Østers

iStockPhoto. Begrenset gjenbruk

Østers, familie av muslinger i underklasse Pteriomorphia. Bygningen er usymmetrisk, og vanligvis er det venstre skallet festet til underlaget og mer skålformet, mens det høyre dekker det som et flatere lokk. Skallene er oftest tykke, hvitgrå og glansløse, mangler låstenner og er forbundet ved et indre låsbånd. Det er bare én stor lukkemuskel, som er festet i midten av skallene. Foten er lite utviklet. Mange arter av østers er særkjønnete, og noen er hermafroditer.

De fleste av de ca. 100 kjente artene i hovedslekten Ostrea er høyt skattet for sin velsmakenhet. De trives i friskt vann på hard bunn og kan under gunstige forhold samle seg til store østersbanker. Vanlig østers eller flatøsters, Ostrea edulis, kalles også europeisk østers. Den blir i norske farvann sjelden mer enn 8–10 cm i tverrmål, mens den i Middelhavet kan nå opp i 14–15 cm. Kan veie opptil 800 gram. Den er utbredt fra Nordsjøen og Skagerrak og langs norskekysten nord til Trøndelag.

Østerskultur har vært drevet allerede i de gamle romeres tid. Metodene ble glemt i middelalderen, og kulturen begynte først igjen på 1700-tallet. I Norge ble den tatt opp på ny i 1870–80-årene. I saltvannspoller med ganske liten forbindelse med sjøen og derfor med høye temperaturer (helst 20–25 °C) vil østers forplante seg forholdsvis intenst. Må ha minst 16-18 °C for å bli kjønnsmodne. Ynglepollene bør kunne stenges helt, og saltvannet dekkes med et ferskvannslag. Dette vil virke som glasset over et drivhus og forhøye temperaturen i pollen under østersens gyting. Yngelen samles og oppdrettes til salgbar størrelse i oppdrettspollene, som ofte har lavere temperatur (helst 16–18 °C i sommertiden). Dyrking av flatøsters er for tiden (2011) begrenset til anlegg på Vestlandet. Se også skalldyroppdrett.

Også innførte amerikanske og japanske østersarter (slekten Crossastrea) blir dyrket i Europa.  Stillehavsøsters (Crassostrea gigas) ble innført fra Canada til Holland i 1960-årene, og har spredt seg i Europa, bl.a. til Limfjorden i Danmark. Man trodde vannet er for kaldt i Norge til at stillehavsøsters kan formere seg, men i 2010 er det funnet flere bestander i nærheten av Egersund. De består av flere aldersklasser. Senere har stillehavsøsters spredt seg kraftig langs norskekysten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.