gris

Gris

Deana Robova/iStock. Gjengitt med tillatelse

Gris, også kalt tamsvin eller bare svin, har sitt opphav i villsvinet, og holdes som husdyr for å produsere svinekjøtt.

Purke er hunndyr av gris, råne er hanndyr som ikke er kastrert.

Tamsvinet tilhører svinefamilien (Suidae), som har flere viltlevende slekter. Slekten Sus omfatter villsvinet, Sus scrofa, og dermed også tamsvinet som stammer fra villsvinet.

Det eldste sikre funn av tamsvin er fra Anatolia i Tyrkia og er datert til omkring 7000 fvt. Tamsvinet er domestisert i ulike kulturer, og villsvin og tamsvin har befunnet seg samtidig i flere kulturer.

I våre naboland er det funn av tamsvin fra yngre steinalder, tamsvintyper som lignet mye mer på villsvin enn dagens tamsvin. Til Norge kom tamsvinet på slutten av yngre steinalder. Eldste kjente funn er fra Ruskeneset i Fana, datert til 1500–1400 fvt.

Dannelsen av de europeiske svinerasene ble påvirket av store importer av kinesiske svinetyper på 1700-tallet. De var lettere og mer produktive enn de tunge typene en hadde i Europa før det. Det utvikler seg etterhvert to hovedtyper av landsvin i Norge; en kortøret, langstrakt, gråbrun type med bøyd neseprofil og en høybeint med langt smalt hode, små øyne, hengende ører og skarp rygg. Det er også beskrevet en rekke importer av utenlandske svin på denne tiden; Erik Pontoppidan beskriver sorte vestindiske svin og Christopher Blix Hammer beskriver på slutten av 1700-tallet blandinger av norske og kinesiske svin i norske bygder.

Det største svineholdet finnes i Kina, med om lag 433 millioner dyr, EU-landene har 150 millioner og USA 73 millioner dyr (2017). Av de europeiske landene er det flest svin i Tyskland, Spania, Frankrike og Danmark.

Tyskland og USA er de største eksportlandene av svinekjøtt, med cirka 15 prosent av eksportmarkedet hver. Danmark er også et stort eksportland, på fjerdeplass med 9 prosent av markedet. De største importlandene er Kina og Japan, på grunn av den sterkt økende svinekjøttforbruket i disse landene, og fordi de tradisjonelt spiser mye svin. I Kina har for eksempel forbruket pr innbygger økt fra 5 til 40 kilogram per år fra 1975 til 2014.

Genetisk materiale distribueres internasjonalt fra et fåtall firmaer som er eiere av svinegenetikken (gjennom sæd og levende dyr). Norsvin Norge er en stor internasjonal aktør innen svinegenetikk, gjennom sitt eksportselskap Topigs Norsvin i samarbeid med en nederlandsk aktør. Selskapet eksporterer til over 50 land i verden, med USA som det største.

Produksjonen av svinekjøtt i Norge var 138 175 tonn i 2016. Gjennomsnittsforbruket per innbygger var 21 kilogram i reellt forbruk (korrigert for ikke spiselige deler av slaktet).

Det er litt over tusen smågrisprodusenter og noe over to tusen slaktegrisprodusenter. Antall avlspurker er cirka 90 000 og det slaktes rundt 1,6 millioner slaktegris i året. Smågris er gris opp til cirka 30 kilogram, slaktegris er gris mellom 30 og 110-120 kilogram levendevekt som fôres opp for å bli slaktet. Seminråner er råner (ukastrerte hanndyr) som benyttes ved kunstig sædoverføring.

Slaktegrisen er vanligvis ikke av ren rase, oftest en krysning mellom flere raser (se under). I Norge bruker slaktegrisen cirka 90 dager på å nå vanlig slaktevekt, de vokser litt over 1 kilogram/dag og bruker rundt 2,7 fôrenheter per kilogram tilvekst (2016). Kjøttprosenten i slaktet er cirka 60. Drektighetstiden er cirka 118 døgn. Kullstørrelsen varierer atskillig, i gjennomsnitt rundt 13 levende fødte i kommersiell produksjon.

Besetningsstørrelsen i Norge er i gjennomsnitt 115 purker (inkludert ungpurker selektert som avlsdyr). Hver purke produserer 27 smågriser per år og får i gjennomsnitt 2,2 kull før de slaktes (2017-tall).

Norsk svinehold er fri for mange viktige sykdommer som finnes ellers i verden. Vi har ikke svinepest, har utryddet mykoplasma, som gir lungebetennelse hos gris, og er eneste landet i Europa tilnærmet fri for MRSA (antibiotikaressistente gule stafylokokker).

Avlsarbeidet er gjennom Norsvin sterkt effektivisert gjennom intensiv testing av egenskaper og effektiv utnyttelse av de beste dyrene i avl. For eksempel fenotypetestes cirka 3 500 råner på teststasjon hvert år. Bare om lag 10 prosent blir fedre til neste generasjon. Det produseres 500 000 sæddoser per år, 340 000 til innenlandsk bruk, resten for eksport. På teststasjon måles tilvekst, fôrutnyttelse og kroppssammensetning ved testens slutt ved hjelp av CT (computertomografi). Norge var det første land i verden som koblet CT scanning til svineavlen.

Avlsarbeidet drives gjennom foredlingsbesetninger av rasene landsvin og duroc (vel 30 besetninger), som har avtale med Norsvin. De produserer reinavlsdyr til formeringsbesetninger som produserer cirka 10 000 kull årlig, og leverer kryssingsmødre til smågrisbesetningene som har ca 60 000 purker. Denne avlspyramiden sørger både for god helse (liten smitte) og å spre det beste avlsmaterialet nedover til slaktegrisprodusentene i bunnen av pyramiden. Slaktegrisprodusentene leverer enten til samvirkeslakteri (70 prosent) eller privatslakteri (30 prosent).

I avlsbesetningene unggrismåles alle potensielle avlspurker, cirka 30 000 purkeemner årlig. I tillegg får Norsvin disse informasjonene fra cirka 20 000 norsvinpurker i utlandet. Denne informasjonen brukes til å selektere innen besetningene og til å bidra med data til avlsverdier for alle dyr i avlsdatabasen.

Avlsmålene inneholder egenskaper som produksjonseffektivitet, fruktbarhetsegenskaper, moregenskaper, helseegenskaper og produktkvalitetsegenskaper.

Norsvins eksportselskap er fusjonert med nederlandske Topigs fra 2014. Det er nå omtrent like mye gris med norske gener i utlandet som i Norge, og eksportinntektene brukes blant annet til å styrke det norske avlsarbeidet.

Svinerasene deles gjerne inn i fire grupper:

  • hvite raser av kjøtt-type (tidligere kalt bacon-type)
  • farga, høyt spesialiserte raser
  • lokale raser (inkludert kinesiske svineraser)
  • nyere, syntetiserte raser

De to første gruppene omfatter de viktigste rasene i dagens svineavl, blant annet både landsvin og yorkshire (Large White ofte brukt som navn i engelsktalende land). De er begge hvite raser med lang kroppsbygning, magre med høy kjøttprosent og med stor tilvekst og lavt fôrforbruk. I tillegg har de relativt høy kullstørrelse, med landsvinet som noe mer fruktbart enn yorkshire. De har ofte opphavslandet med i navnet på rasen, norsk landsvin, dansk yorkshire, tysk landsvin og så videre.

Duroc og Hampshire er de mest brukte farga rasene, og kinesiske raser er viktige lokale raser. Navn på svinerasene er mer og mer knyttet til firmanavn, det vil si linjer av raser, slik som Norsvin Duroc. Økonomisk svineavl er basert på at slaktegrisen er kryssinger mellom to eller tre raser/linjer, der noen raser/linjer er spesialiserte morlinjer og andre spesialiserte farlinjer.

Svin. Norsk landsvin er den viktigste rasen i norsk svineavl.

av Norsvin. Begrenset gjenbruk

Norsk landsvin er den viktigste rasen i Norge. Den er definert som rase fra 1890-årene, er påvirket av importer fra svensk og dansk landsvin fram til etter andre verdenskrig. Dagens avlsarbeid med rasen startet med dannelsen av Norsk Svineavlslag (nå Norsvin) i 1958. Rasen ble avlet videre for produksjonseffektivitet og fruktbarhet, først som en kombinasjonsrase, de siste år som en ren morlinje, det vil si med størst vekt på fruktbarhet og moregenskaper. I 2017 var landsvinet en del av morlinja i 85 prosent av den norske slaktegrisen, enten som ren landsvin eller i kryssing med yorkshire (TN70-purka).

Yorkshirerasen kom til Norge fra midten av 1800-tallet og var i 1950-årene like tallrik som landsvinet. Yorkshiregrisen fantes i ulike typer, og er i dag er den rasen i verden spredt til flest land (FAO-statistikk, 2007). Den rene norske yorkshireavlen ble nedlagt på 1990-tallet. I dag oppformeres en linje av hollandsk yorkshire (Z-linja) i NORSVINs regi og brukes i kryssing med landsvinet for å lage morlinja TN70.

Svin av rasen duroc. Den brukes i krysningsavlen for å få frem standard norsk slaktegris, som kalles noroc.

av Norsvin. Begrenset gjenbruk

Duroc er en rød rase som tilhører gruppen farga, høyt spesialiserte raser. Rasen er kjent for stort innhold av intramuskulært (isprengt) fett i ryggmuskelen, noe som gir høyere smakelighet på kjøttet. Duroc har kraftig benbygning og kortere kropp enn de hvite rasene. Rasen ble importert til Norge i 1980-årene og er tatt i bruk i norsk svineavl som farrase, i mange år bare tilgjengelig for medlemmer av slakterisamvirket Nortura. I 2017 har 55 prosent av slaktegrisen en ren Duroc far. Rasen kalles nå oftest Norsvin Duroc. Duroc er verdens viktigste farrase, med ulike linjer innen ulike avlsfirma.

Hampshire har sort farge med hvitt belte rundt bogen, opprinnelig britisk, men regnes i dag som en amerikansk rase. I avlsopplegg oftest en spesialisert farrase på grunn av stor kjøttfylde (høy kjøttprosent) og store skinker. Rasen har, som Duroc, kraftigere benbygning og kortere kropp enn de hvite rasene. Rasen er de siste årene (fra 2005) importert til Norge fra Sverige på initiativ av de private slakteriene, (Kjøttbransjens Landsforbund). I 2017 hadde 10 prosent av slaktegrisen Hampshire far. Rasen er den viktigste farrasen i Sverige, og også den brukt som farrase i mange land/avlsfirma.

Mangalitza kalles også «ullgris» og har blitt importert til Norge de siste årene, ofte til utedrift og annen alternativ svineproduksjon. Rasen stammer fra Ungarn og har en tykk, krøllete pels. Rasen er hardfør, men ikke så produksjonseffektiv som andre raser. Den har også lavere fruktbarhet enn moderne produksjonsraser.

Av viktige lokale raser finnes enkelte kinesiske svineraser som har svært høy kullstørrelse og tidlig kjønnsmodning. Pietrain er en belgisk svinerase, hvit med svarte flekker og spesielt stor muskulatur i bakparten. Iberisk svin er en svart rase som har sitt opphav i middelhavslandene. Den kjennetegnes ved en relativt høy spekktykkelse, sakte vekst og og mye intramuskulært fett.

Storparten av kommersiell slaktegris i verden er 2- eller 3-rase-/linjekryssinger. Dette for å utnytte heterosis (kryssingsfrodighet, se også brukdyrkryssing) for fruktbarhetsegenskapene og for å dra nytte av spesialiserte far- og morlinjer. I Norge har for eksempel cirka 70 prosent av slaktegrisen farlinje av Duroc eller Hampshire, og morlinja TN70 (landsvin x yorkshire) den mest bruke morkombinasjonen. Ulike hybridkombinasjoner har ofte spesialnavn. Eksempelvis heter kjøttprodukt fra kryssingene med Duroc Edelgris i Norge.

  • Animalia 2018: Kjøttets tilstand. Status i Norsk kjøtt- og fjørfeproduksjon. www.animalia.no
  • Berge, S. 1949. Svineavl. Svinets avstamninjg s 1-9. Grøndahl og Søns Forlag. 444 s.
  • INGRIS Årsstatistikk 2017.
  • Internasjonal svineproduksjon 2018. www.statistica.com/statistics/
  • Landbruksdirektoratets statistikk: https://www.landbruksdirektoratet.no/statistikk/
  • Andersen-Ranberg, I. 2018. Norsvins avlsarbeid. Forelesning i svineavl. NMBU 5. mars 2018.
  • Vangen, O. 1997. Avlslære. Svineavl, s 76-121. Landbruksforlaget. ISBN 82-529-1569-8

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.