Haag

Haag er regnet for å være en av de vakreste byene i Europa, og mange historiske bygninger er bevart.

Mest kjent er det tidligere grevelige slottet Binnenhof, som ligger midt i gamlebyen sammen med bydammen Vijver. I bygningskomplekset ligger første- og andre-kamrenes saler, samt Ridderzaal, der det samlede parlamentet, Staten-Generaal, samles en gang årlig under trontalen. Bygningene for øvrig huser departementskontorer.

Vest for Binnenhof ligger restaurantstrøket Buitenhof med Gevangenpoort, et fengsel fra 1300-tallet, skueplass for mordet på brødrene de Witt 1672, og den gotiske Groote Kerk (1400–1500-tallet).

I øst er plassen Plein med flere departementer og Mauritshuis, opprinnelig et renessanseslott (1633–34), nå kunstgalleri med rike samlinger av Rembrandt og andre nederlandske mestere. I nærheten ligger det kongelige teater, riksarkivet og kunstakademiet. Andre byggverk i gamlebyen er det gamle rådhuset (1565) og Nieuwe Kerk (1600-tallet) med Spinozas grav.

Nord for Binnenhof ligger det tidligere kongelige slott, opprinnelig fra 1600-tallet, men med hovedpreg fra 1800-tallet, videre nordover Willemspark og Fredspalasset, bygd mellom 1907 og 1913, samt det nye rådhuset (1953).

I nordøst ligger den store Haagse Bos med lystslottet Huis ten Bosch, som nå er kongelig residens, og den zoologisk-botaniske hagen. Villaparken Zorgvliet og parken Scheveningse Bosjes (med miniatyrbyen Madurodam) danner et skille mot Scheveningen, ved Nordsjøen, et tidligere fiskerleie som på 1800-tallet utviklet seg til et av Europas ledende badesteder og som ble innlemmet i Haag i 1925.

Haag oppstod omkring et jaktslott fra 1250, og var senere residens for grevene av Holland (Binnenhof). I 1585 tok stattholderen for provinsene Holland, Zeeland, Utrecht og Gelderland bolig her.

På 1700-tallet var byen et av Europas kulturelle og diplomatiske sentre. Byrettigheter oppnådde Haag først under Ludvig Napoleon. Siden 1830 har Haag vært Nederlands de facto hovedstad, og byen har gjennomgått en sterk befolkningsvekst fra 56 000 innbyggere i 1830 til 100 000 i 1875, 280 000 i 1910 og 530 000 i 1970 (selve Haag). Etter 1970 har imidlertid en økende del av byveksten foregått utenfor byen, til dels også utenfor Haags egentlige forsteder. Et eksempel er Zoetermeer, som ligger 15 kilometer nordøst for Haag, og som var en liten landsby fram til 1960-årene. Den ble utlagt til satelittby for Haag, og har i dag 125 267 innbyggere (2021).

• Nederland
• Nederlands geografi