Malta (hovedkart) av GEOnext/Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse
Plassering
KF-bok. Begrenset gjenbruk
Malta, republikk i Middelhavet sør for Italia og en av verdens minste stater. Malta består av tre store øyer (Malta, Gozo og Comino) som er bebodde og flere små øyer som er ubebodde, med Cominotto, Filfla og St. Paul som de største.
Malta, som er mindre enn Oslo fylke, har en strategisk beliggenhet og var i flere århundrer under fremmed herredømme. Landet ble uavhengig i 1964.
Malta (navnet) har uviss opprinnelse. Det kan komme av et fønikisk ord for ‘tilfluktssted’ (mot stormer), ‘trygg havn’ eller fra det greske ordet ‘meli’ (honning), altså ‘honninglandet’.
Malta er omgitt av grunt hav. Øyene består av sandstein og kalkstein, og er rester av en landforbindelse mellom Sicilia og Nord-Afrika. Kystene er bratte de fleste steder og innskåret av mange bukter med gode havner flere steder. Landskapet består av lave åser med terrassejordbruk. Høyeste punkt er Ta’ Dmejrek, 253 meter over havet. Det er ingen permanente innsjøer og få vassdrag. Ferskvannsforsyningen kan være et problem.
Klimaet er et utpreget middelhavsklima med varme og tørre somrer og milde og regnfulle vintrer. Årsnedbøren på 500-600 millimeter faller hovedsakelig om høsten og vinteren mens sommeren vanligvis er tørr. Malta er det eneste land i Europa der det offisielt aldri er målt minusgrader. Øyene blir av og til utsatt for scirocco, en vind som fører med seg sand fra Afrika.
Malta mangler skog. Den opprinnelige floraen er marginalisert og plantelivet består hovedsakelig av en buskvegetasjon av innførte arter. I senere år er det gjort tiltak for landskapsbevaring.
Pattedyrfaunaen teller 22 arter, blant annet kanin. Det er registrert nærmere 400 fuglearter, mange besøker Malta under trekk. Det er 16 krypdyrarter; firfisler og gekkoer er vanlige. Dyrelivet i havet omfatter mange arter.
Befolkningen er hovedsakelig maltesere som stammer fra arabere, italienere og briter. De fleste bor på hovedøya Malta der hovedstaden Valletta er sentrum i et større urbant område omkring Grand Harbour. 95 prosent av befolkningen bor i byer.
Forventet levealder ved fødsel er 82,4 år for kvinner og 77,7 år for menn. Den årlige befolkningstilveksten er på 0.34 prosent (2013).
98 prosent av befolkningen sogner til den romersk-katolsk kristendom.
Maltesisk, som snakkes av nesten hele befolkningen og er offisielt språk ved siden av engelsk, er en arabisk dialekt.
Malta er en parlamentarisk-demokratisk republikk innenfor det britiske samvelde. Statsoverhode er en president valgt for 5 år av det folkevalgte Representanthuset. Det har 65-69 representanter valgt i allmenne valg hvert femte år. Presidenten har nesten bare formelle oppgaver. Ved parlamentsvalget i 2013 fikk det borgerlige partiet PN 54,8 prosent av stemmene.
Malta er inndelt administrativt i 6 distrikter som styres sentralt. Det er 68 lokale råd, 54 på Malta og 14 på Gozo.
Militærtjeneste er frivillig. Forsvarsstyrkene består av 3 landenheter, 1 luftforsvarsving og 1 maritim skvadron. I tillegg finnes en reservestyrke og en frivillig nød-reservestyrke.
Fortet St. Angelo i Vittoriosa, en by rett sør for hovedstaden Valletta. Fortet ble opprinnelig bygd i 870, og ble renovert og utbygd i 1530.
iStockPhoto. Begrenset gjenbruk
Malta har hatt bosetning siden cirka 5000 f.Kr. Ca. 3000 f.Kr. var øygruppen sentrum for megalittkulturen i Middelhavet; på Gozo finnes noen av de eldste steintemplene som kjennes. Fønikerne underla seg øyene cirka 1000 f.Kr., og de ble senere underlagt Kartago.
I 218 f.Kr. ble Malta en romersk koloni. Paulus led skipbrudd der cirka år 60 og ifølge tradisjonen ble folket der kristnet under hans opphold. Malta ble erobret av vandalene i 454, østgoterne i 494, bysantinerne i 534 og araberne i 869. Normannerne innlemmet øyene i Sør-Italia og Sicilia i 1090 som en del av kongedømmet de hadde grunnlagt.
I 1530 ble Malta overlatt til johanitter-ridderne som var blitt fordrevet dit fra Rhodos; i ettertid ble disse kalt Malteserordenen. De reiste den sterkt befestede hovedstaden Valletta fra 1565, bygde mange kirker, klostre og palasser samt utkjempet kriger mot araberne og tyrkerne på 1500–1700-tallet.
Napoleon erobret Malta i 1798. Malteserne gjorde opprør, og med britisk hjelp jaget de bort franskmennene i 1800. Malta ble britisk kronkoloni i 1814 og en viktig britisk flåtebase. Denne ble maltesernes viktigste inntektskilde.
Malta hadde et begrenset indre selvstyre 1921-1936. Øyene hadde stor strategisk betydning under den andre verdenskrig og ble utsatt for mange flyangrep.
Forfatningen av 1947 innførte indre selvstyre. Dette ble mer omfattende i 1961 og full uavhengighet ble oppnådd i 1964. Malta ble en republikk i 1974. De britiske basene ble evakuert i 1979, men Malta fortsatte som medlem av Commonwealth. Malta ble medlem av EU i 2004.
Malta har begrensede naturressurser. Jordbruket drives ved hjelp av terrassering med jord som er hentet utenfra og er avhengig av kunstig vanning. På oppdelte småbruk dyrkes poteter og grønnsaker, hvete, sitrusfrukter og druer (vin). Omtrent halvparten av landarealet er oppdyrket. Jordbruket sysselsetter 1,5 prosent av befolkningen.
Malta har ingen kjente drivverdige mineralforekomster. Landet har en betydelig lettindustri, blant annet tekstil- og konfeksjonsindustri samt næringsmiddelindustri. De viktigste eksportvarene er klær, sko og grønnsaker, og de viktigste importvarene er matprodukter, drivstoff, maskiner og transportutstyr.
Turisme er en meget viktig del av Maltas økonomi og står for om lag en tredjedel av landets BNP. Finans og forsikring er også viktig. 81 prosent av arbeidsstyrken er sysselsatt i de tjenesteytende næringene.
Det er obligatorisk skolegang for alle i alderen 5-16 år. Det er 6-årig barneskole og 7-årig videregående skole. Maltas universitet gir gratis universitetsutdannelse.
Det er 4 store og 15 mindre dagsaviser. Det statseide Public Broadcasting Services Ltd. driver radio- og fjernsynssendinger. Det er en rekke privateide radiostasjoner og fjernsynsselskaper.
Det siste 500 år har maltesisk litteratur vært skrevet på 6 språk: arabisk, latin, italiensk, siciliansk, maltesisk og engelsk. Det eldste kjente litterære arbeid er Pietru Caxaros dikt ‘Cantinela’ (ca. 1470-85) som ble funnet i 1966 og utgitt i 1968. Den første roman skrevet på maltesisk er Anton Manuel Caruanas ‘Inez Farrug’ fra 1889. En sentral romanforfatter og poet var Guzè Muscat Azzopardi (1853-1927), andre kjente litterære navn er Anton Buttigiet (1912-83), poet og Maltas andre president, dramatikeren Mario Philip Azzopardi (1950-) og poeten og prosaforfatteren Immanuel Mifzud (1967-).
Malta har en rik forhistorisk skulpturkunst. Fra romertiden er det blant annet bevart dekorative marmorgulv. Mattia Pretis dekorative takdekorasjoner i St. John’s-katedralen i Valletta regnes til høybarokkens mesterstykker. Den nasjonale kunstskole ble etablert i 1921 og inspirerte kunstnere som stiftet Den moderne kunstgruppe i 1952. Fremstående medlemmer er blant annet George Preca (1880–1962), Josef Kalleya (1898–1998) og Esprit Barthet (1919–1999).
Tradisjonell maltesisk musikk har søreuropeiske og nordafrikanske elementer, deriblant ghana med gitarmusikk i bakgrunnen og mannlige sangere som fremfører etter tur. Etrika-prosjektet ble etablert i 2000 for å øke lokal og internasjonal bevissthet omkring maltesisk folkemusikk og populærmusikk; sistnevnte er vestlig inspirert.
Malta og Norge opprettet diplomatiske forbindelser i 1969. Den norske ambassade i Roma er sideakkreditert til Malta. Maltas ambassade i Haag er sideakkreditert til Norge.
Norge importerer hovedsakelig halvfabrikata og lær fra Malta. Norsk eksport til Malta består for det meste av petroleumsprodukter. Ingen norske selskaper er etablert på Malta. Hvert år besøker cirka 10 000 norske turister Malta.
.jpg){kind=link}
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.