Ugler er en orden av særpregede fugler.

De kalles populært nattrovfugler, i motsetning til dagrovfuglene.

På verdensbasis finnes to familier av ugler. Familien tårnugler (Tytonidae) omfatter 16 arter, av disse er arten tårnugle påvist 13 ganger i Norge.

Familien Strigidae omfatter om lag 200 arter i alle verdensdeler (ikke Antarktis). Av disse hekker 10 arter i Norge: hubro, snøugle, kattugle, slagugle, lappugle, haukugle, spurveugle, perleugle, hornugle og jordugle, mens dverghornugle er tilfeldig påtruffet.

Uglene lever overveiende av varmblodige byttedyr. Flere av våre uglearter har utpreget nattsyn og jakter helst i mørket. Andre jakter i dagslys eller skumring, som f.eks. arter nord for polarsirkelen. De fleste jakter på smågnagere

Noen utenlandske arter er spesialisert i fiskefangst, men også f.eks. hubro i Norge kan ta fisk. Uglene mangler kro i motsetning til dagrovfuglene. I særlig utpreget grad hos uglene blir ufordøyelige rester av byttedyr som knokler, hår og fjær pakket sammen til såkalte gulpeboller.

På grunn av spesielle fjærstrukturer har uglene lydløs flukt.

Ugleøyets følsomhet for lys kan være hundre ganger så effektiv som menneskeøyets. Ugleøynene sitter fast i kraniet, slik at de ikke kan flytte blikket uten å snu hodet. Men hodet dreier de til gjengjeld mer enn 180° hver vei. Sammen med noen få andre fugler har de øvre øyelokk, som de blunker med (de fleste fugler blunker bare med en gjennomsiktig blinkhinne).

Den flate ansiktsformen fremheves ved sløret, som samtidig står i hørselens tjeneste som et slags ytre øre når denne fjærkransen løftes opp. Uglenes hørsel er enda mer spesialisert enn synet. Særlig hos nattjagende ugler er høyre og venstre øre mer eller mindre asymmetrisk bygd, så lydinntrykkene blir forskjellige og resulterer i en evne til både stedsbestemmelse og delvis avstandsbestemmelse ved hjelp av hørselen.

Hos de fleste artene er hann og hunn like, og draktene varierer ikke med årstidene. Alle legger helt hvite egg, mange i hule trær, men også i gamle reir av andre arter eller på bakken. De fleste jakter på smågnagere, og antall egg og unger følger bestandssvingningene hos disse. Hekkebestanden av de fleste arter varierer derfor sterkt. 

Siden 1971 er alle uglearter totalfredet i Norge

I norsk tradisjon er ugla nåfugl (til norrønt nár, 'dødning, lik'). Om den skriker nær huset, varsler det dødsfall.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

18. januar 2015 skrev Eivind Terje Bergland

Hei, hvilken sans er viktigst for uglene når de jakter?
mvh
Eivind T. B.

6. april 2016 svarte Mari Paus

Hei! Takk for godt spørsmål, som desverre har blitt stående ubesvart. Det er fordi vi ikke har en fagansvarlig for dette området akkurat nå. Kanskje du kan finne noe relevant informasjon i en fagbok? Mvh. Mari Paus

16. april svarte Rolf Terje Kroglund

Hei Eivind Terje!

Når uglene jakter er både hørsel og syn viktig. De fleste ugleartene våre jakter på natta ved hjelp av et særdeles godt syn. En av våre største ugler, lappugle, er kjent for å fange smågnagere under snøen og klarer dette ved hjelp av en fantastisk hørsel. Lappugla sitter da i forkant og ruller på hodet som nærmest er formet som en parabolskjerm. I det den forlater sin jaktpost har den beregnet nøyaktig hvor smågnageren befinner seg. Ved hjelp av sine lange og kraftige føtter klarer den å gripe smågnageren som kan befinne seg både 20 og 30 cm under snøen.
Mvh. Rolf Terje Kroglund

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.