Ugler. Hos uglene er det øvre øyelokket bevegelig, så de blunker akkurat som mennesket. Øynene sitter fast i kraniet, så for å flytte blikket må uglene dreie hodet. Ugleøyets følsomhet for lys kan være hundre ganger så stor som menneskeøyets. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Ugler (foto) av G. Lid/KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Ugler er en orden av særpregede fugler. De kalles populært nattrovfugler, i motsetning til dagrovfuglene. De fleste artene er nattaktive og det er derfor ikke så ofte vi ser ugler. På ettervinteren har vi imidlertid gode muligheter til å komme i kontakt med flere av artene. Med sin særegne sang markerer de da eierskap til sine territorier.

På verdensbasis finnes to familier av ugler. Familien tårnugler (Tytonidae) omfatter 16 arter, av disse er arten tårnugle påvist omkring 20 ganger i Norge.

Familien Strigidae omfatter om lag 200 arter i alle verdensdeler (ikke Antarktis). Av disse hekker 10 arter i Norge: hubro, snøugle, kattugle, slagugle, lappugle, haukugle, spurveugle, perleugle, hornugle og jordugle, mens dverghornugle er tilfeldig påtruffet.

De fleste artene oppholder seg i Norge gjennom hele året, men jordugle og hornugle er trekkfugler som drar sørover i september/oktober og vender tilbake igjen i mars/april. Flere av artene lever en nomadisk tilværelse og forflytter seg etter tilgangen på smågnagerne. Det er derfor ikke mulig å snakke om en norsk hekkebestand for disse artene. Av våre ugler er hubro og kattugle de mest stasjonære. Dersom mattilgangen er tilfredsstillende oppholder de seg innenfor sine territorier gjennom hele året. Det er ingen forskjeller i fjærdrakt hos hunner og hanner hos uglene våre. Hunnene er imidlertid litt større og tyngre. Fjærdrakten er lik gjennom hele året.

Uglene lever overveiende av smågnagere, spissmus og fugl. De fleste artene har svært godt nattsyn og jakter helst i mørket.  Av de til sammen 10 artene som hekker i Norge blir fire av artene omtalt som såkalte generalister. De har en bred næringsseddel og lever av smågnagere, spissmus, fugl og mindre pattedyr. Dette gjelder de store artene hubro og slagugle og de to minste artene perleugle og spurveugle. De seks øvrige uglene er såkalte spesialister som i all hovedsak lever av  smågnagere. Noen utenlandske arter har spesialisert seg på fiskefangst. Hos oss er hubro kjent for å kunne ta noe fisk og også frosk. Uglene mangler kro i motsetning til dagrovfuglene. Ufordøyelige rester av byttedyr som knokler, hår og fjær blir pakket sammen til såkalte gulpeboller.

På grunn av spesielle fjærstrukturer kan uglene fly lydløst. Dette gir dem et stort fortrinn overfor deres byttedyr. Det er mulig å skille fjær hos ugler fra fjær fra dagrovfugler med det blotte øye. Fjær hos ugler er lodne på oversida, og dette morfologiske særtrekket eliminerer lyden fra deres vingeslag fullstendig.

Ugleøyets følsomhet for lys kan være hundre ganger så effektiv som menneskeøyets. Ugleøynene sitter fast i kraniet, slik at de ikke kan flytte blikket uten å snu hodet. Men hodet dreier de til gjengjeld mer enn 180° hver vei. Sammen med noen få andre fugler har de øvre øyelokk, som de blunker med (de fleste fugler blunker bare med en gjennomsiktig blinkhinne). 

Den flate ansiktsformen hos ugler fremheves ved sløret, som nærmest fungerer som en parabol. Uglenes hørsel er ytterligere spesialisert ved at ørene er asymmetrisk plassert. Dette innebærer at ørene ikke er plassert like høyt på begge sider av hodet. Dermed når lyden øregangene med en liten tidsforskjell. Dette resulterer i en evne til både stedsbestemmelse og delvis avstandsbestemmelse som er helt unik. Denne spesialiseringen gjør det mulig for en lappugle å på lang avstand eksakt beregne hvor smågnagere oppholder seg under snøen. Med imponerende presisjon kan lappuglene fly over ei snøflate, for så brått stupe ned og gripe smågnagere som befinner seg både 10 og 20 cm. under snøen.

Alle uglene våre legger hvite egg, mange i hule trær, men også i gamle reir av andre arter eller på bakken. Ugler, i likhet med dagrovfugler, starter ruging så snart det første egget er lagt. Dette resulterer i at eggene klekkes til ulik tid og at det blir betydelig størrelsesforskjell mellom ungene. Dersom mattilgangen ikke blir tilstrekkelig, vil ikke alle ungene vokse opp og de minste ungene kan også ende opp som mat for sine større søsken.

Siden 1971 har alle uglearter vært totalfredet i Norge

I norsk tradisjon er ugla nåfugl (til norrønt nár, 'dødning, lik'). Om den skriker nær huset, varsler det dødsfall.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

18. januar 2015 skrev Eivind Terje Bergland

Hei, hvilken sans er viktigst for uglene når de jakter?
mvh
Eivind T. B.

6. april 2016 svarte Mari Paus

Hei! Takk for godt spørsmål, som desverre har blitt stående ubesvart. Det er fordi vi ikke har en fagansvarlig for dette området akkurat nå. Kanskje du kan finne noe relevant informasjon i en fagbok? Mvh. Mari Paus

16. april svarte Rolf Terje Kroglund

Hei Eivind Terje!

Når uglene jakter er både hørsel og syn viktig. De fleste ugleartene våre jakter på natta ved hjelp av et særdeles godt syn. En av våre største ugler, lappugle, er kjent for å fange smågnagere under snøen og klarer dette ved hjelp av en fantastisk hørsel. Lappugla sitter da i forkant og ruller på hodet som nærmest er formet som en parabolskjerm. I det den forlater sin jaktpost har den beregnet nøyaktig hvor smågnageren befinner seg. Ved hjelp av sine lange og kraftige føtter klarer den å gripe smågnageren som kan befinne seg både 20 og 30 cm under snøen.
Mvh. Rolf Terje Kroglund

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.