Vin

Vin. Fremstilling av rødvin. Ved fremstilling av hvitvin fjernes de fargegivende skallene og kjernene før gjæringen.

Vin
Av /Store norske leksikon ※.
Vin

Vin. De viktigste vindistriktene i Mellom-Europa og middelhavslandene.

Vin
Av /Store norske leksikon ※.
glass

glass. Drikkeglass bør være av tynt, klart glass. Tegningen viser alminnelige glasstyper for noen drikker.

Av /Store norske leksikon ※.

Global produksjon av vin, 1961-2020

1961 21492265.15
1962 28207532.53
1963 25124344.7
1964 28041115.84
1965 28092547.77
1966 26763159.78
1967 28201961.72
1968 28089592.15
1969 27389180.26
1970 30191265.12
1971 28836464.83
1972 27263373.86
1973 35117199.29
1974 33553014.6
1975 31047867.92
1976 31851496.91
1977 28625887.58
1978 29510178.69
1979 37544668.57
1980 35232797.32
1981 31618763.5
1982 37364551.78
1983 34775362.59
1984 32056482.58
1985 29395911.82
1986 32070037.48
1987 32335188.19
1988 27385046.61
1989 28799464.96
1990 28512650.07
1991 25590707.13
1992 29064224.17
1993 25895195.43
1994 25686195.83
1995 25359931.01
1996 27263041.01
1997 26670610.59
1998 26470134.09
1999 28522990.32
2000 28314757.88
2001 27003812.52
2002 26007490.63
2003 26882914.05
2004 30759976.12
2005 28532149.7
2006 28359521.14
2007 26472379.95
2008 27212957.44
2009 26777435.07
2010 27013881.63
2011 27366008.15
2012 26112787.35
2013 29254930.47
2014 27975593.91
2015 28487728.65
2016 27428616.15
2017 25154275.73
2018 29234523.59
2019 26928732.03
2020 26675006.69
Kilde: FAOSTAT

Vin er gjæret saft av druer. Fruktvin derimot lages av andre bær. Det finnes et utall forskjellige viner, med individuelle særegenheter og karakter, oppnådd fra forskjellige druetyper som har vokst under ulike klimatiske forhold og i forskjellig jordsmonn. Selve produksjonen, vinifikasjonen, kan variere fra vin til vin. De aller fleste vindruene hører til arten Vitis vinifera, sikkert en av de eldste kulturplanter. På det amerikanske kontinent benyttes også vindruer av artene Vitis labrusca og Vitis rotundifolia og krysninger mellom disse og Vitis vinifera.

Faktaboks

Etymologi
norrønt, fra latin vinum, gresk (w)oinos fra et gammelt middelhavsspråk

Historikk

Kunsten å lage vin antas å ha sin opprinnelse i områdene sør for Det kaspiske hav, derfra spredte den seg til Egypt, Kina, Lilleasia, Hellas og Romerriket. Man vet med sikkerhet at det ble produsert vin i Egypt 2400 år fvt. Fønikerne, grekerne og romerne spredte vindyrkingen til Nord-Afrika, Spania, Portugal og via Frankrike så langt nord som til Moseldalen. I årene som faller inn under vår tidsregning har kirkens menn (munkeordener og lignende) ofte arbeidet for spredning av vinkulturen og for hevning av vinens kvalitet. Dette har utvilsomt hatt sammenheng med vinens rolle som sakrament.

Fremstilling

Med enkelte unntak lages rødvin av blå druer og hvitvin av grønne, mens rosévin oftest produseres av røde druer. Det finnes mellom 4000 og 5000 druesorter, hvorav noen riktignok bare som synonymer med ulike navn i forskjellige land og distrikter. Cabernet Sauvignon og Pinot Noir regnes vanligvis som de fornemste blant de blå, og Chardonnay og Riesling som de beste grønne.

På den nordlige halvkule dyrkes druer så langt nord som ved Bonn, Tyskland, og så langt sør som ved Marrakech, Marokko. Gunstig plassert er middelhavslandene og særlig de nordligste områder med temperert klima. I de senere år har vinproduksjonen økt spesielt i USA (California). På den sørlige halvkule er Argentina, Chile, Sør-Afrika og Australia betydelige produsenter. Jordsmonnet i vinmarkene er ofte karrig med sterkt innslag av småstein og grus. Avkastningen vil være forholdsvis lav i slike strøk (ca. 50 hl per hektar), men kvaliteten betydelig høyere enn i strøk med rikt jordsmonn hvor det ikke er uvanlig med 3–4 ganger så høy produksjon. I Europa setter druene knopp i mai, og de høstes, alt etter dyrkningsområde, fra slutten av august til begynnelsen av november.

Modne druer inneholder rundt 200 gram sukker per liter foruten vann, syrer og forskjellige smaksstoffer. Gjæringen starter umiddelbart etter at stilkene er fjernet (fransk égrappage) og druene er knust eller presset, ved at vingjærsoppen, som vanligvis sitter på skallene, kommer i berøring med druesukkeret. I litt mer avansert sammenheng skjer det for øvrig nå at vinprodusenten tilsetter spesialkultivert gjær der det kan gi bedre resultater. Under alkoholgjæringen spaltes druesukkeret til alkohol og karbondioksid. Alt etter sukkermengden i druene får vinen et alkoholinnhold fra rundt 8 til 14 volumprosent.

Rødvin lages ved at både saft, skall og steiner inngår i gjæringsprosessen. Alkoholen trekker fargestoffer ut av skallet og garvestoff (tannin) fra steinene. Jo lenger vinen oppholder seg i gjærkaret (fra 1 til 4 uker), desto større blir innholdet av fargestoff og tannin. Tanninen virker som konserveringsmiddel og gir vinen levedyktighet. Moderne teknikk gjør det nå mulig å la rødvinsgjæringen foregå i lukkede tanker under karbondioksidtrykk. Det fører til at flere av druens bestanddeler overføres til vinen.

Ved fremstilling av hvitvin forgjæres bare saften, hvilket medfører at hvite viner sjelden kan oppnå særlig høy alder. Rosévinenes opphold i gjærkaret varer bare 1–3 dager. Ved vinifikasjonen av de røde viner forgjæres vanligvis alt sukkeret, og vinene blir helt tørre. Gjæringsprosessen for de hvite viner avbrytes ofte ved bruk av trykktank eller tilsetting av svoveldioksid SO2, slik at en del druesukker beholdes og forskjellige søthetsgrader oppnås. Vanlig er det også å benytte ugjæret most for å søte tørre, hvite viner.

Hvite viner lages ofte av overmodne eller sågar inntørkede druer, hvor sukkergehalten kommer opp i en gramvekt av 350 per liter (Sauternes, Trockenbeerenauslese, Tokaier). Både stor søthetsgrad og alkoholgehalt opptil 14 volumprosent oppnås. I solfattige år og i visse områder er det tillatt å tilsette druesaften (mosten) sukker (fransk chaptaliser, tysk verbessern eller anreichern) for å øke alkoholmengden. Kvalitetsvin modnes ofte på eikefat i opptil 2 år og utvikler seg videre på flaske ved at garvestoffet nedbrytes. Vinen blir bløtere.

Blant røde viner har vinene fra Bordeaux, Bourgogne og Côtes-du-Rhône (Frankrike), Piemonte og Chianti (Italia), Rioja (Spania), California og Australia oppnådd størst berømmelse. De mest kjente hvite kommer fra Bourgogne, Sauternes og Alsace (Frankrike) og fra Mosel og Rhinen (Tyskland). Rosévinene når sjelden stor berømmelse, men både de franske og de portugisiske er populære. Røde viner serveres ved temperatur 15–18 °C, hvite og rosé ved 8–12 °C. Blant de svake viner skjelnes mellom de stille og de musserende. De sistnevnte, av hvilke champagne er mest kjent, gis en annengangsgjæring ved at en stille vin blir tilsatt sukker og gjærceller. Gjæringen skjer enten på flaske (méthode champenoise) eller på trykktank (cuve close).

Sterkvin

Sterkvin har et alkoholinnhold på 15–22 volumprosent, som har fremkommet ved en tilsetning av druesprit enten under selve gjæringsprosessen (som for portvin) eller ved en senere tilsetning (som for sherry). Selv om svakvinmosten skulle inneholde mer enn 240 g sukker per liter (17 g sukker gir 1 % alkohol), oppnås sjelden mer enn ca. 14,5 volumprosent, da gjærcellene dør ved denne alkoholmengde. Andre sterkviner er vermut og aperitiff. De er tilsatt sukker, sprit og smaksstoffer.

Forbruk/produksjon

Tendensene har over en lengre periode vært at større produserende vinland har redusert sitt forbruk mens forbruket har økt i de ikke-produserende land. Både franskmenn og italienere har mer enn halvert sitt vinforbruk i løpet av de siste 30 årene, mens tilsvarende forbruk i de skandinaviske land er blitt mangedoblet.

Oppbevaring og servering

Som oftest er de svake viner som omsettes i Norge beregnet for snarlig konsum og kan få forringet kvalitet ved opphold på flaske utover 12 måneder. Det gjelder alle rosé, de aller fleste hvite og majoriteten av de røde. Unntaket danner årgangsvinene, først og fremst de røde, men også noen hvite. Ved lagring må flaskene oppbevares liggende, slik at korken holdes fuktig. Oppbevaringsstedet skal helst ha jevn temperatur – ideelt 8–12 °C – og være mørkt. De aller beste bordeauxviner kan oppbevares i 50–80 år (i spesielt gunstige tilfeller enda lenger), men normalt anbefales ikke mer enn 10–15 år. Oppbevaringsevnen varierer sterkt fra årgang til årgang og fra vin til vin. Burgunderviner oppbevares kortere, hvitvin og champagne sjelden over 10 år. En åpnet flaske svakvin vil normalt oksidere og ødelegges i løpet av 2–3 dager selv om korken er satt i flasken igjen.

Rødvin skal tempereres før bruk. Serveringstemperaturen er lavest for tanninfattige viner, høyest for de tanninrike. Hvitvin, rosévin og musserende vin gis riktig serveringstemperatur ved ca. 2 timers opphold i kjøleskap. Lette, lyse sterkviner serveres ved hvitvinstemperatur, mens de tyngre gjerne kan rødvinstempereres. Oppbevar ikke lette sterkviner for lenge på flaske, mens kraftige typer som vermut og lignende godt kan være på flaske i 2–3 år. Bortsett fra vintage port kvalitetsforbedres ingen sterke viner på flaske.

Valg av vin bør først og fremst skje ut fra personlig smak og oppfatning.

Vinflaskers størrelse

Vinflaskers størrelse, se flaske.

Forbruk

Årlig forbruk per person i et utvalg land

land liter
Luxembourg 63,0
Frankrike 55,0
Portugal 52,0
Italia 51,0
Kroatia 39,0
Spania 33,0
Argentina 32,0
Danmark 32,0
Sverige 17,0
Norge 12,0

Tall fra 2003. Anslag.

Produksjon i et utvalg land

1000 hl
Frankrike 46 360
Italia 44 086
Spania 42 802
USA 20 770
Argentina 13 225
Kina 11 600
Australia 10 194
Sør-Afrika 8 853
Tyskland 8 191
Portugal 7 340
Chile 6 682
Romania 5 555
Russland 4 530
Ungarn 3 880
Hellas 3 799
Verden 266 728

Tall fra 2003

Karakteristikk av vintyper

Rødvin

Cabernet sauvignon
Cabernet Sauvignon er en av de mest kjente blå vindruesortene.
Av /iStock.
Vintype Karakteristikk
Bordeauxvin
Médoc Fyldige, garvesyrerike
Graves Minner om Médoc, noe lettere
St. Émilion Kraftige, relativt bløte
Pomerol Fyldige, bløte
Bourg, Blaye og andre distrikter i Bordeaux Forholdsvis lette
Burgunder
Beaujolais Lette og fruktige
Côte de Beaune Fyldige og bløte
Côte de Nuits Meget fyldige
Côtes du Rhône
Enkle Middels fyldige og fruktige
«Les crus» Til dels meget kraftige
Sørligere franske viner
le Midi Lette
Roussillon Relativt kraftige
Provence Fruktige, lette
Loire Fruktige, lette
Italiensk vin
Piemonte Kraftige, fyldige
Valpolicella Lette, fruktige
Chianti Middels fyldige
Sør-Italia Kraftige, fyldige
Spansk vin
Rioja Middels fyldige
La Mancha Ofte lette
Portugisisk vin Middels kraftige/kraftige
Nordafrikansk vin Meget kratige
Gresk vin Middels kraftige

Hvitvin

De hvite vinene og rosévinene er gjennomgående kraftigere jo lenger sørfra i Europa de kommer.

Vintype Karakteristikk
Tyske, østerrikske, sveitsiske Lette

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Hugh Johnson: Vinens verden. Chr. Schibsteds forlag 1971, 1980 og 1986.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg