tatovering

Tatovering var tidligere vanligst blant sjøfolk. I 1990-årene har det blitt moderne blant unge mennesker, både kvinner og menn. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Tatovering av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Arrtatovering hos en sudaner. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Tatovering av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Tatovering, skikken å risse eller prikke varige linjer inn i huden med et skarpt redskap. Fargestoffet er oftest sot eller tusj, tatoveringsredskapet er en torn, nål eller et kamlignende instrument med spisse tenner. Mest utviklet er tatovering i Polynesia, særlig på Marquesas-øyene og New Zealand. På Marquesas ble hele kroppen tatovert. Tatovering ble her brukt til å vise sosial status, foruten av rent dekorative hensyn.

Faktaboks

Uttale
tatovˈering
Etymologi
over tysk, fra engelsk, egentlig fra av polynesisk

Hos mange folk i Afrika og Australia praktiseres arrtatovering. Mønsteret skjæres inn i huden med en kniv, hvoretter aske gnis inn i såret. Det danner seg da opphøyde, lyse arr. Også her viser tatovering oftest sosial status, og blir f.eks. brukt ved pubertetsriter og markerer overgang til «voksen» status. Tatovering kan også tjene som identitetsmerke eller gruppekjennetegn, f.eks. som bevis på etnisk eller klanmessig tilhørighet. Sjøfolk har ofte brukt tatovering som et slags «yrkesmerke».

Tatoveringer er blitt vanlig over store deler av verden.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg