Faktaboks

Laagendalsposten
Offisielt navn
LAAGENDALSPOSTEN AS
Organisasjonstype
Aksjeselskap
Forretningsadresse
Kongsberg
Daglig leder
Jørn Steinmoen
Styreleder
Øyvind Hagen
Logo
Logo
Av .
Forside av Laagendalsposten

Forside av første nummer av Laagendalsposten 27. juni 1903.

Forside av Laagendalsposten
Norsk presses historie.

Opplagstall for Laagendalsposten, 1986-2023

1986 10200
1988 10511
1990 10589
1991 10558
1992 10439
1993 10410
1994 10451
1995 10550
1996 10683
1997 10760
1998 10935
1999 10955
2000 10926
2001 11016
2002 10997
2003 10823
2004 10589
2005 10528
2006 10453
2007 10293
2008 10217
2009 9885
2010 9511
2011 9188
2012 8824
2013 8690
2014 8019
2015 7730
2016 8035
2017 8420
2018 8868
2019 8980
2020 9341
2021 9292
2022 9159
2023 8889
Kilde: medienorge.uib.no (papiropplag til 2014; deretter totalopplag, endring i beregningsmetode fra 2018)

Laagendalsposten er en lokalavis som utkommer i Kongsberg, i papirformat to ganger i uken, og ellers som e-avis alle hverdager unntatt lørdag. Avisen ble grunnlagt i 1903 og eies av Amedia AS. Laagendalsposten dekker Kongsberg og kommunene i Numedal.

Digitalt

Laagendalsposten begynte med nettavis i 1999. I 2014 ble ordningen med digitale abonnement (e-avis) innført. Redaksjonen produserer flere podkaster, om Kongsbergs historie, lokalpolitikk og aktuelle saker ellers. Det daglige antallet lesere på nett og papir var gjennomsnittlig 20 552 i tredje kvartal 2023, ifølge Mediebedriftenes Landsforening.

Historie

Edwin Wadd i Laagendalsposten.

Hver ettermiddag gikk redaktør Edwin Wadd over Nybrua til jernbanekiosken. Der kjøpte han danske og tyske aviser, hvor han fant historier og tips som han brukte i sine faste spalter «Vet De at …» og «Småprat på byen». Edwin Wadd var «kjendis» i Kongsberg og ble meget fortørnet da han av en nyansatt postfunksjonær ble bedt om å identifisere seg under sitt daglige besøk på postkontoret. Selv om Edwin ikke var fagutdannet typograf, behersket han settemaskinen, og han kunne gå fra kommunestyremøtet og skrive referatet i bly. Politisk var han meget tolerant, men for at det ikke skulle bli noen misforståelse i den Arbeiderpartistyrtebyen, skrev han fredag før et valg følgende leder: «Mandag er det valg. For oss kan folk stemme hva de vil. Selv stemmer vi Venstre!»

Edwin Wadd i Laagendalsposten.
Norsk presses historie.

Laagendalsposten ble grunnlagt i 1903 av faktor i Kongsberg Blad, Karl A. Wad. Politisk var avisen et «Frisindet Folkeblad» som i begynnelsen sto «avholdsvenstre» nær.

Wad formulerte avisens visjon i første nummeret 27. juni 1903 slik: «På det sosiale området vil avisen alltid stå på småfolkets side [...] Størst mulig nytte for flest mulig mennesker, vil det være en talsmann for alle de reformer, som tar sikte på å forbedre arbeiderklassens kår og sette denne i stand til selv å styre og lede sine egne anliggender.»

Avisgrunnleggeren fulgte opp visjonen ved å skrive utførlig om at direktøren for byens hjørnesteinsbedrift, Kongsberg Våpenfabrikk, blandet roller. Wad ble dømt for ærekrenkelser, men fikk dekket sine saksomkostninger av Stortinget «for å ha ivaretatt offentlige interesser».

Familieforetak

Grunnleggerens barn, Edwin, Elsa og Gerd, var alle knyttet til avisen. Edwin overtok etter sin far og satt som redaktør fra 1928 til 1943. Elsa var gift med avisens disponent Alf Fusche. Deres sønn, Roar Wadd Fusche, var redaktør i tiden 1973–1976. Gerd var gift med annonsesjef Sigurd Hermansen. Deres sønn, Knut Wadd Hermansen, var i 2008 journalist i avisen. Begge døtrene og svigersønnene til grunnleggeren arbeidet også i avisen. Grunnleggerens bror, Bernhard, var faktor fram til på 1950-tallet. Da bodde redaktøren og familiene Fusche og Hermansen, til sammen elleve personer, i avishuset i Kirkegata 23.

Laagendalsposten ble avisen som overlevde i Kongsberg. At den kom ut under krigen uten at nazistene tok kontrollen over den, kan være én årsak. NS-redaktøren holdt ut bare i elleve numre. Grunnen var at de ansatte i avisen trykte opp løpesedler om natten hvor de ba folk om å boikotte avisen. Wadd-familiens dyktighet kombinert med familiemedlemmenes folkelighet kan også være en forklaring.

Avisdøden rammet etter hvert flere av konkurrentene. Den siste, Kongsberg Tidende, kom seg aldri på fote igjen etter en brann i 1973.

Laagendalsposten var et rent familieforetak like til 1972, da Drammens Tidende overtok aksjemajoriteten. Orkla Media ble i 1993 ny eier. Det britiskeide Edda Media overtok deretter eierskapet i 2006. A-pressen (Amedia) ble i 2011 fjerde aktør utenfor familiekretsen som ble eier av den tradisjonsrike avisen.

Fakta

  • Første nr. 27.6.1903, første red. Karl A. Wad.
  • Avisen gikk over til tabloidformat i 1991.

Opplag

År Opplag
1932 3000
1950 5088
1964 5472
1979 8578
1986 10 200
2000 11 016
2008 10 217
2015 7183
2020 9341
2021 9292
2022 9159
2023 8889

Opplagstallene til og med 2015 gjelder bare for papirutgaven. Fra 2020 brukes netto opplagstall for digitalt abonnement og papirabonnement. Kilden før 2015 er Norsk presses historie. Fra 2015 er opplagstallene fra avisenes rapporter til Mediebedriftenes Landsforening (MBL) for andre halvår.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

Laagendalsposten
Sektorkode
2100 Private aksjeselskaper mv.
Næringskode(r)
58.130 Utgivelse av aviser

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg