Maori, den opprinnelige befolkningen på New Zealand. Maoriene innvandret fra det østlige Polynesia, trolig i tre bølger: omkring 950, 1150 og 1350. Den siste innvandringen er den mest berømte, da folk kom med «den veldige flåtens sju kanoer», og det var disse folkene som brakte med seg egne dyrkingsplanter og husdyr. I sitt nye område utviklet de en særegen kultur- og samfunnsform som nådde sitt høydepunkt på 1700-tallet. Ervervet var basert på en kombinasjon av fiske, sanking av frukt, røtter og skalldyr, og dyrking av søtpoteter, taro og yamsrøtter, foruten fuglejakt med spyd og snarer. Maoriene kjente ikke metaller, og brukte redskaper av stein og tre. Til tross for dette bodde de i store plankehus prydet med rike utskjæringer, og bygde seilførende toskrogs båter og praktfullt utskårne kanoer på opptil 30 meters lengde. Husene var samlet i landsbyer, mange med festningsverker til forsvar under de hyppige stammekrigene.

Maoriene er tradisjonelt inndelt i ca. 50 stammer (iwi), hver av dem angivelig grunnlagt av et medlem av besetningen på de kanoene som brakte maoriene til New Zealand. Hver stamme stod under en høvding og var inndelt i adel, borgerlige og slaver (krigsfanger). Løselige sammenslutninger av stammer kalles waka, 'kano', og består av etterkommerne etter én kanos mannskap. Hver stamme er igjen inndelt i flere hapu(kognatiske avstamningsgrupper), og det er en persons forhold til sin hapu som har betydning til daglig. Ettersom maoriene regner slektskap bilateralt, oppstår spørsmålet om man skal tilhøre mors eller fars hapu/iwi. Maoriene forholder seg til dette potensielle problemet på flere måter: a) De fleste ekteskap finner sted innenfor iwi'en, og mange innenfor hapu'en. Da oppstår ikke problemet. b) Statistisk er det en svak patri-orientering med hensyn til medlemskapsvalg, særlig i høvdingslekter. c) Imidlertid kan det være avgjørende for valget om f.eks. mors hapu er aristokratisk, og fars «borgerlig». Da er tendensen å velge høy status. d) Man kan være medlem av mer enn én hapu, og til og med av mer enn én iwi, noe som riktignok medfører større forpliktelser og forventninger om engasjement, både materielt, moralsk og rituelt. For maoriene er det således lite «automatikk» ved slektskap/gruppetilhørighet. Den enkelte må også bestemme seg.

Den første kontaktperioden med de hvite kolonistene (1769–1840) var forholdsvis fredelig, men maoribefolkningen ble sterkt redusert på grunn av epidemier, og innføringen av skytevåpen i 1820-årene gjorde stammekrigene langt blodigere enn tidligere. Forholdet mellom maoriene og kolonistene ble mer konfliktfylt etter hvert som kolonistenes antall vokste og de hvite kjøpte opp landområder av de enkelte maorihøvdinger. I 1858 var maoriene kommet i mindretall, og maoribefolkningen på Nordøya organiserte seg i et samordnet forsøk på å stanse oppkjøpet av jord. Krigen som fulgte (1860–65) brøt ned motstanden mot koloniseringen.

Maoriene fortsatte likevel med en ikke-voldelig protest mot de hvites herredømme. Samtidig begynte en tilpasning til og innlemmelse i det nye, større samfunnet. De fikk representasjon i parlamentet fra 1867. Da full stemmerett ble innført for den hvite befolkningen i 1893, fikk også maoriene slike rettigheter, men de fikk egne valgkretser. Fra 1867 hadde maoriene et skoleprogram, og etter hvert søkte mange lønnet arbeid i storsamfunnet, mens andre gikk inn for kommersielt jordbruk.

Maoriene teller nå (2005) nærmere 600 000, dvs. omkring 15 % av befolkningen. Forholdet til de hvite er relativt friksjonsfritt på det personlige planet, men selv om blandede ekteskap er svært vanlige, markerer maoriene sterkt sin etniske identitet og sitt kulturelle særpreg. De har fortsatt sin kamp for rettigheter til land, eventuelt kompensasjon for tapt land, bl.a. i form av demonstrasjoner og sit-ins. I 1996 vant de frem med flere av sine krav, da den såkalte Tainui-avtalen ble undertegnet.

Kunst, se New Zealand.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.