Pingviner. Keiserpingviner.

av Shutterstock. Begrenset gjenbruk

Pingviner, fugleorden med 17 arter på den sørlige halvkule, mange omkring selve Antarktis.

Pingviner er den eneste fugleorden som har brystkam i skjelettet, men likevel ikke kan bruke vingene til å fly med. Brystkammen gir feste for vingemuskulaturen, og pingvinene bruker de smale, årebladlignende vingene som effektive svømmeredskaper. Bena brukes til styring under vann og som svømmeføtter i overflatestilling.

Pingvinenes fjær sitter som et tettpakket lag av stive, rette fjærbørster. Halen er svært kort, og bena sitter langt bak, så på land beveger de seg i oppreist stilling. På is kan de skyve seg framover på magen.

Pingvinene kan oppnå en undervannshastighet på 30–40 km i timen, og kan være under vann i inntil ca. 18 minutter. Den største arten, keiserpingvinen, kan dykke ned til 265 meter. 

Bare keiserpingvinen og den betydelig mindre adeliepingvinen har stor utbredelse på det antarktiske kontinent, i kolonier på opptil hundretusener. Kongepingvinen, som ligner keiserpingvinen, men er mindre, hekker på subantarktiske øyer. Hele 8 pingvinarter hekker i mer eller mindre antarktiske områder. De 9 andre artene hekker lenger nord, og enkelte hører hjemme i Australia, Sør-Afrika og Sør-Amerika helt opp til Galápagosøyene under ekvator.

I 1936 ble 10 kongepingviner satt ut på Røst og ved Nordkapp, og i 1938 ble 23 gulltopp- og bøylepingviner satt ut på Røst, men de levde neppe mer enn et år eller to. Visse arter kan tilpasse seg livet i zoologiske hager.

Ordenen omfatter kun én familie, pingvinfamilien, Spheniscidae. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.