Storbritannias befolkning

Church of England er moderkirken i det anglikanske samfunnet og den største kirken i Storbritannia. Bare konfirmerte regnes som medlemmer. Undersøkelser tyder imidlertid på at over halvparten av befolkningen i England regner seg som anglikanere.

England er delt i to kirkelige provinser under erkebiskopene av Canterbury og York; den første er den engelske kirkes primas. Legfolk deltar i menighetsråd og er blant annet representert i den administrative og lovgivende General Synod. I de senere år har mange anglikanske menigheter vært under karismatisk påvirkning. Se også artikkelen om den anglikanske kirke.

Wales har vært et eget kirkedistrikt siden statskirken ble opphevet i 1920 og de fire walisiske bispedømmene ble atskilt fra provinsen Canterbury. Den anglikanske kirken er inndelt i seks bispedømmer og har en oppslutning i befolkningen på nærmere 100 000.

Church of Ireland har en oppslutning på cirka 280 000. Kirken, som var statskirke fra 1500-tallet til 1871, er inndelt i to kirkedistrikter (Armagh og Dublin) og tolv bispedømmer. Om motsetningene og striden mellom protestanter og katolikker, se artikkelen om Nord-Irland.

The Episcopal Church of Scotland er inndelt i sju bispedømmer og har en oppslutning på cirka én prosent av befolkningen.

Church of Scotland er presbyteriansk og har en oppslutning på rundt 32 prosent av befolkningen (2011). Kristendommen ble innført langs Skottlands vestkyst allerede på 400-tallet av misjonærer fra Irland. I middelalderen spilte kirken en aktiv rolle i kampen for å bevare den nasjonale selvstendigheten overfor England. Reformasjonen kom til Skottland i kalvinsk form, ledet av John Knox (1505–1572). Det skotske parlamentet vedtok i 1560 at den reformerte kirke skulle være statsreligion, og den katolske kirke ble forbudt. Den reformerte kirke, med presbyteriansk forfatning, har siden vært dominerende i Skottland.

Etter unionen med England i 1707 spilte kirken fortsatt en viktig rolle i å hevde skotsk identitet. Den britiske regjeringens gjennomføring av patronatsretten, retten til å utnevne prester, førte til sterk motstand og dannelse av frikirker. Gjennom lovendringer i 1921 og 1925 fikk imidlertid den reformerte statskirken selvstyre, og i 1929 ble den forenet med de fleste frikirkene til Church of Scotland.

Den katolske kirke har nærmere seks millioner medlemmer i Storbritannia. I England og Wales er åtte prosent av befolkningen registrert som medlemmer, i Nord-Irland rundt 38 prosent og i Skottland knapt 20 prosent.

Med reformasjonen på 1500-tallet forsvant ikke den katolske kirke fullstendig. Mange katolikker fortsatte å praktisere sin tro mer eller mindre hemmelig, støttet av prester som fikk utdannelse på kontinentet. Enkelte gikk i døden for sin tro. De mest kjente av disse er Thomas More og John Fisher. Katolikker ble i varierende grad diskriminert av lovgivningen, men fra 1829 kan man regne at de ble likestilte med andre borgere.

Frikirkene domineres av Metodistkirken, som har cirka 380 000 praktiserende medlemmer. Over én million regner seg imidlertid som metodister. Bevegelsen ble startet av John Wesley i England i 1729. Vekkelsen førte til dannelse av flere egne kirkesamfunn, som først i 1932 gikk sammen og opprettet Metodistkirken i Storbritannia.

The Baptist Union of Great Britain and Ireland, opprettet i England i 1813, omfatter rundt 155 000 medlemmer. Men det finnes også flere andre baptistsamfunn, en del av dem ganske små.

The United Reformed Church med over 100 000 medlemmer ble dannet i 1972 da kongregasjonalister og presbyterianere sluttet seg sammen. I 1981 fikk den også tilslutning av The Reformed Association of the Churches of Christ.

The Salvation Army (Frelsesarmeen) ble startet av William Booth i England i 1865, og har cirka 65 000 medlemmer. Pinsevennene utgjør cirka 200 000.

Andre marginale grupper er Jehovas vitner, kvekere, mormoner, spiritister, Christian Science og unitarer. Dessuten finnes det i London grupper med rot i fastland-Europas store kirker, blant annet gresk-ortodokse, reformerte og lutherske, for eksempel en norsk sjømannskirke.

The British Council of Churches omfatter alle de mer tradisjonelle kirkesamfunnene som samarbeider om fem arbeidsområder: hjelpearbeid, misjon, økumenikk, samfunnsarbeid og internasjonalt samarbeid. En rekke yngre frikirker har et lignende samarbeidsorgan. De er begge med i Kirkenes Verdensråd.

Rundt 1,7 prosent av befolkningen er muslimer, og det er rundt 1000 moskeer i Storbritannia. Det finnes ingen sentral organisering, men London Central Mosque fungerer som islamsk kultursenter og har stor innflytelse.

I Storbritannia og Nord-Irland finnes det også rundt 400 000 sikher, 360 000 hinduer, 285 000 jøder og 25 000 buddhister, og dessuten en del små vestindiske og afrikanske kirker.