Pingviner. Keiserpingviner.

av Shutterstock. begrenset

Pingviner, fugleorden med 17 arter på den sørlige halvkule, mange omkring selve Antarktis. Omfatter kun én familie, pingvinfamilien, Spheniscidae. Den eneste fugleorden som har brystkam i skjelettet, men likevel ikke kan bruke vingene til å fly med.

Brystkammen gir feste for vingemuskulaturen, og pingvinene bruker de smale, årebladlignende vingene som effektive svømmeredskaper. Bena brukes til styring under vann og som svømmeføtter i overflatestilling. Pingvinenes fjær sitter som et tettpakket lag av stive, rette fjærbørster. Halen er svært kort, og bena sitter langt bak, så på land beveger de seg i oppreist stilling. På is kan de skyve seg framover på magen.

Pingvinene kan oppnå en undervannshastighet på 30–40 km i timen, og kan være under vann i inntil ca. 18 minutter. Den største arten, keiserpingvinen, kan dykke ned til 265 meter. 

Bare keiserpingvinen og den betydelig mindre adeliepingvinen har stor utbredelse på det antarktiske kontinent, i kolonier på opptil hundretusener. Kongepingvinen, som ligner keiserpingvinen, men er mindre, hekker på subantarktiske øyer. Hele 8 pingvinarter hekker i mer eller mindre antarktiske områder. De 9 andre artene hekker lenger nord, og enkelte hører hjemme i Australia, Sør-Afrika og Sør-Amerika helt opp til Galápagosøyene under ekvator.

I 1936 ble 10 kongepingviner satt ut på Røst og ved Nordkapp, og i 1938 ble 23 gulltopp- og bøylepingviner satt ut på Røst, men de levde neppe mer enn et år eller to. Visse arter kan tilpasse seg livet i zoologiske hager.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.