Cookøyene

Cookøyene består av 15 øyer spredt over ca. 2 mill. km², gruppert i to øygrupper. Den sørlige gruppen har de største og geologisk yngste øyene. Høyeste punkt er Te Manga (652 moh.) på Rarotonga. Største øyer er Rarotonga (67 km²) og Mangaia (52 km²).

Tropisk klima med temperaturer på 20–30 °C og 100–280 mm årlig nedbør. Øyene rammes av ødeleggende orkaner i gjennomsnitt hvert 20. år.

Overveiende polynesisk befolkning, nært slektskap med New Zealands maorier. En liten minoritet europeere samt fijiere, indere og kinesere. Det bor imidlertid flere mennesker fra Cookøyene i New Zealand enn på Cookøyene.

Det tradisjonelle flyttemønsteret har vært flytting til Rarotonga fra de andre øyene, og derfra videre til New Zealand og (i mindre grad) Australia, hvor øyboerne har fri bosettingsrett. Dette flyttemønsteret har imidlertid avtatt i de senere år.

58 % av befolkningen bor på Rarotonga og ytterligere 30 % på de andre sørlige øyene.

Befolkningen er overveiende kristne. Språket er Cookøy-maori og engelsk.

Største eksportkategori er klær og fottøy. Øyene produserer et matoverskudd og eksporterer fersk frukt (hovedsakelig sitrusfrukt, men også bananer og papaya) og grønnsaker (bønner, tomater og capsicum). Andre eksportprodukter er kopra, perler samt kaffe fra Atiu. Nesten all eksport går til New Zealand.

Andre inntekter kommer fra en betydelig turisme, frimerkesalg, hjemsending av valuta fra øyboere i utlandet samt utenlandsk næringsetablering i og med øyenes status som skatteparadis.

Det er usikkert når øyene ble befolket første gang, men sannsynligvis mellom år 500 og 800. Første europeiske kontakt 1596 og 1606 da spanske oppdagere besøkte de nordlige øyene. Neste europeiske kontakt fant sted i 1773 og 1777 da øyene ble utforsket av den britiske kaptein James Cook.

Rarotonga fikk sin første europeiske kontakt 1789 av mytteristene på HMS Bounty. I år 1821 ankom de første misjonærer som innførte et strengt religiøst styre som hadde sitt høydepunkt 1835–80. Samtidig sank befolkningstallet dramatisk bl.a. på grunn av innføring av europeiske sykdommer (f.eks. på Rarotonga sank befolkningen fra 6000–7000 innb. i 1823 til 1856 innb. i 1967), men også på grunn av peruansk slavehandel som rammet de nordlige øyene.

Øyene ble et britisk protektorat i 1888, og ble overført til New Zealand 1900–1901. Cookøyene fikk selvstyre i 1965. Ved en folkeavstemning 1994 stemte befolkningen for å beholde status quo på alle spørsmål som gjaldt styresett (f.eks. å beholde navnet Cookøyene og det britisk-inspirerte flagget fremfor en maorisering av begge).

• Polynesia
• New Zealand
• Stillehavet