New Zealands politiske system

New Zealand er et enhetsstatlig, parlamentarisk demokrati og et konstitusjonelt monarki. Landet oppnådde full uavhengighet fra Storbritannia i 1947, men har fortsatt som medlem av Samveldet (Commonwealth), og anerkjenner den britiske dronning som landets statsoverhode. Dronningen er representert ved en generalguvernør.

Det politiske system er sterkt influert av engelsk statsskikk. Således har ikke New Zealand en skreven forfatning, men i stedet en rekke parlamentsakter. I tillegg spiller britiske presedenser og etablerte konvensjoner en viktig rolle. Som i Storbritannia er statsministeren leder for flertallspartiet i parlamentet, og de øvrige ministre må også sitte i parlamentet. Statsministeren er landets reelle politiske leder. Parlamentet (representanthuset) har 120 seter; 69 velges i énpersonskretser – sju av disse er reservert maori-kretser – og 51 i forholdsvalg fra partilister. Representantene velges for tre år, men parlamentet kan oppløses før perioden er ute. Forholdsvalg ble innført i 1996; det har skapt et reelt flerpartisystem og gjort koalisjonsregjeringer aktuelle.

Administrativ inndeling

New Zealand er inndelt i 16 regioner og ett territorium. Det lokale styre er lagt til et nokså komplisert system av geografiske og funksjonelle enheter, hver med egne valgte råd. Det lokale selvstyre preges av tradisjoner med frivillig fellesskapsinnsats og representerer en motvekt mot det byråkratiserende og standardiserende statsstyre.

Rettsvesen

Også rettsvesenet er britisk preget. Domstolene er organisert i tre nivåer, med distriktsretter, en «High Court» og øverst appellretten. De laveste domstolene har vid jurisdiksjon både i sivil- og strafferettslige saker. Rettsinstans nummer to behandler alvorlige straffesaker samt sivile saker som involverer store pengesummer. Det er også en siste appellmulighet til Storbritannias Privy Council. Domstolene er uavhengige. Lovverket er preget av engelske forbilder med visse spesiallover og domstoler for urbefolkningen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg