Pære er navnet på en slekt busker og trær i rosefamilien. Det er også navnet på frukten. Slekten omfatter ca. 30 arter og flere av dem dyrkes i Norge. Pære spises fersk eller brukes til syltetøy, saft, sider og som fyll i bakverk.

Bladfellende trær og busker med hele blad og hvite (sjelden rødlige), tvekjønnete blomster i halvskjerm på fruktgrener. Blomstrer før eller under knoppsprett.

Frukten er botanisk sett en falsk frukt, (andre deler av blomsten, i dette tilfelle blomsterbunnen, inngår i fruktdannelsen), det vanlige navn på pære (og eple) er kjernefrukt. Skallet er grønt, rødt, brunt eller gulgrønt, fruktkjøttet hvitt og hardt før det blir mykt ved modning. 

P. communis , skogpære, finnes vill i Mellom- og Sør-Europa og i Vest-Asia. Som samlenavn for dyrket pære brukes P. communis  var.  sativa , men de fleste sortene er sannsynligvis hybrider med snøpære, P. nivalis . Denne har runde, eplelignende frukter og regnes å være stamform for bergamottene , som har smeltende kjøtt. Sandpære (også kalt japansk pære, nashi eller eplepære), P. pyrifolia , har også eplelignende fasong, de kinesiske sortene er mer pæreformet enn de japanske.

Bare tidlige og middels tidlige sorter kan nå full utvikling i Norge. Pæretreet er mindre hardført enn epletre; også om sommeren trenger det mer varme. Pæretrær dyrkes i Sør-Norge til ca. 150 moh. og mot nord til Nordland. Salgsdyrking foregår mest i Sogn og Hardanger, samt i noen bygder i Vestfold. Eksempler på sorter dyrket i Norge er 'Gråpære', 'Philip' og 'Moltke'. 'Conference' dominerer blant sortene som importeres til Norge.

De fleste norske pæretrær er podet på frøstammer av pæretre. Frøstammene blir til dels vegetativt formert, slik at grunnstammene blir mer ensartet. Grunnstammer av vanlig kvede, Cydonia oblonga (ikke vill hos oss), gir små, tidligbærende trær, men er lite hardføre. For visse svaktvoksende sorter er tilslaget på kvede mindre godt, og da brukes mellompoding med en annen sort. Kvede A er en vegetativt formert grunnstamme (klonstamme), som ofte benyttes. Før i tiden ble også rogn og asal brukt som pæregrunnstamme.

Pære inneholder normalt ca. 9 mg vitamin C, 163 mg kalium, 11,2 g karbohydrater, 84 % vann og 198 kJ tilført energi per 100 g spiselig vare. Treet har typisk pælerot, står derfor støtt og bør ha dyp jord.

Pæretreet var dyrket tidlig i oldtiden. I romertiden var dyrkingen lite utbredt, men den tok seg opp i Mellom-Europa fra 1200-tallet. Bl.a. Gråpære og Keiserinne kjennes fra 1500–1600-tallet. I Norge er treet med sikkerhet dyrket fra ca. 1550.

Sortsnavn

Brukstid

Kvalitet

Fruktstørrelse, farge og bæreevne

Pollensort

Andre opplysninger

Bonne Louise

Nov.des.

Ekstra god

Liten-middels, bærer rikt

Broket Juli, Clara Frijs

Bærer sent, krever lang og varm sommer

Broket Juli

Sept.

Middels god

Middels, bærer rikt

Conference, Clara Frijs, Herrepære

Bærer tidlig, kan spises fra treet

Carola

Okt.-des.

God, søt

Middels. Rikt, sent

Clara Frijs, Herrepære, Bonne Louise

Svensk sort, lang brukstid

Clara Frijs

Okt.-nov.

Svært god

Middels-stor, bærer uregelmessig

Conference, Broket Juli, Bonne Louise, Herrepære

Bærer sent, utsatt for sykdommer

Conference

Okt.-jan.

Svært god

Middels-stor, bærer rikt

Broket Juli, Bonne Louise, Herrepære

Svært kravfull, sterk mot sykdommer

Gråpære

Sept.-okt.

Svært god

Liten, bærer uregelmessig

Bonne Louise, Broket Juli, Clara Frijs, Herrepære

Bærer sent, passer som tuntre, utsatt for skurv

Herrepære

Okt.

Svært god

Middels, bærer rikt

Broket Juli, Clara Frijs, Conference

Lett å dyrke, hardfør

Keiserinne

Aug.-sept.

Ekstra god

Middels, bærer rikt

Bonne Louise, Broket Juli, Clara Frijs, Conference, Herrepære

Får lett kreft i kyststrøk, utsatt for skurv

Moltke

Okt.-nov.

Svært god

Middels,bærer rikt

Bonne Louise, Broket Juli, Clara Frijs, Conference, Herrepære

Bærer tidlig, utsatt for skurv ved kysten, hardfør, den vanligste sorten i Norge, kalles også Grev Moltke

Philip

Okt.-nov

God

Stor, bærer rikt

Bonne Louise, Broket Juli, Clara Frijs, Herrepære

Årviss, sterk mot sykdommer, krever lang sommer

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.