Irland - øy i Europa

Irland

Irland (Hovedkart) av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Irland er den vestligste av De britiske øyer, skilt fra Storbritannia ved North Channel, Irskesjøen og St. Georges Channel, med et areal på cirka 82 000 kvadratkilometer. Øya er delt mellom republikken Irland og Nord-Irland, som er i union med Storbritannia.

Faktaboks

Irland
Erin (poetisk navn)
Éire (irsk), Ireland (engelsk), Hibernia (latin)
Uttale

ˈiːrlann, ˈirlann

Også kjent som
Erin (poetisk navn)
Éire (irsk), Ireland (engelsk), Hibernia (latin)

Befolkingen er cirka 6,7 millioner (2017), hvorav mellom 1/4 og 1/3 bor i Nord-Irland. Siden 1990-årene har det vært betydelig innvandring, særlig fra andre europeiske land.

I flere idretter deltar Irland som egen enhet, med utøvere både fra republikken Irland og fra Nord-Irland. Dette gjelder blant annet i rugby og i boksing.

Historisk sett var øya Irland delt i fire eller flere kongedømmer, og øya ble angrepet og delvis kolonisert av skandinaviske vikinger og normannere. Fra det 16. århundre til det 18. århundre erobret England øya; først området rundt Dublin, og sist områdene i Ulster i nordvest. Irland ble i 1801 et eget kongedømme, i union med Storbritannia. Som en konsekvens av Irland-loven i 1920 har øya siden mai 1921 vært delt i to politiske enheter. Seks av de ni grevskapene i provinsen Ulster fortsatte i union med Storbritannia, mens provinsene Leinster, Connaught og Munster, samt tre av grevskapene i Ulster, fikk dominionstatus som Fristaten Irland, og ble senere fullt selvstendig, som republikken Irland.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg