Store norske leksikon
Polynesia, sammenfattende navn på øyene og øygruppene i den østlige og midtre del av Stillehavet; 294 000 km2 landareal spredt over et havområde på omkring 50 mill. km2.
Faktaboks
- uttale:
-
polynˈesia
- etymologi:
- poly-, ‘mange’ og -nesia, ‘øyer’
Polynesia omfatter de selvstendige statene Kiribati, Tonga, Tuvalu og Samoa samt en rekke andre øyer: Blant annet Hawaii-, Tuamotu-, Cook-, Tokelau- og Marquesasøyene m.fl. Etnografisk hører også New Zealand med.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.