Detaljhandel, salg av varer i små partier direkte til forbruker. Som begrep dekker 'detaljhandel' over ulike typer av butikker basert på tradisjonell bransjeinndeling. Detaljhandel er en typisk småbedriftsnæring; omtrent tre fjerdedeler av detaljhandelsbedriftene har under fem ansatte. Svært mange av forretningene eies av enkeltpersoner, men aksjeselskapsformen blir stadig mer alminnelig. Den kooperative foretaksform er i bruk for virksomheter tilknyttet Forbrukersamvirket.

Det var i 2002 ca. 37 000 detaljhandelsbedrifter (unntatt de som selger motorkjøretøyer og motorsykler) i Norge, med en samlet omsetning på 243 mrd. kr og med til sammen rundt 185 000 ansatte.

Butikkjedene oppstod ved at selvstendige forretninger innen samme bransje gjorde avtale om organisert samarbeid om innkjøp, markedsføring og/eller finansiering. Disse er blitt en stadig viktigere del av detaljhandelen. Siden 1980-årene har kjedene utviklet seg i retning av stadig sterkere og mer forpliktende samarbeid, særlig mellom grossist- og detaljistleddet (såkalt vertikal integrasjon). Kjeder kan ha form av samarbeid mellom selvstendige forretninger (frivillige kjeder), av filialforetak/filialkjeder (heleide butikker) eller av franchising, der en sentral aktør står for markedsføring, produktutvikling o.l., mens selvstendige kjøpmenn deltar, mot å betale en andel av omsetningen. Innen hver enkelt kjede er ofte ulike driftsformer representert.

Kjededriften er mest gjennomført innen dagligvarebransjen (bl.a. Rimi, Rema 1000 og Forbrukersamvirkets ulike kjeder). Blant de store kjedene innen faghandelen kan nevnes Libris, G-sport og Jernia, mens 7-eleven og Body Shop er eksempler på utenlandskeide detaljhandelskonsepter som drives på franchise-basis i Norge.

Omførselshandel (varer medbrakt fra gård til gård), torghandel og markedshandel var tidligere de dominerende former for detaljhandel. Parallelt med økt befolkningskonsentrasjon i byer og tettsteder har detaljhandel utviklet seg til butikkhandel (handel fra fast utsalgssted). Selvbetjening er siden 1950-årene blitt nær enerådende innen detaljhandelen.

I byer og større sentra vokste det frem bransjeforretninger, men samtidig har det foregått en utvikling i retning av å samle flere bransjers vareutvalg i samme butikk: i varehus (butikker omfattende alle vareslag, i bransjedelte avdelinger) og i forretninger av supermarkedtypen. Flere uavhengige butikker er i stadig større utstrekning samlet i kjøpesentra.

Tendensen rundt tusenårsskiftet er at forbrukerne ikke lenger er bransjefikserte, men i stedet velger å handle i butikker som i kraft av vareutvalg, innredning og service tilkjennegir en forståelse for individuelle livsstiler.

Omsetning i Norge 2002, fordelt på bransjer*

Mrd. kr
Nærings- og nytelsesmidler 89,2
Skotøy 4,1
Bekledningsvarer 23,3
Sportsutstyr og sykler 4,0
Servise og kjøkkenutstyr o.l. 4,4
Møbler, belysning og kontorrekvisita 11,0
Tekstilvarer, gulvtepper, sysaker 5,6
Elektriske husholdningsapparater og radio, TV, video m.m. 10,9
Fotoutstyr, datamaskiner, telekommunikasjonsutstyr m.m. 4,8
Materialer og maling til oppussing/vedlikehold av bolig, verktøy og redskap 16,8
Helseartikler, medisinske og ortopediske artikler, kosmetikk og toalettartikler 20,7
Motorbåter, robåter, seilbåter, båtmotorer, seilbrett osv. 1,8
Andre varer (Klokker, briller, smykker, bøker, spill og leker, reiseeffekter, kjæledyr, blomster osv.) 33,2
Detaljhandel totalt 225,3

Kilde: Statistisk sentralbyrå

*Unntatt detaljhandel med motorkjøretøyer og motorsykler

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.