James Cook

Cook, James (portrettmaleri) (bilde)

britisk oppdagelsesreisende; fra 1755 i marinetjeneste. Kjent for sine tre store oppdagelsesreiser til sjøs.

På den første, 1768–71, ledet han den ekspedisjon som på øya Tahiti iakttok Venuspassasjen (3. juni 1769), styrte senere mot sør uten å finne 'det ukjente sørlige fastland' (Terra australis incognita),som man antok eksisterte så langt nord som til 40° s.br. På ferden seilte Cook for første gang rundt New Zealand, som Tasman hadde tatt for randen av dette sydland, oppdaget stredet som er oppkalt etter ham, mellom New Zealands to hovedøyer. Deretter seilte han langs og kartla Australias østkyst, videre gjennom Korallhavet og Torresstredet som skiller Australia og Ny-Guinea, og kunne dermed konstatere at begge disse land var øyer.

På sin annen store reise, 1772–75, foretok Cook den første jordomseiling fra vest mot øst og seilte gjennom Sørishavet langs drivisgrensen inntil 71° 10ʹ s.br. (sydpolrekord til 1841) uten å finne sydlandet. På samme reise oppdaget han flere øygrupper i Stillehavet.

Hans tredje reise, 1776–79, gjaldt Nordvestpassasjen. Etter oppdagelsen av tallrike øyer i Stillehavet, deriblant Hawaii, satte han kursen for sitt egentlige mål og utforsket Nord-Amerikas inntil da lite kjente nordvestkyst fra 44° 55ʹ n.br. til Iskapp i Beringstredet, 70° 41ʹ n.br., hvor han ble stanset av ishindringer. Han seilte tilbake til Hawaii hvor han ble drept.

Ingen har bidratt så meget til utforskningen av Stillehavet og Sørishavet som Cook. Han beviste blant annet at det ikke fantes noe stort antarktisk fastland, noe man hadde antatt helt siden antikken, videre at havet har dobbelt så stor utstrekning som landmassen, som vesentlig er samlet på to store fastland, bare atskilt ved Beringsstredet.

• Anbefalt litteratur