Trebregne

av Kunnskapsforlaget. Gjengitt med tillatelse

Grønnburkne

av Kunnskapsforlaget. Gjengitt med tillatelse

Bregner, eller Filicinae, en av de fire klassene av karsporeplanter. Selve bregnen, den ukjønnede generasjonen, har røtter, jordstengel og blad, noen tropiske har overjordsstengel som kan bli 10 m høy (trebregner). I knoppstadiet er bladene spiralformet innrullet. På bladene dannes formeringsorganer, sporer. Av de 12 norske familiene har 11 ett slag sporer, den tolvte, vannbregnene, har to slag sporer. Sporene dannes i sporehus (sporangier), som hos de fleste bregner sitter sammen i sporehoper (sori) på undersiden eller i kanten av bladene. Sporehopene er ofte dekket av en hinne, sløret (inducium), som kan være plassert på forskjellig måte og som danner et godt skillemerke mellom slektene og artene. Når sporene gror, danner de en forkim (prothallium) som representerer bregnens kjønnede generasjon. Forkimen er liten og uanselig, den består oftest av et grønt blad som sjelden blir bredere enn 1 cm. På forkimen vokser det frem hannlige og hunnlige formeringsorganer (antheridier og archegonier). Etter befruktningen vokser eggcellen ut til en ny bregneplante.

Bregner er utbredt over hele Jorden, de fleste i tropene. I alt kjennes ca. 9000 nålevende arter. I Norge vokser 45 arter fordelt på 12 familier og 21 slekter. Som stueplanter produseres i Norge nesten bare fjærsverdbregne, Nephrolepis exaltata, med mange sorter. De formeres mest som mikrokulturer, hvor man tar planteceller fra utløperne. Plantene kan også deles. Det produseres også noe Adiantum (vanligste art kileadiantum). Ellers blir mange andre bregneslekter brukt som potteplanter i Norge, men de importeres.

Forgiftning, se bregneforgiftning.

Fossile bregner kjennes i stort antall fra alle geologiske systemer tilbake til slutten av devontiden (370 millioner år siden) og treformete har vært vanligere enn nå. Bregnene har også tidligere spilt omtrent samme rolle i Jordens vegetasjon som nå. De eldste kjente fossile bregnene viser bygningstrekk som tyder på at de har utviklet seg fra psilofytter. Frøbregner, der bladene i mange tilfeller har samme ytre form som bladene hos virkelige bregner, er ikke i nær slekt med disse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.