Kongepingviner. Av . CC BY SA 3.0

pingviner

Klippehopperpingvin.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Kongepingvinungene blir etterlatt på stranda av foreldrene som kun forer dem fire-fem ganger gjennom vinteren. Crozet-øyene i det indiske-sørishavet.
Kongepingvinunge
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Kappingvin, Boulders Beach, Sør-Afrika.
Kappingvin
Av /Shutterstock.

Artikkelstart

Pingviner er en særpreget gruppe av fugler som omfatter 17 arterden sørlige halvkule, mange omkring selve Antarktis. De kan ikke fly, men er dyktige svømmere.

Faktaboks

Etymologi
Fra engelsk penguin, opprinnelig et navn på geirfugl, som tilhørte alkefuglene og ikke pingvinene.
Også kjent som
Sphenisciformes (ordenen pingviner), Spheniscidae (pingvinfamilien).

Pingvinene kan oppnå en undervannshastighet på 30–40 kilometer i timen, og kan være under vann i inntil cirka 18 minutter. Den største arten, keiserpingvin, kan dykke ned til 565 meter.

Systematikk

I biologisk systematikk regnes pingvinene som en egen orden. Ordenen pingviner omfatter kun én familie, pingvinfamilien, Spheniscidae.

Beskrivelse

Pingviner er den eneste fugleorden som har brystkam i skjelettet, men likevel ikke kan bruke vingene til å fly med. Brystkammen gir feste for vingemuskulaturen, og pingvinene bruker de smale, årebladlignende vingene som effektive svømmeredskaper. Bena brukes til styring under vann og som svømmeføtter i overflatestilling.

Pingvinenes fjær sitter som et tettpakket lag av stive, rette fjærbørster. Halen er svært kort, og bena sitter langt bak, så på land beveger de seg i oppreist stilling. På is kan de skyve seg framover på magen.

Utbredelse

Bare keiserpingvinen og den betydelig mindre adeliepingvinen har stor utbredelse på det antarktiske kontinent, i kolonier på opptil hundretusener. Kongepingvinen, som ligner på keiserpingvinen, men er mindre, hekker på subantarktiske øyer. Hele åtte pingvinarter hekker i mer eller mindre antarktiske områder. De ni andre artene hekker lenger nord, og enkelte hører hjemme i Australia, Sør-Afrika og Sør-Amerika helt opp til Galápagosøyene under ekvator.

Pingviner i Norge

I 1936 ble 10 kongepingviner satt ut på Røst og ved Nordkapp, og i 1938 ble 23 gulltopp- og bøylepingviner satt ut på Røst, men de levde neppe mer enn ett eller to år.

I dagens Norge kan man bare se pingviner i offentlige akvarier: Humboldtpingviner holdes i Atlanterhavsparken i Ålesund, mens Akvariet i Bergen har bøylepingviner (se børstehalepingviner).

Arter

Megadyptes antipodes, guløyepingvin. Foto fra: Harington Point, Otago Peninsula, New Zealand

Norsk navn Vitenskapelig navn Engelsk navn
Kongepingvin Aptenodytes patagonicus King Penguin
Keiserpingvin Aptenodytes forsteri Emperor Penguin
Adeliepingvin Pygoscelis adeliae Adelie Penguin
Bøylepingvin Pygoscelis papua Gentoo Penguin
Ringpingvin Pygoscelis antarcticus Chinstrap Penguin
Guløyepingvin Megadyptes antipodes Yellow-eyed Penguin
Dvergpingvin Eudyptula minor Little Penguin
Kappingvin Spheniscus demersus African Penguin
Humboldtpingvin Spheniscus humboldti Humboldt Penguin
Galapagospingvin Spheniscus mendiculus Galapagos Penguin
Magellanpingvin Spheniscus magellanicus Magellanic Penguin
Skogpingvin Eudyptes pachyrhynchus Fiordland Penguin
Hornpingvin Eudyptes sclateri Erect-crested Penguin
Gulltoppingvin Eudyptes chrysolophus Macaroni Penguin
Hvitkinnpingvin Eudyptes schlegeli Royal Penguin
Klippehopperpingvin Eudyptes chrysocome Southern Rockhopper Penguin
Langduskpingvin Eudyptes moseleyi Moseley's Rockhopper Penguin
Snarespingvin Eudyptes robustus Snares Penguin

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg