Bregner. 1) Hengeving. 2) Tropisk trebregne. 3) Bjørnekam. 4) Grønnburkne. 5) Taggbregne. 6) Raggtelg. 7) Sporhoper. 8) Gjennomskåret sporehop med slør og sporehus. 9) Bregneforkim. 10) Marinøkkel. 11) Sisselrot. 12) Hjortetunge.

Bregner av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse
Bregne i Sylan. av . CC BY SA 3.0

Bregner, eller Filicinae, en av de fire klassene av karsporeplanter. Bregner formerer seg med sporer, ikke frø. Bregner er utbredt over hele Jorden, de fleste i tropene. I alt kjennes ca. 9000 nålevende arter. I Norge vokser 45 arter fordelt på 12 familier og 21 slekter. Vanlige arter er for eksempel hengeving, grønnburkne, marinøkkel og sisselrot.

Faktaboks

Også kjent som
Filicatae

Beskrivelse

Bregneknopp av . Gjengitt med tillatelse

Selve bregnen, den ukjønnede generasjonen, har røtter, jordstengel og blad, noen tropiske har overjordsstengel som kan bli 10 m høy (trebregner). I knoppstadiet er bladene spiralformet innrullet.

Formering

Øverst sporehoper, i midten gjennomskåret sporehop med slør og sporehus, nederst bregneforkim.

av . Gjengitt med tillatelse

Undersiden av et bregneblad med sporehoper.

av . Begrenset gjenbruk

På bladene dannes formeringsorganer som kalles sporer. Av de 12 norske familiene har 11 ett slag sporer, den tolvte, vannbregnene, har to slag sporer.

Sporene dannes i sporehus (sporangier), som hos de fleste bregner sitter sammen i sporehoper (sori) på undersiden eller i kanten av bladene. Sporehopene er ofte dekket av en hinne, sløret (inducium), som kan være plassert på forskjellig måte og som danner et godt skillemerke mellom slektene og artene.

Når sporene gror, danner de en forkim (prothallium) som representerer bregnens kjønnede generasjon. Forkimen er liten og uanselig, den består oftest av et grønt blad som sjelden blir bredere enn 1 cm. På forkimen vokser det frem hannlige og hunnlige formeringsorganer (antheridier og archegonier). Etter befruktningen vokser eggcellen ut til en ny bregneplante.

Et utvalg norske arter

  • Hengeving er vanlig i skogen i hele landet, på fjellet til over 1500 moh.
  • Bjørnekam vokser i skog og lyngmark, vanlig nord til Kvænangen, men mangler i den nordlige delen av Østlandet.
  • Grønnburkne trives best på kalkrike bergarter, vanlig i hele landet.
  • Taggbregne vanlig i berg og mellom steiner på kalkgrunn
  • Raggtelg vokser på tørre steder langs kysten fra Aust-Agder til Trøndelag.
  • Marinøkkel vokser på bakker og i løvskog og er vanlig gjennom hele landet, opp til 1600 moh
  • Sisselrot vokser på berg og steiner og stundom på gamle trestammer, og er vanlig gjennom hele Norge, på fjellet opp til 1200 moh.
  • Hjortetunge vokser bare på noen få steder fra Kristiansand til Sunnfjord. En sårbar art som er fredet i Norge.
  • Einstape nokså vanlig i skog og på udyrket mark på Øst- og Vestlandet og i Trøndelag, sjeldnere i Nordland og i Troms til Balsfjord.
  • Ormetelg vanlig på steinete steder over hele landet, på fjellet til et stykke over tregrensen,

Stueplanter og potteplanter

Som stueplanter produseres i Norge nesten bare fjærsverdbregne, Nephrolepis exaltata, med mange sorter. De formeres mest som mikrokulturer, hvor man tar planteceller fra utløperne. Plantene kan også deles. Det produseres også noe Adiantum (vanligste art kileadiantum). Ellers blir mange andre bregneslekter brukt som potteplanter i Norge, men de importeres.

Forgiftning

Bregneforgiftning kan forekomme hos hest, ku og sau. Bregnearten einstape inneholder enzymet tiaminase, som hos hest bryter ned tiamin (et B-vitamin) som er helt nødvendig for blant annet normal hjernefunksjon.

Fossile bregner

Fossile bregner kjennes i stort antall fra alle geologiske systemer tilbake til slutten av devontiden (370 millioner år siden) og treformete har vært vanligere enn nå. Bregnene har også tidligere spilt omtrent samme rolle i Jordens vegetasjon som nå. De eldste kjente fossile bregnene viser bygningstrekk som tyder på at de har utviklet seg fra psilofytter. Frøbregner, der bladene i mange tilfeller har samme ytre form som bladene hos virkelige bregner, er ikke i nær slekt med disse.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg