Store norske leksikon
Seiling er å drive en seilbåt eller et seilskip framover ved hjelp av vindens virkning på seil, rigg og skrog. Seiling kan også utøves med farkoster med hjul (landseiling, sandseiling) eller meier (isseiling). Også ski- og skøyteløpere kan benytte seil som fremkomstmiddel.
seiling
Seiling på kryss i sterk vind med en eldre, svensk folkbåt, som er langkjølet.
Fysiske prinsipper
En seilbåt blir drevet fram av krefter som utvikles av laminære vindstrømmer over seilenes le- og losider (aerodynamiske krefter) og av strømmens virkning på skroget. Seilteknikken består blant annet i å stille seilene etter vindens styrke og retning (trimme riggen), regulering av seilføringen, manøvrering ved hjelp av roret og navigering.
Historie
Mennesket oppdaget tidlig muligheten til å benytte vindens kraft til framdrift av flåter og båter ved å spenne opp en dyrehud som vindfang. Egypterne hadde seilfartøyer på Nilen allerede 6000 år fvt. De var sannsynligvis også de første havseilere, men gjennombruddet for havgående fartøyer kom med fønikerne cirka 1500 fvt. Den eldste fritidsseilbåten vi kjenner til, er dronning Kleopatras lystfartøy fra rundt 50 fvt. Seiling som idrett (seilsport) oppstod i Nederland på 1600-tallet.
Les mer i Store norske leksikon
Fagansvarlig for Seiling
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.