New Zealand består av to store øyer, North Island (Nordøya), 114 690 km2, og South Island (Sørøya), 150 460 km2, og flere små: Stewart Island like sør for South Island, og Chatham, Bounty, Kermadec Islands o.fl. øyer lenger unna.

New Zealand er en del av øybeltet med vulkaner omkring Stillehavet. Den eldste del av berggrunnen omfatter fossilførende lag fra ordovicium til jura sammen med krystallinske skifrer, gneiser og magmatiske bergarter. I tiden mellom jura og øvre kritt ble disse lag sterkt foldet. Diskordant over disse foldningene ligger lag fra øvre kritt og tertiær, som igjen ble foldet ved jordskorpebevegelser i slutten av tertiær, samtidig som vulkansk virksomhet satte inn. Yngst er flattliggende, kvartære lag. Aktive vulkaner og geysirer indikerer at det fortsatt foregår bevegelser i jordskorpen.

Cook Strait skiller North Island fra South Island. I den sørlige del av North Island ligger nordøst–sørvest-gående fjellkjeder som er mellom 1000 og 2000 m høye. Lenger vest finnes flere store, vulkanske kjegler; noen er virksomme, som Ruapehu (2797 moh.). Nord for denne ligger den store Lake Taupo, 670 km2, i et distrikt med utallige varme kilder. Lengst i vest like ved sjøkanten ligger den utslokte vulkan Mt. Egmont (Taranaki), 2518 moh. Langs sjøkanten er det fruktbart lavland både i øst og vest. Mot nordvest, en lang smal landtunge.

På South Island løper fjellkjeden Southern Alps (Ka Tiriti o te Moana) langs nesten hele øya fra sørvest til nordøst. I fjellkjeden inngår 16 topper med høyder over 3100 m. Høyest når Aoraki/Mt. Cook (3754 moh.). Her er flere store isbreer; én går ned til 120 moh., og den lengste, Tasmanbreen, er 29 km lang. Sutherlandfallene har et samlet fossefall på 580 m. Fjellkjeden har fungert som en effektiv kommunikasjonsbarriere mellom øst og vest, og den skaper en regnskyggeeffekt over et bredt sletteland i øst. I sørvest er det en mengde lange, dype fjorder og trange daler med fosser og sjøer mellom høye fjell.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.