Stokkender i flukt. Hannen (andriken) i forgrunnen, hunnen bak. Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

stokkand

Hunnen til stokkand har en brunspraglet fjærdrakt. Fjærdrakten gir god kamuflasje når hun ligger på reiret. Legg merke til det blå vingespeilet med brede hvite kanter. Fargene på vingespeilet skiller den fra andre gressender som ellers kan være svært lik. Vingespeilet er likt hos hunn og hann.
Stokkand, hunn
Lisens: CC BY SA 3.0
Stokkand hunn og hann i praktdrakt. På sommeren skifter de til såkalt eklipsedrakt og da er kjønnene svært lik. Det gule nebbet har imidlertid hannen gjennom hele året.
Stokkand
Lisens: CC BY SA 3.0

Stokkand-hann.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Stokkand er en fugleart i andefamilien. Den tilhører gruppen gressender. Stokkand og ærfugl er de to mest tallrike andefuglene i Norge. Mange kjenner stokkanda da den ofte finnes nær bebyggelse, som i store hager og parker.

Faktaboks

Også kjent som
Anas platyrhynchos

Beskrivelse

Med en kroppslengde på 50-60 centimeter, og en vekt på 800-1400 gram er stokkanda en av våre største og tyngste ender. Hannen er lys, med grønnglinsende hode, gult nebb, hvit halsring, rustbrunt bryst og svart gump. Hunnen er brunspraglet over det hele, og med oransje og svart nebb. Begge kjønn har oransje føtter. I flukt er de blå vingespeilene med brede hvite kanter godt synlige. Fargene på vingespeilet er et viktig kjennetegn for å skille hunnen hos stokkand fra hunner hos andre gressender.

I likhet med andre ender skifter stokkand til en såkalt eklipsedrakt på sommeren. Da er hannen svært lik hunnen, men det gule nebbet avslører kjønnet.

Lyd

Stokkender er ofte lydytrende. Det er imidlertid markert forskjell mellom kjønnene. Hannen vanligvis med nasale «småpratende» og gjentatte «væph, væph, væph». Hunnen ofte mer høylytt, og med mest trykk på starten, gjerne beskrevet som «kvæh-kvæh-kvah-kvah-kvah».

Utbredelse

Stokkand har en sirkumpolar utbredelse gjennom Nord-Amerika, Europa og Asia. Den er dessuten innført til andre kontinenter som New Zealand, Australia og Afrika.

I Norge er stokkand svært vanlig over hele landet. Den er tilpasningsdyktig og påtreffes i mange forskjellige naturtyper som hager og parker, i kulturlandskapet og i våtmarksområder helt opp til tregrensa. Av og til kan den også påtreffes i skog der det finnes litt mer åpne områder gjerne med dammer eller tjern. Hekkebestanden i Norge ble i 2015 anslått å telle mer enn 50 000 par.

Næring

Stokkanden spiser i hovedsak planter av ulikt slag (både på land og i vann), frø og bær. Næringssøk foregår vanligvis på vannoverflata eller halvveis neddykket. Av og til dykker den også helt under vann i forbindelse med næringssøk. Mer vanlig er det imidlertid at den dykker helt under vann dersom den blir skremt. På høsten samles ofte stokkender på stubbåker hvor de kan finne spillkorn. Om vinteren søker de gjerne næring i råker i ferskvann eller i tidevannssonen. På den tida av året utgjør virvelløse dyr som børstemark, insekter, snegler og muslinger en vesentlig andel av kosten. Mange stokkender oppsøker dessuten hager og parker i vinterhalvåret hvor de spiser mye brødmat fra folk.

Forplantning

Hos stokkand, som hos andre andefugler, foregår pardannelsen på høsten eller i løpet av vinteren. Det er også på denne tiden av året at de har den flotteste fjærdrakten. Større andefugler som svaner og gjess har ofte samme partner gjennom hele levetiden. Tidligere var det antatt at mindre andefugler som gressendene danner nytt par i forkant av hver ny hekkesesong, men nyere studier viser at også stokkand kan holde sammen i etablerte par over flere år.

Stokkand hekker i de fleste tilfeller med kort avstand til vann. Reiret ligger på bakken, vanligvis godt skjult i tett vegetasjon. Det lages av hunnen og er vanligvis en enkel grop i bakken som består av mose, strå og tørre blad og som fôres med fjær og dun. Av og til benyttes andre reirplasser som hule trær, gamle reir etter andre arter og i beplantede anlegg av ulike slag. De 7 til 13 eggene ruges utelukkende av hunnen i 28 til 29 døgn. I løpet av det første døgnet etter klekking tar hunnen med ungene til vann, hvor de umiddelbart starter med næringssøk. Hunnen er alene om å passe ungene fram til de er flygedyktige etter 50 til 60 dager.

Mange andefugler kan oppnå høy alder og for stokkand er det gjennom ringmerking dokumentert alder på over 25 år.

Trekk

Over store deler av Europa er stokkanda en standfugl. Den er hardfør, men mange av de stokkendene som hekker i Norge trekker over Skagerrak for overvintring i Mellom-Europa. Det er allikevel en god del stokkender som overvintrer langs Norskekysten og i fjordene. Det er ikke uvanlig med ansamlinger på flere hundre individer på faste plasser i vinterhalvåret.

Tamme ender

Tamme ender stammer vanligvis fra stokkand. De har ofte ensfarget hvit fjærdrakt og guloransje nebb, og er ofte betydelig større enn viltlevende stokkender.

Jakt i Norge

Stokkender som går inn for landing.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Jakt på stokkand er tillatt over store deler av landet fra 21. august til 23. desember. Fra svenskegrensen til og med Vest-Agder er starter imidlertid ikke jakta før 10. september.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev Mats Linder

Feilstavet i øverste illustrasjon. Står «sokkand», skal være «stokkand».

skrev Rolf Terje Kroglund

Takk for korrektur. Tar seg jo best ut om artsnavnet er riktig! mvh Rolf Terje Kroglund

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg