Malta har hatt bosetning siden cirka 5000 fvt. Omkring 3000 fvt. var øygruppen sentrum for megalittkulturen i Middelhavet. På Gozo finnes noen av de eldste steintemplene som kjennes. Fønikerne underla seg øyene cirka 1000 fvt., og de ble senere underlagt Kartago.
I 218 fvt. ble Malta en romersk koloni. Paulus led skipbrudd der cirka år 60 og ifølge tradisjonen ble folket der kristnet under hans opphold. Malta ble erobret av vandalene i 454, østgoterne i 494, bysantinerne i 534 og araberne i 869. Normannerne innlemmet øyene i Sør-Italia og Sicilia i 1090 som en del av kongedømmet de hadde grunnlagt.
I 1530 ble Malta overlatt til johannitterridderne som var blitt fordrevet dit fra Rhodos. I ettertid ble disse kalt Malteserordenen. De reiste den sterkt befestede hovedstaden Valletta fra 1565, bygde mange kirker, klostre og palasser samt utkjempet kriger mot araberne og tyrkerne på 1500–1700-tallet.
Napoleon erobret Malta i 1798. Malteserne gjorde opprør, og med britisk hjelp jaget de bort franskmennene i 1800. Malta ble britisk kronkoloni i 1814 og en viktig britisk flåtebase. Denne ble maltesernes viktigste inntektskilde.
Malta hadde et begrenset indre selvstyre i 1921–1936. Øyene hadde stor strategisk betydning under andre verdenskrig og ble utsatt for mange flyangrep.
Forfatningen av 1947 innførte indre selvstyre. Dette ble mer omfattende i 1961, og full uavhengighet ble oppnådd i 1964. Malta ble en republikk i 1974. De britiske basene ble evakuert i 1979, men Malta fortsatte som medlem av Samveldet av nasjoner. Malta ble medlem av EU i 2004.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.