Haag

Binnenhof ligger ved dammen Vijver i Haag, der blant annet nasjonalforsamlingen Staten-Generaals to kamre holder til. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Haag er en by i Nederland. Den er sete for Nederlands regjering, parlament (Staten-Generaal), kongelig residens, høyesterett og diplomati (Amsterdam er konstitusjonell hovedstad), og hovedstad i provinsen Zuid-Holland. Byen ligger ved Nordsjøen, og har 532 561 innbyggere (2018).

Faktaboks

Uttale
ha:g
Også kjent som
Den Haag (uttale: [ha:x])
nederl. 's-Gravenhage (fra des graven hage 'grevens innhegning, hage')
Innbyggertall
532 561 innbyggere (2018)

Haag er en viktig handels- og finansby, og et ledende internasjonalt kongress- og konferansesenter. Byen er videre et internasjonalt kunsthandlersenter og har betydelig kunsthåndverk. Industrien er derimot mindre utviklet, men flere store bedrifter, blant annet innen oljeindustrien (Royal Dutch/Shell), har sine hovedkontorer i Haag.

Haag er også sete for Den internasjonale domstolen (Haagdomstolen). Det finnes en rekke kulturinstitusjoner, blant annet kongelig bibliotek (Nederlands riksbibliotek, l798), musikkonservatorium (1826), riksarkiv, akademi for bildende kunst, mange museer, flere teatre, med mer.

Bybeskrivelse

Haag er regnet for å være en av de vakreste byene i Europa, og mange historiske bygninger er bevart.

Mest kjent er det tidligere grevelige slottet Binnenhof, som ligger midt i gamlebyen sammen med bydammen Vijver. I bygningskomplekset ligger første og annen-kamrenes saler samt Ridderzaal hvor det samlede parlament, Staten-Generaal, samles en gang årlig under trontalen, mens bygningene for øvrig opptas av departementskontorer.

Vest for Binnenhof ligger restaurantstrøket Buitenhof med Gevangenpoort, et fengsel fra 1300-tallet, skueplass for mordet på brødrene de Witt 1672, og den gotiske Groote Kerk (1400–1500-tallet).

I øst er plassen Plein med flere departementer og Mauritshuis, opprinnelig et renessanseslott (1633–34), nå kunstgalleri med rike samlinger av Rembrandt og andre nederlandske mestere. I nærheten det kongelige teater, riksarkivet og kunstakademiet. Andre byggverk i gamlebyen er det gamle rådhuset (1565) og Nieuwe Kerk (1600-tallet) med Spinozas grav.

Nord for Binnenhof ligger det tidligere kongelige slott, opprinnelig fra 1600-tallet, men med hovedpreg fra 1800-tallet, videre nordover Willemspark og Fredspalasset, bygd 1907–13, samt det nye rådhuset (1953).

I nordøst den store Haagse Bos med lystslottet Huis ten Bosch, nå kongelig residens, og den zoologisk-botaniske hage. Villaparken Zorgvliet og parken Scheveningse Bosjes (med miniatyrbyen Madurodam) danner skille mot Scheveningen, ved Nordsjøen, et tidligere fiskerleie som på 1800-tallet utviklet seg til et av Europas ledende badesteder og 1925 ble innlemmet i Haag.

Historikk

Haag oppstod omkring et jaktslott fra 1250, senere residens for grevene av Holland (Binnenhof). I 1585 tok stattholderen for provinsene Holland, Zeeland, Utrecht og Gelderland bolig her.

På 1700-tallet var byen et av Europas kulturelle og diplomatiske sentre. Byrettigheter oppnådde Haag først under Ludvig Napoleon. Siden 1830 har Haag vært Nederlands de facto hovedstad og gjennomgått en sterk befolkningsvekst fra 56 000 innbyggere i 1830 til 100 000 i 1875, 280 000 i 1910 og 530 000 i 1970 (selve Haag). Etter 1970 har imidlertid en økende del av byveksten foregått utenfor byen, til dels også utenfor Haags egentlige forsteder, blant annet i den nyanlagte byen Zoetermeer 15 kilometer nordøst for Haag som er planlagt for cirka 100 000 innbyggere.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (1)

skrev Otto Akos Meijer

Rettelse: Satelittbyen Zoetermeer ligger ikke sørvest men nordøst for Haag.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg