevet i relieff og ofte fremhevet med korall eller emalje. Kelterne var også dyktige metallhåndverkere og kan ha vært viktige for å spre kunnskapen om jernproduksjon. Det germanske ordet for jern (gammeltysk isarn) kommer fra keltisk (gallisk isarnon).

Religion

Gundestrupkjelen
Gundestrupkjelen, antagelig fra første århundre fvt. er et fint eksempel på keltisk metallkunst. Det antas at den avbilder motiver fra keltisk mytologi. Kjelen er funnet nær Ålborg og kom antagelig til dagens Danmark gjennom handel eller som diplomatisk gave.
Gundestrupkjelen
Lisens: fri

Kelterne på kontinentet (Gallia) og i det romerske England (Britannia) har etterlatt seg mange spor av sin religion, spesielt skulpturer og innskrifter. Gallerne var sterkt påvirket av romersk kultur, og mange av deres guder ble etter hvert satt lik med romerske guder.

Et mektig presteskap, druidene, forsvant etter Caesars erobring av Gallia i 58–51 fvt., og ettersom de ikke benyttet seg av skrevne tekster, kjenner vi lite til deres lære. Fra Irland og Wales derimot, har vi en rikholdig litteratur. Riktignok ble den nedskrevet av kristne munker fra 500-tallet evt. av, men den omfatter myter og epos som gir et godt innblikk i før-kristen keltisk religion.

Blant de viktigste gudene som kjennes både fra irsk og kontinental tradisjon, er Lugh (antagelig kjent av romerne i Gallia som Merkur) og gudinnen Brighid (identifisert med Minerva), som begge beskyttet håndverk og kunst. Trekk fra mange av de keltiske gudene har levd videre i kristen tid i forbindelse med helgenkult, for eksempel nettopp i kulten av den hellige Brigid.

Keltiske sagn var yndede emner for middelalderens diktning. Bardenes musikalske og dikteriske stevner overlevde som folkelig underholdning i Wales. Fra 1700-tallet utviklet det seg der en bevegelse for gjenreising av keltisk kultur og språk, som har bredt seg til andre områder, som Irland, Skottland, Bretagne og Cornwall.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (3)

skrev David Olsen

Jeg foreslår at det blir skrevet mer om keltisk mytologi. Det burde være flere artikler om gudene og heltene.

skrev Arvid Ystad

Hei, Kjenner dere som fagansvarlige til om noen har sett likhetene mellom Bibelens David og de keltiske gudene Dagda og Lugh? Her finner vi harpen(Dagda og David), diktningens beskytter(begge), Dagdas forbudte kjærlighetsforhold til Boann (Davids forbudte forhold til Batseba), Lugh (David) som slo kjempen Balor (Goliath) i hjel med en slynge mm. Har noen skrevet om dette tidligere? Med vennlig hilsen Arvid Ystad

svarte Ida Scott

Hei Arvid, Vi har dessverre ingen fagansvarlige på dette området som kan svare på kommentaren din. Jeg foreslår at du sjekker ut artikkelen om keltere på engelsk Wikipedia, den inneholder mange kilder for videre lesning. https://en.wikipedia.org/wiki/Celts Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg