(over gr. av egyptisk), betegnelse som brukes både på visse harde vegetabilske gummityper (tørkede plantesekreter) som sveller eller er løselige i vann, og på de myke, elastiske materialene som omfatter naturgummi (kautsjuk) og syntetiske produkter med naturgummilignende egenskaper (syntetisk gummi).

I tørr tilstand er de harde, men med vann gir de myke, gelatinøse masser eller tyktflytende løsninger. Utvinnes særlig fra visse tropiske trær og busker. Eksempler på gummi av denne typen er gummi arabicum og tragant. De anvendes bl.a. som tykningsmidler i næringsmidler, emulgeringsmidler og beskyttelseskolloider. Kjemisk sett er de polysakkarider eller derivater av slike. En annen betegnelse på disse stoffene er planteslim. Ofte utsondres gummien sammen med harpikser som såkalte gummiharpikser, gummiresina.

Høypolymere forbindelser som i seg selv er myke og høyelastiske (se gummielastisitet), og de påvirkes ikke nevneverdig av vann. Det er disse materialene man oftest forbinder med betegnelsen gummi. De er langt viktigere industrielt, kommersielt og praktisk enn de førstnevnte gummityper og har bildekk som det største av mange anvendelsesområder.

Det er karakteristisk for natur- og syntetisk gummi at den er vulkaniserbar og først i vulkanisert tilstand får sine beste gummielastiske egenskaper. Vulkanisering er en prosess der gummimolekylene knyttes sammen til et molekylært nettverk, og dette sikrer gummien mot å flyte og få varige, ikke-elastiske deformasjoner.

I skandinaviske land omfatter betegnelsen gummi både den uvulkaniserte polymeren (rågummi) og det ferdige, vulkaniserte produktet, med eller uten fyllstoffer osv., mens betegnelsen kautsjuk er forbeholdt rå naturgummi. Elastomerer er fellesbetegnelsen på gummitypene (de vulkaniserbare elastomerer) og andre polymermaterialer med tydelige gummielastiske egenskaper. En type elastomer som skiller seg ut er termoplastisk gummi.

Mange myke, vulkaniserte gummityper kan strekkes til opptil tidobbelt lengde og er meget spenstige, idet de raskt smetter tilbake til utgangsformen når strekkraften opphører. Andre typer kan være betydelig tregere (viskoelastiske) og mer plastlignende, og tilsetning av inaktive fyllstoffer kan virke i samme retning.

Valg av gummitype til industriell produksjon avhenger av de krav som må stilles til f.eks. elastisitet ved de aktuelle temperaturene, styrke, bestandighet mot slitasje, varme, aldring, olje og kjemikalier, bearbeidingsegenskaper og pris. Også den enkelte konsument møter et stort utvalg gummityper i mange forskjellige produkter. Om egenskaper og anvendelser, se de enkelte gummitypene.

Utvinning og videre bearbeiding av rå naturgummi er beskrevet under kautsjuk og naturgummi.

Syntetiske gummityper blir fremstilt ved polymerisasjon av de respektive monomerer, som alle er produkter fra petrokjemisk industri. Styren-butadiengummi, nitrilgummi, kloroprengummi m.fl. fås mest ved emulsjonspolymerisasjon og derfor primært i form av en lateks. En viss del av naturgummilateksen og de syntetiske lateksene blir, etter tilsetting av eventuelle vulkaniseringsmidler og andre ingredienser, brukt direkte som lim, impregneringsmidler for tekstiler og belegg på undersiden av tepper, til fremstilling av mange tynnveggede artikler (hansker, preventiver, ballonger m.m.), skumgummi, gummitråd til elastikk m.m.

Det meste blir imidlertid koagulert ut av lateksen, eller befridd for løsemiddel hvis polymerisasjonen har foregått i løsning, og levert til gummivareindustrien i balle-, granulat- eller pulverform. Syntetiske rågummityper produseres med passende konsistens til å kunne bli blandet direkte med fyllstoffer, myknere, antialdringsmidler, vulkaniseringsmidler m.m., mens naturgummien ofte må underkastes en mastisering (nedbrytning) før dette lar seg gjøre. Rågummien leveres til dels med mykneren (olje) tilsatt og i slike mengder at den er å betrakte som oljedrøyet gummi.

Sot (carbonblack) og kolloidal silika med meget små partikler virker forsterkende i gummi, og mange syntetiske gummityper (de ikke-krystalliserende) ville være lite anvendelige uten slike forsterkende fyllstoffer. Den ferdige gummiblandingen blir formet ved ekstrudering (slanger, lister, bånd), kalandrering (folier, gummiert tekstil), formpressing (bildekk, pakninger, buffere) eller sprøytestøping (såler på fottøy, støtfangere m.m.).

Vulkaniseringen skjer ved oppvarming, enten etter formingsprosessen eller allerede i pressformen. Egenskapene hos det ferdige produktet kan varieres innen vide grenser ved valg av egnet gummitype, tilsetningsstoffenes art og mengde og vulkaniseringsgraden. Stivheten kan økes med fyllstoffer, spesielle harpikser (f.eks. høystyrenharpikser) og høyere vulkaniseringsgrad. Vulkanisering med spesielt store svovelmengder gir ebonitt (hardgummi), som ikke lenger har typiske gummielastiske egenskaper.

Takket være en viss klebrighet hos den uvulkaniserte gummiblandingen, kan kompliserte produkter bygges opp av flere forskjellige blandinger, eventuelt også med armeringsmaterialer, og så vulkaniseres til ett produkt med optimale funksjonelle egenskaper. Således er et vanlig bildekk (radialdekk) bygd opp av 16–18 forskjellige gummiblandinger pluss kord og vulsttråd (se også vulkanisering).

Verdensproduksjonen av naturgummi var 2003 om lag 8 mill. tonn, verdensproduksjonen av syntetisk gummi var 9,4 mill. tonn 1995. Over halvparten av den totale verdensproduksjonen av naturgummi og syntetisk gummi går til bildekkproduksjon. I Norge er ca. 20 bedrifter beskjeftiget med ulike gummiprodukter. Landets eldste gummivarefabrikk er Trelleborg-Viking A/S i Mjøndalen som ble etablert i 1896.

Om historisk utvikling og dyrking av gummitrær, se kautsjuk.

Etter at amerikaneren C. Goodyear 1839 oppfant vulkaniseringen av kautsjuk, vokste gummiindustrien raskt og omfattet snart ikke lenger bare impregnerte tekstiler og fottøy, men mange nye produkter. I 1890-årene fulgte også de luftfylte hjulringene, som var gjenoppfunnet av J. B. Dunlop. Fra 1910 begynte plantasjegummien, særlig fra det sørlige Asia, å bli et viktig tilskudd til gummien fra Brasil, som nå spiller en relativt liten rolle.

Den første syntetiske gummitype som fikk noen praktisk betydning, var den tyske «metylgummi» fra den første verdenskrig, men den var lite egnet til annet enn ebonitt (hardgummi). Sist i 1920-årene ble den tyske buna fremstilt ved polymerisasjon av butadien. I 1930-årene ble de langt viktigere kopolymerer av butadien, nemlig styren-butadiengummi (buna S) og nitrilgummi (buna N) utviklet i Tyskland, samtidig med polysulfidgummi (thiokol), kloroprengummi (neopren) og butylgummi i USA. Dernest fulgte spesialtyper som silikongummi, fluorelastomerer, klorsulfonert polyetylen, uretangummi, akrylgummi m.fl.

I 1950-årene lyktes det ved hjelp av nyutviklede katalysatortyper å polymerisere isopren til en isoprengummi med kjemisk struktur identisk med strukturen til naturlig kautsjuk (syntetisk naturgummi). Epiklorhydringummi, etylen-propylengummi, etylen-vinylacetatgummi, propylenoksidgummi, stereoregulær butadiengummi og termoplastiske gummityper er andre relativt nye gummityper.

1000 tonn1
Thailand 2380
Indonesia 1650
Malaysia 700
India 630
Kina 490
Nigeria 110
Elfenbenskysten 108
Sri Lanka 90
Verden 7001

1 Tørrvekt

1000 tonn
USA 2064
Japan 1466
Kina 1052
Russland 919
Tyskland 828
Frankrike 672
Sør-Korea 663
Taiwan 480
Brasil 335
Italia 274
Storbritannia 270
Nederland 188
Canada 143
Verden 10 470
Symbol Typisk anvendelse
Butadiengummi BR I blanding med natur- eller styrenbutadiengummi i bildekk, sålemateriale
Kloroprengummi (neopren) CR Vær- og ozonbestandige kabler, tetningslister og slanger, kontaktlim
Naturgummi og syntetisk isoprengummi NR, IR Bildekk, slanger, pakninger, transportbånd, tankfôring, valsebelegg, fottøy, hansker, preventiver, lim (solusjon)
Nitrilgummi NBR Bensin- og oljeslanger, pakninger, kabler, arbeidsklær, hansker, lim
Styren-butadiengummi SBR Bildekk, transportbånd, pakninger, såler, kabler, lim
Uretangummi (polyuretangummi) AU, EU Massive hjulringer og lavtrykkdekk, slitesterkt fottøy, kabler, pakninger for høye belastninger, støtfangere

Oversikten viser egenskaper og anvendelser av de vulkaniserte produkter av de vanligste gummitypene. De angitte egenskapene er bare veiledende og vil kunne avhenge atskillig av arten og mengden av tilsetningsstoffer (forsterkende eller inaktive fyllstoffer, stabilisatorer, antialdringsmidler m.m.).

Gummitype og symbol Densitet av den rene gummi g/cm3 Strekkstyrke og slitasjebestandighet Elastisitet (“sprett”) Bestandighet Brennbarhet av den rene gummi Laveste temperatur Høyeste kontinuerlige brukstemperatur Typiske anvendelser
mot sollys mot ozonsprekking mot fortynnede syrer og baser mot bensin, olje o.l. mot sterkere løsemidler
Akrylgummi, ABR, ACM, ANM 1,05–1,15 Moderat Moderat–god Meget god Meget god Moderat God Dårlig Brennbar –25 °C 150 °C Olje- og varmebestandige pakninger, slanger, kabler
Butadiengummi, BR 0,94 Meget god Utmerket Moderat Dårlig Meget god Dårlig Dårlig–moderat Brennbar –80 °C 60 °C I blanding med naturgummi eller styrenbutadiengummi i bildekk, sålemateriale
Butylgummi, IIR 0,92 God Dårlig–moderat Meget god Meget god Meget god Dårlig Dårlig–moderat Brennbar –40 °C 110 °C Lufttett belegg i slangeløse bildekk, varmebestandige radiatorslanger, elastisk bygningsfolie, kabler
Epiklorhydrin-gummi, CO, ECO 1,27–1,36 Moderat–god Moderat–god Moderat–god Utmerket Moderat–god God Dårlig Moderat–brennbar –40 °C 120 °C Oljebestandige eller gasstette tekniske artikler (pakninger, slanger, gummimembraner)
Etylenpropylen–, EPM, EPDM 0,86 God Moderat–god Utmerket Utmerket Utmerket Dårlig Dårlig–moderat Brennbar –50 °C 130 °C Pakninger, kabler, utendørs tetningslister, støtfangergummi, fottøy, hageslanger, radiatorslanger
Etylen-vinyl- acetatgummi, EVA 0,98–1,02 Moderat–god Moderat Utmerket Utmerket Moderat–god Moderat Dårlig–moderat Brennbar –40 °C 150 °C Pakninger, slanger, kabler og andre olje- og varmebestandige deler i bilmotorer og husholdningsapparater. Tilsetning for slagfasthet i PVC. Smeltelim
Fluorgummi (vinyliden-fluoridperfluor- propylen- gummi) 1,80–1,86 Moderat–god Moderat Utmerket Utmerket Utmerket Utmerket Dårlig–moderat Selvslokkende –40 °C 200 °C Pakninger og annet med høy bestandighet mot varme, olje og mange kjemikalier
Kloropren-gummi, (neopren), CR 1,23 God–meget god God Utmerket Utmerket Meget god God Dårlig–moderat Lite brennbar –45 °C 100 °C Gummiering av tekstiler til telt, redningsflåter o.l. Kabelisolasjon, tetningslister og slanger. Kontaktlim
Klorpolyetylen-gummi, CPE 1,15–1,17 Meget god Moderat Meget god Utmerket Meget god Moderat–god Dårlig–moderat Lite brennbar 140 °C Oljebestandige slanger, kabler, tetningsbelger og transportbånd
Klorsulfonert polyetylen-gummi, CSM 1,10–1,25 Meget god Moderat–god Utmerket Utmerket Meget god Moderat Dårlig–moderat Selvslokkende –40 °C 130 °C Vær– og kjemikaliebestandige artikler, slanger og belegg, kabler, presenninger, folie til fôring av vannbassenger
Naturgummi, NR, og syntetisk isoprengummi, IR 0,93 Meget god–utmerket Utmerket Moderat Moderat–dårlig Meget god Dårlig Dårlig–moderat Brennbar –55 °C 80 °C Bildekk, slanger, pakninger, transportbånd, tankfôring, valsebelegg, fottøy, hansker, preventiver, lim (solusjon)
Nitrilgummi, NBR 0,98–1,00 God–meget god God Dårlig Dårlig Meget god Meget god Dårlig–moderat Brennbar –40 °C 110 °C Bensin- og oljeslanger, pakninger, arbeidsklær, hansker, lim
Polysulfid-gummi, ST, FA 1,25–1,35 Dårlig–moderat God Utmerket Utmerket God Utmerket Moderat–god Brennbar –50 °C 80 °C Slanger for oljer o.l., utendørs fugemasse og kitt,pakninger, gasstette membraner
Propylenoksid-gummi, PO 1,01 God Meget god Meget god Utmerket Moderat Moderat–god Moderat Brennbar –40 °C 120 °C Pakninger, dempere, motoroppheng m.m., f.eks. i biler
Silikongummi, MQ, MPQ 0,98 Dårlig–moderat God–meget god Utmerket Utmerket Moderat Dårlig Dårlig Lite brennbar –100 °C 200 °C Høy- og lavtemperaturanvendelser til spesialpakninger, masse til avstøpninger, innstøpninger og fleksible former. Tetningsmasser, kitt. Medisinsk utstyr og implantater.
Styrenbutadiengummi SBR 0,94 God–meget god God Moderat Moderat–dårlig God–meget god Dårlig Dårlig–moderat Brennbar, sterkt sotende flamme –50 °C 100 °C Bildekk, transportbånd, pakninger, såler, kabler, lim
Uretangummi (polyuretangummi) AU, EU 1,02–1,20 Utmerket Moderat Meget god Utmerket Dårlig–moderat Meget god Dårlig Brennbar –20 °C 80 °C Massive hjulringer og lavtrykkdekk, slitesterkt fottøy, kabler, pakninger for høye belastninger, støtfangere

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.