stokkand

Stokkand, hunn
Lisens: CC BY SA 3.0

Stokkand-hann.

Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Stokkender som går inn for landing.

Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Stokkand er en fugleart i andefamilien . Den er antagelig vår vanligste andeart, og er Norges største gressand med en lengde rundt 58 cm og en vekt på 800–1400 gram.

Faktaboks

Også kjent som
Anas platyrhynchos

Hannen i praktdrakt har grønnglinsende hode, hvit halsring og rustbrunt bryst. Hunnen er brunspraglet over det hele. Begge har blått vingespeil.

Formering

Stokkand hekker i nordlige områder rundt hele Jorden , i Norge over store deler av landet. Den plasserer reiret godt skjult i tett vegetasjon på bakken, sjeldnere i et tre eller i en bygning. Reiret ligger gjerne nær vann. De 9–13 blekgrønne eggene ruges av hunnen i 27–28 dager. Ungene blir flygedyktige etter 50–60 dager.

Vandring

Stokkand er en trekk - og standfugl som kan overvintre langs hele norskekysten.

Atferd

Stokkender kan dykke ned til 1–2 meters dyp for å hente næring. En ringmerket stokkand ble 29 år.

Navn

Dialektnavn er blåhals, grasand, donne med flere.

Tamme ender

Vanlige tamme ender stammer fra stokkand. Tidspunktet for den første temmingen er usikkert, men den skal ha funnet sted blant annet i Kina. I andre verdensdeler er også andre andearter temmet.

Jakt i Norge

Stokkand
Lisens: CC BY SA 3.0

Jakt på stokkand er tillatt i hele landet fra 21. august til 23. desember. For den frie jakten på hav og fjord på strekningen svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke er jaktstart 10. september.

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev Mats Linder

Feilstavet i øverste illustrasjon. Står «sokkand», skal være «stokkand».

skrev Rolf Terje Kroglund

Takk for korrektur. Tar seg jo best ut om artsnavnet er riktig! mvh Rolf Terje Kroglund

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg