New Zealands urbefolkning, maoriene, er kjent for sin treskjærings- og tatoveringskunst. Med enkle redskaper dekorerte de store seremonielle forsamlingshus i tre med rike utskjæringer. Sentralt i maorienes kunst står spiralformede arabesker og menneskefremstillinger (tiki) som finnes i alt fra smykker og redskaper til utskårne paneler og skulpturerte støttepillarer i forsamlingshus.

Tidlig europeiskinspirert billedkunst fra New Zealand er tegninger og akvareller, ofte landskaper, utført av kunstnere knyttet til James Cooks reiser i siste halvdel av 1700-tallet, bl.a. Sydney Parkinson og William Hodges. Topografiske landskaper preget 1800-tallets kunst. Maleren John Kinder produserte også noen av de fineste 1800-talls landskapsfotografier fra New Zealand (1860-årene). En av 1800-tallets fremste portrettmalere, Gottfried Landauer (1839–1926), er særlig kjent for sine portretter av urbefolkningen. Fra 1890-årene merkes også en interesse for historiemaleriet. Et av periodens mest kjente malerier, Maorienes ankomst til New Zealand (1898), utført av L. J. Steeles og C. F. Goldie, er tydelig inspirert av Gericaults Medusas flåte fra 1819.

To innflytelsesrike kunstnere i 1920- og 1930-årene var Christopher Perkins og R. N. Field. Perkins' landskaper viser kontrasten mellom urørt natur og industriens ødeleggelse, og er utført i en hard, skarp stil. To banebrytende modernister, M. T. Woollaston og Colin McCahon, malte landskaper i en naiv og grov, ekspressiv stil. McCahon malte senere motiver fra Bibelen, utført med tykke svarte konturer og snakkebobler. Rita Angus malte små landskaper, blomstermalerier og portretter, bl.a. en rekke selvportretter hvor hun fremstiller seg selv i gudinneskikkelse.

De fremste billedhuggerne i 1940- og 1950-årene, Molly Macalister og Alison Duft, viser innflytelse både fra afrikansk og polynesisk treskjæring. Macalister utførte også en rekke offentlige, monumentale skulpturer, bl.a. Maorikriger (Auckland), inspirert av moderne italiensk skulptur (M. Marini m.fl.). I løpet av 1960-årene merkes et skifte i newzealandsk skulptur med Paul Beadle (1917–92) og Greer Twiss (f. 1937). Sistnevnte ble en ledende skulptør i sin generasjon og utførte en rekke offentlige arbeider, bl.a. Karangahape Road Fountain (1969, Auckland).

McCahon tilførte malerkunsten noe nytt etter et besøk til USA i slutten av 1950-årene med abstrakte malerier påført tekster fra poesi og bibelske sitater, ofte med moralsk eller miljømessig innhold. Andre kunstnere som arbeidet med abstraksjon var John Weeks, Gordon Walters og Milan Mrkusich. Walters arbeidet bl.a. med formaliserte versjoner av maorienes bregnebladmotiv.

Den mest fremtredende maorikunstner, Ralph Hotere, maler minimalistisk-inspirerte bilder. Typiske eksponenter for popkunsten er Richard Killeen og Ian Scott. Fra 1970-årene ble en rekke uttrykksformer benyttet i billedkunsten med utgangspunkt i media og performance.

Av yngre kunstnere kan nevnes Julia Morrison (f. 1952), som arbeider med alkymistiske og kabbalistiske fremstillinger, utført i materialer som aske, metaller, blod og ekskrementer, og Ruth Watson (f. 1962), som med utgangspunkt i kvinnekroppens topografi, kretser rundt temaet identitet.

I skulptur er samtidskunsten preget av maorikunstnere. Mest fremtredende blant disse er Paratene Moko Pyorongo Matchitt. I sine arbeider forener han tradisjonell maoritreskjæring med uttrykksformer og teknikker fra internasjonal kunst.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.