ert

Åkerert. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Belg av åkerert. av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse
Sukkererter av . CC BY 2.0
Pisum sativum blomster av . CC BY 2.0
Pisum sativum frukt av . CC BY 2.0

Ert er en planteslekt i erteblomstfamilien. To arter dyrkes som nyttevekster: hageert, P. sativum, og åkerert, P. arvense (ofte regnet som en og samme art). Det finnes 6 arter i slekten, og de forekommer i middelhavslandene og Vest-Asia.

Faktaboks

Også kjent som
Pisum

Beskrivelse

Erter er ettårige, glatte urter med svak stengel, og de klatrer ved hjelp av de likefinnede blad. Bibladene er store.

Hageert

Hageert har hvite blomster som sitter to sammen i bladhjørnene, og grønne eller gule frø. Det finnes flere varieteter og en mengde sorter (kultivarer):

  • Pillerter har runde frø. Kan høstes når frøene er utvokst, men ennå grønne og søte, men står for det meste til full modning (gule erter).
  • Margerter har mer rynkete og søtere frø enn pillerter. Dyrkes som konservesert (til hermetisering). Hele planten høstes før frøene er modne. Belgene (skolmene) har hos begge seig innerhinne som ikke kan brukes.
  • Sukkererter har runde frø og belger uten innerhinne, og som ung kan hele belgen med de søte frøene brukes. Spises fersk, kokt, stekt eller stuet. Det finnes to hovedtyper sukkererter: sukkererter med flate belger, som dyrkes mest i Norge, og brytsukkererter med rundt tverrsnitt
  • Margsukkererter er krysning mellom sukker- og margerter og har søte frø og hinnefrie belger.
  • Brytsukkererter og brytmargerter har tykk, kjøttfull belgvegg.

Åkerert

Åkerert har fiolette til purpurrøde blomster. Frøene er grå eller brune, undertiden flekket, og blir mørke ved koking. Det er en meget gammel kulturvekst, noe som funnene fra bronsealderen i de mellomeuropeiske pælebygningene viser. Åkerert dyrkes en del som fôrplante. I Norge har den gjerne vært dyrket sammen med en stivstrået havresort, men er nå lite brukt.

Næringsverdi

Frosne hageerter inneholder cirka 20 milligram vitamin C, 200 milligram kalium, 7,0 gram kostfiber, 80 prosent vann, 0,4 gram fett og 262 kilojoule tilført energi per 100 gram spiselig vare.

Friske sukkererter inneholder cirka 21 milligram vitamin C, 170 milligram kalium, 6,0 gram kostfiber, 83 prosent vann, 0,2 gram fett og 167 kilojoule tilført energi per 100 gram spiselig vare.

I tillegg til å bidra til et magert kosthold har erter (og andre belgfrukter) en særlig ernæringsmessig betydning på grunn av proteinkvaliteten. Ved å kombinere erter med kornvarer vil en oppnå tilfredsstillende proteinkvalitet i et vegetarisk kosthold fordi aminosyresammensetningen i erter og kornvarer utfyller hverandre. Erter selges frosne, tørkede eller hermetiserte.

Dyrking

De høye ertene som dyrkes i hager, trenger oppstøtting. Konservesert dyrkes på åker uten oppstøtting; den er mer småvoksen og såes tett. Den blir ikke som for hageert håndplukket i flere omganger. Når frøene har nådd et nøye bestemt utviklingstrinn, høstes hele plantemassen med spesialmaskin. Ved konservesfabrikken blir ertene ferdig konservert få timer etter høsting. Selve dyrkingen organiseres som kontraktdyrking. Ert er den viktigste grønnsakkonserv i Norge.

Folketro

I gamle dager tok folk forskjellige varsler av ertene. Hvis ertestenglene la seg utover åkerkantene, skulle høsten bli mild; la de seg innover, skulle høsten bli kald. Hvis man strøk vorter med en ert og grov erten ned i jorden, skulle vorten forsvinne når erten råtnet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg