Flagg

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

England, kjernelandet i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland, fyller den sørlige, største og folkerikeste del av øya Storbritannia. England dekker et areal på 130 357 km2. Landet grenser i nord mot Skottland og i vest mot Wales. Det er skilt fra det europeiske kontinent av Den engelske kanal og Nordsjøen, fra Irland av Irskesjøen

Landet har navn etter anglerne, som sammen med sakserne erobret England på 400-tallet. Se hovedartikkel under Storbritannia.

England er en konstituerende del (constituent unit) av kongedømmet Storbritannia og Nord-Irland og regnes derfor formelt og konstitusjonelt ikke som eget land. Skottland og Wales har hatt egne departementer og ministere, og de fikk i slutten av 1990-årene eget parlament (Skottland) og egen forsamling (Wales). Nord-Irland har i perioder (til 1974 og 1982–86) hatt eget parlament og har etter 1998 en egen regionalforsamling. England har ingen slike særrettigheter lenger. Til gjengjeld har England en dominerende stilling innen det forente kongedømme. England velger 532 av parlamentets 650 mandater. Administrativt består landet av 39 grevskap (counties).

I enkelte sammenhenger opptrer også England (i likhet med de andre delene av det forente kongedømme) som eget land internasjonalt, bl.a. innen visse idretter (fotball, rugbycricket). I Samveldelekene stiller England med eget landslag i alle idretter.

England ble forent med Skottland gjennom en personalunion i 1707. Englands historie for perioden før ca. 1707 er derfor behandlet her, mens senere historie er behandlet under hovedartikkelen Storbritannia. Se også SkottlandWales og Nord-Irland.

Mesteparten av England består av lavland. Lavlandsområdene ligger sør og øst for Tees-Exe-linjen mellom utløpet av elvene Tees og Exe, og preges av lave kritt- og kalksteinsåser (Chilterns, Cotswolds, North og South Downs m.fl.) atskilt av brede leirdaler.

Det penninske høylandet (Pennines) danner et nord–sørgående høydedrag sentralt gjennom Nord- og Midt-England. Berggrunnen består vesentlig av sandstein og kalkstein fra karbon tid. Høyest når fjellene i nord (Cross Fell, 893 moh.).

Cumbrian Mountains utgjør et fjellmassiv i det nordvestre hjørnet av England, dels bygd opp av eruptiver, dels av foldede ordoviciske og siluriske skifre. Området er berømt for sin naturskjønnhet (Lake District). Flere topper når over 900 moh. (Scafell Pike, 978 moh.).

Den sørvestlige halvøya (Devon og Cornwall) danner et annet høylandsområde, bl.a. karakterisert av kuperte sandsteins- og granittplatåer (Dartmoor, 621 moh.).

Den eneste store øya som hører til England er Isle of Wight utenfor Southampton.

Se også: Englands geologi

Nasjonalpark      Etabert       km²
Peak District        1951       1,438 555
Lake District 1951  2,292 885
Snowdonia (Welsh: Parc Cenadlaethol Eryri) 1951  2,142 827
Dartmoor 1951       956 369
Pembrokeshire Coast (Welsh: Arfordir Penfro) 1952      620
 North York Moors   1952      1,436
 Yorkshire Dales 1954   1,769
 Exmoor  1954    693 268
Northumberland  1956 1,049 405
Brecon Beacons (Welsh: Bannau Brycheiniog) 1957  1,351
 The Broads 1988‡  303 117
New Forest 2005   580 220
 South Downs 2011  1,641 634 

England har et mildt, temperert klima. Værlaget er svært omskiftelig, gjennomgående med høy luftfuktighet.

Middeltemperatur i kaldeste måned er de fleste steder 3–5 °C, i varmeste måned 16–18 °C. Årsnedbøren ligger i lavlandet stort sett under 1 000 mm, i sørøst ca. 500 mm. Nedbøren fordeler seg nokså jevnt på årets måneder.

I 1927 ble folketallet beregnet til 46,2 mill. innbbyggere. Folketallet gikk svakt tilbake i perioden 1971–81, men har i 1980- og 1990-årene økt noe. Ved folketellingen i 2001 var folketallet 49,1 mill., og pr. 27. mars 2011 ble folketallet beregnet til 56,1 mill. Etter den annen verdenskrig har befolkningstilveksten i det vesentlige vært konsentrert til Sørøst-England, mens spesielt Nord-England i perioder har opplevd stor utflytting. Dette gjenspeiler regionale ulikheter i arbeidsmuligheter og levevilkår generelt.

Befolkningen er hovedsakelig av angelsaksisk, normannisk, skandinavisk og keltisk opprinnelse. Siden slutten av 1950-årene har det vært en sterk tilstrømning av immigranter fra Samveldelandene, spesielt fra land som Jamaica, India, Pakistan og Bangladesh.

England er inndelt i 7 byregioner og 39 grevskap. De største byregionene (metropolitan counties) er: Greater London, West Midlands (rundt Birmingham), Greater Manchester, West Yorkshire (rundt Leeds), Merseyside (rundt Liverpool), South Yorkshire (rundt Sheffield), Tyne and Wear (rundt Newcastle).

England kan økonomisk grovt sett inndeles i 7 områder, der de sørlige områder gjennomgående er mer velstående enn de nordlige. Southeast, rundt London, er ledende, både økonomisk og befolkningsmessig, og er sentrum for såvel fly- som tog- og biltrafikk. Southwest har siden 1970-årene blitt en stadig mer blomstrende region, med en økende turisttrafikk, først og fremst i kystområdene. East Anglia, nord for London, har de beste jordbruksarealene, og etter hvert har også olje og gass fra Nordsjøen blitt en viktig del av næringslivet i dette området. The Midlands er et eldre industriområde, særlig basert på lokale mineralske ressurser, kullgruvedrift, jern- og stålindustri, bilfabrikasjon. Dette området har etter hvert fått stadig større problemer. Det samme gjelder de tradisjonelle områder for tekstilproduksjon i Lancashire rundt Liverpool og Manchester. IYorkshire, som også er et problemområde, dominerer stål- og tekstilindustri og kjemisk industri. The North består dels av det naturskjønne Lake District, dels av industrien rundt kullfeltene i Durham og av skipsverftene i Newcastle.

Begrepet engelsk kultur er problematisk. For det første må det dekke et langt tidsrom, for det andre er det engelske samfunn uvanlig skarpt klassedelt, noe som fremdeles gjenspeiles i organiseringen av Parlamentet (Over- og Underhus). I tillegg betrakter ofte engelskmenn seg som briter og bruker nasjonalflagget Union Jack i sammenhenger der skotter, walisere og irer ønsker å markere sin nasjonale egenart, bl.a. ved å bruke sine egne flagg.

middelalderen ble det i England reist kirkebygg som dannet forbilde for kirkelig byggevirksomhet andre steder, bl.a. i Nidaros. Fra senmiddelalderen stammer universiteter som har hatt stor innflytelse ikke bare i den akademiske verden. Henrik 8s brudd med den katolske kirke ble utgangspunktet for en helt egen kirke, Church of England. Og omtrent på samme tid skrev William Shakespeare skuespill som kanskje er blitt mer kjent enn noen andre. Fra begynnelsen av 1600-tallet begynte England for alvor å markere seg som en sjømakt, og fra denne tiden utviklet det seg et stadig sterkere handelsborgerskap mellom den jordeiende adel og de eiendomsløse.

Den engelske adel har med sine ofte landlig beliggende slott og herregårder preget store deler av Englands arkitekturhistorie. Den engelske landskapshagen ble på 1700-tallet et begrep innen hagekunsten. På samme tid utviklet det seg i dette miljøet en fremragende portrettkunst. Denne kulturen påvirket det praktisk anlagte borgerskapet, som utviklet en omgangsform og en stil som er blitt etterlignet i store deler av verden.

Noe som imidlertid gjelder alle Englands samfunnslag, er sansen for spill. En stor del av de idrettsgrener vi kjenner, stammer fra England. På samme måte som Ascot-veddeløpene og revejakt er overklasseinstitusjoner, kan man ikke beskrive engelsk arbeiderklasse uten å omtale interessen for fotball. Etter at det britiske imperiet forsvant og økonomien ble dårligere, har også overklassens kulturelle hegemoni blitt svakere. Fra omkring 1960 har engelsk pop-kultur og kulturindustri konkurrert med tilsvarende amerikansk om hegemoniet blant ungdom i hele verden. Se for øvrig Storbritannia (kunst, arkitektur og litteratur).

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.