tatovering

En tatovør deponerer fargestoffer i lærhuden ved hjelp av små stikk med en nål som fører fargestoffet ned i huden. Fargeforandringene blir permanente, fordi fargekornene tas opp av celler i lærhuden gjennom fagocytose.
Jakob Olaussen fra Flisa i Åsnes i Hedmark, fotografert i 1967. På handbaken sees et tatovert anker. Tatoveringer, og spesielt maritime motiver, ble på denne tida oppfattet som en måte å markere sjømannsidentitet.
Av /Anno Norsk skogmuseum.
Lisens: CC BY NC ND 4.0

Artikkelstart

Tatovering er å risse eller prikke varige linjer inn i huden med et skarpt redskap. Fargestoffet er oftest sot eller tusj, tatoveringsredskapet er en torn, nål eller et kamlignende instrument med spisse tenner.

Faktaboks

Uttale
tatovˈering
Etymologi
over tysk, fra engelsk, egentlig fra av polynesisk

Tatoveringer brukes til å vise sosial status, som identitetsmerke, eller for å markere tilhørighet til en bestemt gruppe, som gruppekjennetegn. Sjøfolk har ofte brukt tatovering som et slags «yrkesmerke». Tatoveringer er blitt vanlig over store deler av verden.

Tatoveringer kan brukes for å markere tilhørighet til en gruppe.
Deltakere med tatoveringer i Prideparaden i London i 2018
Av /Shutterstock.

Ulike tradisjoner

Mest utviklet er tatovering i Polynesia, særlig på Marquesas-øyene og New Zealand. Blant folkegrupper på Marquesas ble hele kroppen tatovert. Tatovering ble her brukt til å vise sosial status, foruten av rent dekorative hensyn.

Hos mange folk i Afrika og Australia praktiseres arrtatovering. Mønsteret skjæres inn i huden med en kniv, hvoretter aske gnis inn i såret. Det danner seg da opphøyde, lyse arr. Også her viser tatovering oftest sosial status, og blir for eksempel brukt ved pubertetsriter og markerer overgang til «voksen» status. Tatovering kan også tjene som bevis på etnisk eller klanmessig tilhørighet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg