Økonomisk sone er vanligvis området utenfor et lands territorialgrense og med en utstrekning ut til 200 nautiske mil.

Prinsippet om 200 mils økonomiske soner fikk sitt gjennombrudd under tredje sesjon av FNs havrettskonferanse i Genève 1975, og er nå regelfestet i FNs Havrettstraktat av 1982 artikkel 55–75.

Innenfor den økonomiske sone er hovedregelen at kyststaten har en eksklusiv rett til naturresursene, så vel i havbunnen og i undergrunnen som i selve havet. Retten gjelder både levende resurser, i første rekke fisk, og mineralresurser i havbunnen og dens undergrunn, særlig olje og gass. Skipsfartens frihet opprettholdes innenfor den økonomiske sone.

Lov om Norges økonomiske sone av 17. desember 1976 etablerte en norsk økonomisk sone på 200 nautiske mil fra 1. januar 1977. Loven tar først og fremst sikte på å regulere fiske og fangst innen sonen. Andre sentrale lover er lov om utforskning og utnytting av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster av 21. juni 1963 og lov om petroleumsvirksomhet av 29. november 1996.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.