Økonomi og næringsliv på New Zealand

New Zealands isolerte beliggenhet og beskjedne hjemmemarked har periodevis skapt økonomiske problemer. Næringslivet er i hovedsak basert på mindre industriforetak og servicenæringene. I annen halvdel av 1980-årene ble det innført en liberal markedsøkonomisk politikk, hvor mye av den politiske kontrollen med næringsutviklingen ble avviklet, og i 2005 figurerte New Zealand øverst på Verdensbankens rankingsliste, i klassen for «businessvennlig økonomi», foran Singapore, USA, Canada og Norge.

Selv om jordbruket omfatter en relativt liten del av BNP (under 10 %), er jordbruket likevel svært viktig for landets økonomi. Jordbruksprodukter omfatter en stor andel av eksportverdien, mens mye av industriproduksjonen er basert på bearbeiding av jordbruksprodukter. Over 90 % av lammekjøttet, rundt 80 % av storfekjøttet og rundt 3/4 av sauekjøttet eksporteres. New Zealand står alene for 40 % av verdenshandelen med saue- og lammekjøtt og rundt 30 % av verdens ullproduksjon. Viktigste eksportprodukt i økonomisk verdi er meieriprodukter som ost, melkepulver, smør og melk.

Etter at alle jordbrukssubsidier ble fjernet i 1980-årene, har det blitt større spredning av produksjonen. Antallet sauer har vært synkende, mens hjortedyr og geiter har vært nye satsningsområder. Viktigste jordbruksvekster er hvete, bygg og erter som særlig dyrkes på Canterburysletta innenfor Christchurch. Frukt er et viktig eksportprodukt, og dyrkes ved Nelson lengst nord på South Island og ved Napier og Auckland på North Island. New Zealand produserer ca. 1/4 av verdens kiwier; ellers dyrkes epler og pærer. Landet er også en betydelig eksportør av vin.

Jordbruket er vitenskapelig og effektivt drevet, og brukene er store og spesialiserte. Til sammen brukes halvparten av landets areal som beiteområder.

Landets 200 mils økonomiske sone er verdens fjerde største, og har et areal som er ca. 13 ganger større enn landarealet. Sonen omfatter i hovedsak næringsfattige dypvannsområder, og de marine fangstene er derfor relativt små i forhold til områdets størrelse. Marine arter er likevel en viktig eksportvare siden 90 % av fangstverdien blir eksportert. Havbruk med oppdrett av muslinger, laks og østers omfatter en betydelig del av produksjonsverdien.

Det legges sterke begrensninger på utenlandsk deltakelse i landets fiske. Over halvparten av de kommersielle fiskekvotene kontrolleres av urbefolkningen maori.

Ca 30 % av det totale arealet er dekket av skog. Av dette er rundt 1/5 plantet. New Zealand har et klima som er velegnet for drift av skogsplantasjer som i hovedsak befinner seg på North Island. Så godt som all hugst foregår i den nyplantede skogen.

Ved flere felter i Taranaki-regionen utvinnes naturgass. Det største av dem, Maui-feltet på kontinentalsokkelen, ventes å gå tomt 2006. Et nytt større produksjonsfelt nær New Plymouth ventes å bli operativt i 2006. Naturgassen brukes både til produksjon av drivstoff for biler og i gasskraftverk. Landet har store kullreserver, men det meste er av lav kvalitet. De mest verdifulle forekomstene av kull finnes på vestkysten av South Island. Oljereservene er relativt små, og 80 % av forbruket må importeres.

Ellers utvinnes jernsand og mindre mengder gull samt kalkstein og sand til bruk for bygningsindustrien. Langs store deler av vestkysten inneholder sanden titanomagnetitt eller ilmenitt, fra 1968 utnyttet ved stålverket i Glenbrook.

Vannkraft står for 2/3 av elektrisitetsproduksjonen, jordvarmeanlegg for 6 % og gass- og kullkraft står for resten. 2/3 av vannkraften produseres på South Island. De største vannkraftsanleggene på North Island ligger ved Waikato River. Alle jordvarmeanleggene finnes på North Island. Den store avhengigheten av vannkraft fører periodevis til kraftmangel i tørkeperioder.

Industrien omfatter i første rekke bedrifter som foredler jordbruksvarer, fabrikker som produserer ulike forbruksvarer for hjemmemarkedet, bilverksteder, større sagbruk, cellulose- og papirfabrikker. Et lite hjemmemarked og konkurranse fra importvarer er hemmende for industriutviklingen. Det finnes et oljeraffineri ved Whangarei nord for Auckland, et stålverk ved Glenbrook sør for Auckland, et aluminiumverk ved Bluff lengst i sør, en større integrert cellulose- og papirfabrikk i Kinleith og et integrert sagbruk og cellulosefabrikk i Whirinaki ved Napier. Industrien inkluderer også produksjon av en rekke nisjeprodukter hvor New Zealand har komparative fordeler. Blant disse inngår utvikling av ny teknologi innen fødevareteknologi og produksjon av produkter for utendørsaktiviteter som klatreutstyr, campingutstyr og terrengsykler. New Zealand er også en av verdens ledende produsenter av båter, og da særlig av seilbåter for bruk i regattaer.

Turistnæringen er en viktig bidragsyter i utviklingen av landets moderne økonomi. New Zealand er med sitt rene og trygge image en attraktiv turistdestinasjon. Naturområder som inkluderer høye fjell, isbreer, innsjøer, skoger, fjordlandskap, vulkaner, varme kilder og strender virker forlokkende på utlendinger som i gjennomsnitt oppholder seg 21 dager i landet. I perioden 2000–2004 besøkte i overkant 2 mill. utlendinger landet hvert år.

New Zealands utenrikshandel har blitt rammet av EUs importrestriksjoner, og særlig Storbritannias andel av landets eksportprodukter har sunket. Som følge av at det europeiske marked har sunket, har New Zealand orientert seg mot andre markeder, særlig Australia, Japan og USA. De viktigste eksportvarene kommer fra husdyrbruket. New Zealand er blant verdens største eksportører av sauekjøtt, ull, smør og ost. I tillegg eksporteres frukt og grønnsaker, fisk, mineraler, kjemikalier, treprodukter, metaller og metallprodukter. Importen omfatter særlig maskiner og transportutstyr, kjemikalier, petroleum og petroleumsprodukter.

Viktigste handelspartner er Australia som landet har en økonomisk samarbeidsavtale med. Andre viktige handelspartnere er USA, Japan, Kina og Storbritannia.

Eksport Import
Australia 21,5 22,9
USA 14,0 11,8
Japan 11,0 11,4
Kina 4,8 9,0
Storbritannia 4,8 3,3
Matvarer og levende dyr 43,7
herav kjøtt og kjøttvarer 32,8
meierivarer, egg 37,1
frukt og grønnsaker 12,4
fisk, skalldyr 9,1
Trevarer, kork 5,2
Kjemikalier o.l. 6,2
Maskiner og transportutstyr 11,1
Matvarer og levende dyr 6,3
Petroleum og petroleumsprodukter 9,1
Kjemikalier o.l. 11,5
Papir og papirvarer 2,7
Klær og tilbehør 5,9
Maskiner og transportutstyr 41,5
herav kontormaskiner og datautstyr 12,3
telekommunikasjons- og lydutstyr 9,9
industrimaskiner 18,8
veimaskiner 35,5
Basis industrivarer 13,3

New Zealand har i forhold til folketallet en svært høy biltetthet. I Auckland er trafikkproblemene så store at de hemmer økonomien. Landets totale veinett er ca. 95 000 km. Det totale jernbanenettet er 3912 km (2001), hvorav 500 km er elektrifisert. Det finnes 13 større havner hvorav de viktigste er Auckland, Tauranga, Wellington, Lyttelton (Christchurch) og Port Chalmers (Dunedin). Øyene er knyttet sammen gjennom fergetilbud mellom Wellington, Picton og Lyttelton.

Over 90 % av utenrikshandelen foregår med skip, men landets egen handelsflåte er relativt liten. Mye av trafikken mellom North og South Island foregår med fly, og flyrutenettet er godt utbygd både på inn- og utland. Det er internasjonale lufthavner i Wellington, Auckland og Christchurch.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.