Bregne i Sylan.
Bregne i Sylan.
Lisens: CC BY SA 3.0
Bregner

Bregner. 1) Hengeving. 2) Tropisk trebregne. 3) Bjørnekam. 4) Grønnburkne. 5) Taggbregne. 6) Raggtelg. 7) Sporehoper. 8) Gjennomskåret sporehop med slør og sporehus. 9) Bregneforkim. 10) Marinøkkel. 11) Sisselrot. 12) Hjortetunge.

Av /Store norske leksikon ※.

Bregner er en av fem evolusjonslinjer i gruppa karsporeplanter. Bregner formerer seg med sporer, ikke frø. Bregner er utbredt over hele Jorden, de fleste i tropene. I alt kjennes cirka 9000 nålevende arter. I Norge vokser 45 arter fordelt på tolv familier og 21 slekter. Vanlige arter er for eksempel hengeving, grønnburkne, marinøkkel og sisselrot.

Faktaboks

Også kjent som
Filicatae, Polypodiopsida
Vitenskapelig navn
Polypodiidae

Beskrivelse

Bregneknopp
Bregneknopp

Selve bregnen, den ukjønnede generasjonen, har røtter, jordstengel og blad. Noen tropiske arter (trebregner) har overjordsstengel som kan bli ti meter høy. I knoppstadiet er bladene spiralformet innrullet.

Formering

Undersiden av et bregneblad med sporehoper.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Øverst sporehoper, i midten gjennomskåret sporehop med slør og sporehus, nederst bregneforkim.

/Store norske leksikon.

På bladene dannes formeringsorganer som kalles sporer. Av de tolv norske familiene har elleve ett slag sporer, mens den tolvte, vannbregnene, har to slag sporer.

Sporene dannes i sporehus (sporangier), som hos de fleste bregner sitter sammen i sporehoper (sori) på undersiden eller i kanten av bladene. Sporehopene er ofte dekket av en hinne, sløret (inducium), som kan være plassert på forskjellig måte og som danner et godt skillemerke mellom slektene og artene.

Når sporene gror, danner de en forkim (prothallium) som representerer bregnens kjønnede generasjon. Forkimen er liten og uanselig, den består oftest av et grønt blad som sjelden blir bredere enn 1 centimeter. På forkimen vokser det frem hannlige og hunnlige formeringsorganer (antheridier og archegonier). Etter befruktningen vokser eggcellen ut til en ny bregneplante.

Et utvalg norske arter

Stueplanter og potteplanter

Som stueplanter produseres i Norge nesten bare fjærsverdbregne, Nephrolepis exaltata, med mange sorter. De formeres mest som mikrokulturer, hvor man tar planteceller fra utløperne. Plantene kan også deles. Det produseres også noe Adiantum (vanligste art kileadiantum). Ellers blir mange andre bregneslekter brukt som potteplanter i Norge, men de importeres.

Forgiftning

Bregneforgiftning kan forekomme hos hest, ku og sau. Bregnearten einstape inneholder enzymet tiaminase, som hos hest bryter ned tiamin (et B-vitamin), som er helt nødvendig for blant annet normal hjernefunksjon.

Fossile bregner

Fossile bregner kjennes i stort antall fra alle geologiske systemer tilbake til slutten av devontiden for 370 millioner år siden, og treformete har vært vanligere enn nå. Bregnene har også tidligere spilt omtrent samme rolle i Jordens vegetasjon som nå. De eldste kjente fossile bregnene viser bygningstrekk som tyder på at de har utviklet seg fra psilofytter. Frøbregner, der bladene i mange tilfeller har samme ytre form som bladene hos virkelige bregner, er ikke i nær slekt med disse.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

bregner
Polypodiidae
Artsdatabanken-ID
1387
GBIF-ID
7228684

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg