slangenes evolusjon

Den firbeinte fossile slangen Tetrapodophis amplectus , funnet i Crato-formasjonen, Brasil (tidlig kritt). Utstilt i Burgmeister Muller Museum, Solnhofen, Bayern, Tyskland.

Artikkelstart

De eldste fossilene av slanger er kjent fra midten av jura for 170 millioner år siden. Disse fossilene viser at slanger stammer fra øgler; spesielt deler de forfedre med de såkalte varanene (for eksempel Komodovaran).

De tidligste fossilene består bare av enkelte ryggvirvler og kjevedeler, og det er umulig å se hva slags lemmer de hadde. Senere fossiler fra kritt viser at de hadde evolvert den typiske langstrakte kroppsformen helt uten forlemmer og skulderbelte, men med små baklemmer og hofte.

Fossil med ben

Den fossile slangen Tetrapodophis amplectus, som ble funnet i Crato-formasjonen i Brasil (tidlig kritt), har både bakben og forben, og har kanskje kunnet bruke lemmene til å holde fast byttedyr eller gripe tak i maken under paring. Den viser også tilpasninger for graving, noe som viser at slangene utviklet seg på land og ikke i sjøen, som tidligere foreslått.

Tetrapodophis har 160 ryggvirvler i kroppen og 112 i halen, noe som viser at forlengelsen av kroppen hos slanger foregikk først og fremst i kroppen, og uten at lemmene ble særlig tilbakedannet. Det høye antallet virvler kan være en tilpasning til kveleteknikken som er spesifikk for slanger.

Senere mistet slangene også bakbeina og fikk utseende som vi kjenner fra moderne slanger, med en langstrakt kropp uten bein.

Leddet hode

Noen av de tidligste slangene ser ut til å ha utviklet lang kropp uten å utvikle det typiske leddete hodet som tillater slangene å svelge store byttedyr. Andre tidlige slanger ser ut til å ha et slikt leddet hode. Det leddete hodet ser ut til å ha vært avgjørende for slangenes store suksess gjennom kritt og helt til i dag.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg