Store norske leksikon
Artikkelstart
Polynesia er et sammenfattende navn på øyene og øygruppene i den østlige og midtre delen av Stillehavet. Landarealet på 294 000 kvadratkilometer er spredt over et havområde på omkring 50 millioner kvadratkilometer.
Faktaboks
- Uttale
- polynˈesia
- Etymologi
- poly-, ‘mange’ og -nesia, ‘øyer’
- Også kjent som
-
Fransk Polynesie
Polynesia omfatter de selvstendige statene Kiribati, Tonga, Tuvalu og Samoa samt en rekke andre øyer, blant annet Hawaii-øyene, Tuamotu-øyene, Cookøyene, Tokelau-øyene og Marquesasøyene med flere. Etnografisk hører også New Zealand med.
Den franske historikeren Charles de Brosses (1709–1777) skrev i 1756 verket «Histoire des navigations aux terres australes», hvor han brukte de franske ordene for betegnelsene Australasia og Polynesia. Dette kan være første gang betegnelsen Polynesia ble brukt.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.