Økonomi og næringsliv på New Zealand

Selv om jordbruket omfatter en relativt liten del av bruttonasjonalproduktet (under 10 prosent), er jordbruket likevel svært viktig for landets økonomi. Jordbruksprodukter omfatter en stor andel av eksportverdien, mens mye av industriproduksjonen er basert på bearbeiding av jordbruksprodukter. Over 90 prosent av lammekjøttet, rundt 80 prosent av storfekjøttet og rundt ³/₄ av sauekjøttet eksporteres. New Zealand står alene for 40 prosent av verdenshandelen med saue- og lammekjøtt og rundt 30 prosent av verdens ullproduksjon. Viktigste eksportprodukt i økonomisk verdi er meieriprodukter som ost, melkepulver, smør og melk.

Etter at alle jordbrukssubsidier ble fjernet i 1980-årene, har det blitt større spredning av produksjonen. Antallet sauer har vært synkende, mens hjortedyr og geiter har vært nye satsningsområder. Viktigste jordbruksvekster er hvete, bygg og erter som særlig dyrkes på Canterbury-sletta innenfor Christchurch. Frukt er et viktig eksportprodukt, og dyrkes ved Nelson lengst nord på Sørøya og ved Napier og Auckland på Nordøya. New Zealand produserer cirka ¹/₄ av verdens kiwier, og ellers dyrkes epler og pærer. Landet er også en betydelig eksportør av vin.

Jordbruket er vitenskapelig og effektivt drevet, og brukene er store og spesialiserte. Til sammen brukes halvparten av landets areal som beiteområder.

Landets 200-mils økonomiske sone er verdens fjerde største, og har et areal som er cirka 13 ganger større enn landarealet. Sonen omfatter i hovedsak næringsfattige dypvannsområder, og de marine fangstene er derfor relativt små i forhold til områdets størrelse. Marine arter er likevel en viktig eksportvare, siden 90 prosent av fangstverdien blir eksportert. Havbruk med oppdrett av muslinger, laks og østers omfatter en betydelig del av produksjonsverdien.

Det legges sterke begrensninger på utenlandsk deltakelse i landets fiske. Over halvparten av de kommersielle fiskekvotene kontrolleres av urbefolkningen maori.

Cirka 30 prosent av det totale arealet er dekket av skog. Av dette er rundt ¹/₅ plantet. New Zealand har et klima som er velegnet for drift av skogplantasjer, som i hovedsak befinner seg på Nordøya. Så godt som all hugst foregår i den nyplantede skogen.

Ved flere felter i Taranaki-regionen utvinnes naturgass. Det største av dem er Maui-feltet på kontinentalsokkelen. Et nytt og større produksjonsfelt nær New Plymouth ventes å bli operativt i 2006. Naturgassen brukes både til produksjon av drivstoff for biler og i gasskraftverk. Landet har store kullreserver, men det meste er av lav kvalitet. De mest verdifulle forekomstene av kull finnes på vestkysten av Sørøya. Oljereservene er relativt små, og 80 prosent av forbruket må importeres.

Ellers utvinnes jernsand og mindre mengder gull samt kalkstein og sand til bruk for bygningsindustrien. Langs store deler av vestkysten inneholder sanden titanomagnetitt eller ilmenitt, som fra 1968 er blitt utnyttet ved stålverket i Glenbrook.

New Zealand er langt på vei selvforsynt med egne energiressurser som vannkraft, geotermisk energi, naturgass og kull. Cirka 30 prosent av forbruket er basert på import, i hovedsak i form av petroleumsprodukter.

Forbruket av primærenergi ble i 2022 beregnet til 793 petajoule (PJ). Andelen fornybar energi var 44 prosent, en oppgang fra 30 prosent i 2000. Landet har meldt inn en ambisjon om å bli karbonnøytral innen 2050. Forbruket av fossil energi var fordelt på petroleumsprodukter (34 prosent) naturgass (30 prosent) og kull (6,5 prosent). Per capita var forbruket 155 gigajoule.

I 2022 var produksjonen av elektrisk energi på 45 TWh. Fornybar energi dominerer kraftmiksen og utgjorde 87 prosent i 2022, fordelt på vannkraft (59 prosent) geotermisk energi (19 prosent) og vindkraft (6 prosent). Gasskraft og kullkraft sto for henholdsvis 10 og 3 prosent.

Den store avhengigheten av vannkraft fører periodevis til kraftmangel i tørkeperioder. Hele 2/3 av vannkraften produseres på Sørøya, mens de største vannkraftverkene på Nordøya ligger ved Waikato River. Alle kraftverk basert på geotermisk energi er lokalisert til Nordøya.

Industrien omfatter i første rekke bedrifter som foredler jordbruksvarer, fabrikker som produserer ulike forbruksvarer for hjemmemarkedet, bilverksteder, større sagbruk, cellulosefabrikker og papirfabrikker. Et lite hjemmemarked og konkurranse fra importvarer er hemmende for industriutviklingen. Det finnes et oljeraffineri ved Whangarei nord for Auckland, et stålverk ved Glenbrook sør for Auckland, et aluminiumverk ved Bluff lengst i sør, en større integrert cellulose- og papirfabrikk i Kinleith og et integrert sagbruk og cellulosefabrikk i Whirinaki ved Napier. Industrien inkluderer også produksjon av en rekke nisjeprodukter hvor New Zealand har komparative fordeler. Blant disse inngår utvikling av ny teknologi innen fødevareteknologi og produksjon av produkter for utendørsaktiviteter som klatreutstyr, campingutstyr og terrengsykler. New Zealand er også en av verdens ledende produsenter av båter, og da særlig av seilbåter for bruk i regattaer.

Turistnæringen er en viktig bidragsyter i utviklingen av landets moderne økonomi. New Zealand er med sin rene og trygge image en attraktiv turistdestinasjon. Naturområder som inkluderer høye fjell, isbreer, innsjøer, skoger, fjordlandskap, vulkaner, varme kilder og strender virker forlokkende på utlendinger, som i gjennomsnitt oppholder seg 21 dager i landet. I perioden 2000–2004 besøkte i overkant 2 millioner utlendinger landet hvert år.

New Zealands utenrikshandel har blitt rammet av EUs importrestriksjoner, og særlig Storbritannias andel av landets eksportprodukter har sunket. Som følge av at det europeiske markedet har sunket, har New Zealand orientert seg mot andre markeder, særlig Australia, Japan og USA. De viktigste eksportvarene kommer fra husdyrbruket. New Zealand er blant verdens største eksportører av sauekjøtt, ull, smør og ost. I tillegg eksporteres frukt og grønnsaker, fisk, mineraler, kjemikalier, treprodukter, metaller og metallprodukter. Importen omfatter særlig maskiner og transportutstyr, kjemikalier, petroleum og petroleumsprodukter.

Viktigste handelspartner er Australia, som landet har en økonomisk samarbeidsavtale med. Andre viktige handelspartnere er USA, Japan, Kina og Storbritannia.

New Zealand har i forhold til folketallet en svært høy biltetthet. I Auckland er trafikkproblemene så store at de hemmer økonomien. Landets totale veinett er cirka 94 000 kilometer. Det totale jernbanenettet er 4128 kilometer (2018), hvorav 506 kilometer er elektrifisert. Det finnes 13 større havner, hvorav de viktigste er Auckland, Tauranga, Wellington, Lyttelton (Christchurch) og Port Chalmers (Dunedin). Øyene er knyttet sammen gjennom fergetilbud mellom Wellington, Picton og Lyttelton.

Over 90 prosent av utenrikshandelen foregår med skip, men landets egen handelsflåte er relativt liten. Mye av trafikken mellom Nordøya og Sørøya foregår med fly, og flyrutenettet er godt utbygd både på inn- og utland. Det er internasjonale lufthavner i Wellington, Auckland og Christchurch.

• New Zealand