Malta

Malta er omgitt av grunt hav. Øyene består av sandstein og kalkstein, og er rester av en landforbindelse mellom Sicilia og Nord-Afrika. Kystene er bratte de fleste steder og innskåret av mange bukter med gode havner flere steder. Landskapet består av lave åser med terrassejordbruk. Høyeste punkt er Ta’ Dmejrek, som er 253 meter over havet. Det er ingen permanente innsjøer og få vassdrag. Ferskvannsforsyningen kan være et problem.

Klimaet er et utpreget middelhavsklima med varme og tørre somrer og milde og regnfulle vintrer. Årsnedbøren på 500-600 millimeter faller hovedsakelig om høsten og vinteren, mens sommeren vanligvis er tørr. Malta er det eneste landet i Europa der det offisielt aldri er målt minusgrader. Øyene blir av og til utsatt for scirocco, som er en vind som fører med seg sand fra Afrika.

Malta mangler skog. Den opprinnelige floraen er marginalisert og plantelivet består hovedsakelig av en buskvegetasjon av innførte arter. Myndighetene har iverksatt tiltak for landskapsbevaring.

Pattedyrfaunaen teller 22 arter, blant annet kanin. Det er registrert nærmere 400 fuglearter, mange besøker Malta under trekk. Det er 16 krypdyrarter; firfisler og gekkoer er vanlige. Dyrelivet i havet omfatter mange arter.

• Les om Maltas geografi og Dyreliv på Malta.

Befolkningen er hovedsakelig maltesere som stammer fra arabere, italienere og briter. De fleste bor på hovedøya Malta, der hovedstaden Valletta er sentrum i et større urbant område omkring Grand Harbour. 94,7 prosent av befolkningen bor i urbane strøk (2019).

Malta har en befolkning på 483 530 innbyggere (2018). I perioden fra 2008 til 2018 økte befolkningen med 18,1 prosent.

94,4 prosent av befolkningen tilhører den katolske kirke.

Maltesisk og engelsk er offisielle språk. Maltesisk, som snakkes av nesten hele befolkningen, er en arabisk dialekt.

• Les mer om Maltas befolkning.

Malta er en parlamentarisk-demokratisk republikk innenfor Samveldet av nasjoner. Statsoverhodet er en president valgt for fem år av det folkevalgte Representanthuset. Det har 65–69 representanter valgt i allmenne valg hvert femte år. Presidenten har nesten bare formelle oppgaver. Ved parlamentsvalget i 2017 fikk arbeiderpartiet 55 prosent av stemmene.

Malta er inndelt administrativt i seks distrikter som styres sentralt. Det er 68 lokale råd, 54 på Malta og 14 på Gozo.

Militærtjeneste er frivillig. Forsvarsstyrkene består av tre landenheter, én luftforsvarsving og én maritim skvadron. I tillegg finnes en reservestyrke og en frivillig nød-reservestyrke.

Malta er medlem av FN og blant annet Verdens handelsorganisasjon, Samveldet av nasjoner, EU, Europarådet og OSSE.

• Les mer om Maltas politiske system og Maltas forsvar.

Malta har hatt bosetning siden cirka 5000 fvt. Omkring 3000 fvt. var øygruppen sentrum for megalittkulturen i Middelhavet. På Gozo finnes noen av de eldste steintemplene som kjennes. Fønikerne underla seg øyene cirka 1000 fvt., og de ble senere underlagt Kartago.

I 218 fvt. ble Malta en romersk koloni. Paulus led skipbrudd der cirka år 60 og ifølge tradisjonen ble folket der kristnet under hans opphold. Malta ble erobret av vandalene i 454, østgoterne i 494, bysantinerne i 534 og araberne i 869. Normannerne innlemmet øyene i Sør-Italia og Sicilia i 1090 som en del av kongedømmet de hadde grunnlagt.

I 1530 ble Malta overlatt til johannitterridderne som var blitt fordrevet dit fra Rhodos. I ettertid ble disse kalt Malteserordenen. De reiste den sterkt befestede hovedstaden Valletta fra 1565, bygde mange kirker, klostre og palasser samt utkjempet kriger mot araberne og tyrkerne på 1500–1700-tallet.

Napoleon erobret Malta i 1798. Malteserne gjorde opprør, og med britisk hjelp jaget de bort franskmennene i 1800. Malta ble britisk kronkoloni i 1814 og en viktig britisk flåtebase. Denne ble maltesernes viktigste inntektskilde.

Malta hadde et begrenset indre selvstyre i 1921–1936. Øyene hadde stor strategisk betydning under andre verdenskrig og ble utsatt for mange flyangrep.

Forfatningen av 1947 innførte indre selvstyre. Dette ble mer omfattende i 1961, og full uavhengighet ble oppnådd i 1964. Malta ble en republikk i 1974. De britiske basene ble evakuert i 1979, men Malta fortsatte som medlem av Samveldet av nasjoner. Malta ble medlem av EU i 2004.

• Les mer om Maltas historie.

Maltas bruttonasjonalprodukt (BNP) utgjorde 14,553 milliarder amerikanske dollar i 2018. Da hadde 16 av de 27 andre EU-landene et høyere BNP per innbygger enn Malta.

Malta har begrensede naturressurser. Jordbruket drives ved hjelp av terrassering med jord som er hentet utenfra og er avhengig av kunstig vanning. På oppdelte småbruk dyrkes blant annet poteter og grønnsaker, hvete, sitrusfrukter og vindruer. Omtrent halvparten av landarealet er oppdyrket. Jordbruket bidrar 1,1 prosent av landets BNP og sysselsetter 1,6 prosent av den yrkesaktive befolkningen.

Malta har ingen kjente drivverdige mineralforekomster. Industrien bidrar med 10,2 prosent av landets BNP og sysselsetter 20,7 prosent av den yrkesaktive befolkningen. Landet har en betydelig lettindustri, blant annet tekstil- og konfeksjonsindustri samt næringsmiddelindustri. De viktigste eksportvarene er klær, sko og grønnsaker, og de viktigste importvarene er drivstoff, maskiner og motorvogner og deler til motorvogner.

De tjenesteytende næringene bidrar med 88,7 prosent av landets BNP og sysselsetter 77,7 prosent av den yrkesaktive befolkningen. Turisme er en meget viktig del av Maltas økonomi. Landet har en godt utbygd bank- og finanssektor.

• Les mer om Økonomi og næringsliv på Malta og Mynt, mål og vekt på Malta.

Det er obligatorisk skolegang for alle i alderen 5-16 år. Det er seksårig barneskole og sjuårig videregående skole. Maltas universitet gir gratis universitetsutdannelse.

Det er fire store og 15 mindre dagsaviser. Det statseide Public Broadcasting Services Ltd. driver radio- og fjernsynssendinger. Det er en rekke privateide radiostasjoner og fjernsynsselskaper.

Det siste 500 år har maltesisk litteratur vært skrevet på seks språk: arabisk, latin, italiensk, siciliansk, maltesisk og engelsk. Det eldste kjente litterære arbeidet er Pietru Caxaros dikt «Cantinela» (cirka 1470–1485), som ble funnet i 1966 og utgitt i 1968. Den første romanen skrevet på maltesisk er Anton Manuel Caruanas «Inez Farrug» fra 1889. En sentral romanforfatter og poet var Guzè Muscat Azzopardi (1853–1927), andre kjente litterære navn er Anton Buttigiet (1912–1983), poet og Maltas andre president, dramatikeren Mario Philip Azzopardi (1950–) og poeten og prosaforfatteren Immanuel Mifzud (1967–).

Malta har en rik forhistorisk skulpturkunst. Fra romertiden er det blant annet bevart dekorative marmorgulv. Mattia Pretis dekorative takdekorasjoner i St. John’s-katedralen i Valletta regnes til høybarokkens mesterstykker. Den nasjonale kunstskole ble etablert i 1921 og inspirerte kunstnere som stiftet Den moderne kunstgruppe i 1952. Fremstående medlemmer er blant annet George Preca (1880–1962), Josef Kalleya (1898–1998) og Esprit Barthet (1919–1999).

Tradisjonell maltesisk musikk har søreuropeiske og nordafrikanske elementer, deriblant Ghana med gitarmusikk i bakgrunnen og mannlige sangere som fremfører etter tur. Etrika-prosjektet ble etablert i 2000 for å øke lokal og internasjonal bevissthet omkring maltesisk folkemusikk og populærmusikk. Sistnevnte er vestliginspirert.

• Les mer om Skole og utdanning på Malta, Massemedia på Malta, Arkitektur på Malta, Kunst på Malta og Musikk på Malta.

Malta og Norge opprettet diplomatiske forbindelser i 1969. Den norske ambassaden i Roma er sideakkreditert til Malta. I byen Birkikara på Malta er det et honorært norsk generalkonsulat. Maltas ambassade i Haag er sideakkreditert til Norge.

Norges eksport til Malta utgjorde 505 millioner kroner i 2018, mens importen beløp seg til 93 millioner kroner. Norsk eksport til Malta består for det meste av petroleumsprodukter. Norge importerer hovedsakelig halvfabrikata og lær fra Malta.

Siden 2004 har Malta mottatt EØS-midler fra Island, Liechtenstein og Norge. For perioden fra 2014 til 2021 vil Malta motta i alt åtte millioner euro. Godt over 95 prosent av EØS-midlene kommer fra Norge. Fire fond og programmer gjennomføres med følgende fokus:

• Regional utvikling og bekjempelse av fattigdom
• Styrking av det sivile samfunnet

• Flere prosjekter rettes inn mot flyktninger og migranter

• Om Malta på Globalis.no
• Utenriksdepartements landsider om Malta
• BBCs landsider om Malta
• CIA World Factbook om Malta
• World Bank Data: Malta
• countryeconomy.com: Malta