Ulike plastprodukter man treffer på i hverdagen.
Plastikkforurensing
Plastforurensing er et økende globalt problem.

Plast er et syntetisk materiale som brukes til en lang rekke formål. Noen eksempler på bruk er emballasje, byggemateriale, leketøy, kirurgiske implantater, møbler og teknisk utstyr.

Faktaboks

Etymologi
over engelsk plastic, av gresk «formbar»
Også kjent som

plastikk

Det finnes et stort antall ulike typer plast som har ulike egenskaper. Noen er svært myke og bøyelige, mens andre er harde og solide.

Kjemisk sett består plast av én eller flere polymerer (basisplasten) og forskjellige tilsetningsstoffer (hjelpestoffer). De aller fleste typer plast produseres av petroleum, men noen lages også av cellulose.

Basisplasten

Basisplasten har den karakteristiske egenskapen at den på et eller annet trinn i bearbeidingen er flytende eller plastisk, slik at plastmassen kan formes til de ønskede produktene. Basisplasten kan være mer eller mindre hard, men den er ikke utpreget gummielastisk. I så fall ville materialet blitt betegnet som et elastomert materiale, for eksempel en gummi.

Egenskapene til basisplasten er med på å bestemme hva det ferdige plastproduktet tåler av mekaniske påkjenninger, varme og kulde, kjemikalier, løsemidler, sollys og så videre.

Bare i enkelte tilfeller består en plast av den rene basisplasten (polymeren) uten tilsetninger. Ofte må basisplasten beskyttes ved at det blandes inn stoffer som antioksidanter, antiozonanter, ultrafiolettabsorberende stoffer eller brannhemmende midler. De mekaniske egenskapene blir ofte modifisert med myknere, som er oljeaktige væsker som løser seg i basisplasten. For eksempel er polyvinylklorid en hard plast som kan gjøres nesten gummiaktig myk ved hjelp av mykner.

Plastens egenskaper kan dessuten endres med fyllstoffer (blant annet for at plasten skal bli hardere), gummipulvere (for økt slagfasthet), pigmenter med mer.

I plastkompositter blir plast kombinert med andre materialer, for eksempel fibrer, partikler og lignende, for å forsterke de egenskapene man ønsker.

Inndeling

Termoplast

Hvis basisplasten blir plastisk og formbar ved oppvarming uten at det skjer noen kjemiske herdereaksjoner (herding) i den, vil den kunne gjøres plastisk om og om igjen ved å varmes opp. Plast som er basert på polyetylen, polypropylen, polyvinylklorid og polystyren er eksempler på slike termoplaster.

Herdeplast

Hvis derimot plasten eller flytende forstadier til denne reagerer kjemisk (ved oppvarming, med egnet herder eller med katalysator) slik at harpiks- eller polymermolekylene blir bundet sammen til et sammenhengende nettverk, kalles plasten en herdeplast. Herdeplastene kan ikke gjøres plastiske igjen etter herdingen, og de er også blitt uløselige i løsemidler.

Noen typiske herdeplaster er umettet polyesterplast, urea-, fenol-, melamin-, uretan- og epoksyplast.

Egenskaper og anvendelse

Selv om plastens egenskaper kan varieres med tilsetningsstoffer, vil basisplasten alltid sette visse karakteristiske preg på materialet. Det er derfor mulig å sette opp tabeller over de forskjellige hovedtypene av plast og deres generelle egenskaper.

Om basisplastenes molekylstruktur og morfologi, se polymerer. Se også artikler om enkelte plasttyper.

Plastemballasje omfatter plastfolier, poser, sekker, kasser, bøtter, flasker, kanner, tanker, drikkebegre med mer. Til bygg og anlegg brukes plast mest til rør, gulvbelegg, varmeisolasjon (skumplast), folier, plater, laminater, tapeter, beskyttende belegg, listverk, elektrisk isolasjon og armatur, vindusrammer, takrenner og tanker. Transportsektoren bruker plast til karosserideler, bensintanker, støtfangere, innredning, dekor med mer. Gjennomsnittlig forbruk i biler lå på cirka 125 kilo plast per bil i 2005, etter å ha vært sterkt stigende i en årrekke. Små og middels store lyst- og bruksbåter er et annet viktig område.

Anvendelsen innen verksteds- og elektrobransjen, møbler, husholdnings-, kontor-, sports- og fritidsartikler, leketøy med mer, er nærmest utallige. Viktig er også bruken av plast til medisinsk engangsutstyr. Plast i kirurgiske implantater, proteser og dentale fyllingsmaterialer blir stadig mer alminnelig (se biomaterialer). Syntetisk «papir» av plast er også på markedet, og utmerker seg ved sin høye styrke og vannfasthet. I mange land blir pengesedler laget i plast i stedet for papir.

Produksjon

Praktisk talt all basisplast blir i dag produsert fra petrokjemiske (petroleumbaserte) utgangsstoffer, altså forbindelser som etylen, propylen, butener og butadien, som dannes ved cracking av petroleum. Gjennom polymerisasjon skapes store, kjedeformede og sammenfiltrede polymermolekyler fra de relativt enkle utgangsforbindelsene.

Plast kan også produseres med utgangspunkt i cellulosederivater, men slik plast utgjør bare 1–2 prosent av det totale plastforbruket, og denne fremstillingen krever også bruk av atskillige petrokjemiske produkter.

Verdensproduksjonen

Den øverste figuren (a) viser at den globale produksjonen av plast har steget fra 1.5 millioner tonn i 1950 til rundt 350 millioner tonn i 2017. Den nederste figuren (b) viser den globale produksjonen av plast som funksjon av befolkningstallet i verden.

Helt fra 1930-årene har verdensproduksjonen av plast økt kraftig. Særlig fra 1950-årene var det en sterk økning som blant annet skyldes overgangen fra kull til petroleum og våtgass som energi- og råstoffkilde for praktisk talt alle viktige basisplaster. Dette gav mer rasjonell teknologi, større produksjonsenheter og lavere priser. Det gjorde dessuten kjemikalier for fremstilling av en rekke nye polymertyper lett tilgjengelige.

I 1974 var det et kortvarig fall i produksjonen på grunn av oljekrisen i 1973/1974, og det kom et nytt fall i 1980/1981 på grunn av generelt dårlige konjunkturer. Verdensproduksjonen er nå på omtrent 350 millioner tonn, og det er termoplaster som polyetylen og polypropylen som dominerer markedet.

Siden man begynte å produsere plast, har det blitt laget mer enn seks milliarder tonn. Av de rundt 350 millioner tonn plast som nå produseres årlig, er størstedelen polyetylen og polypropylen, som er de to plastsortene det lages mest av. Rundt 80 prosent av plasten antas å være lagret i landfyllinger, som fører til at noen millioner tonn renner ut i havet hvert år. Man har estimert at 270 millioner tonn plast flyter i havet, og det er en stor sannsynlighet for at mye av denne brytes ned til mikroplast.

Norsk plastindustri

I Norge startet den første norske bedriften, Norsk Teknisk Porselensfabrik i Fredrikstad, med plastbearbeiding (presstøping) i 1928, og før andre verdenskrig var cirka ti bedrifter kommet i gang. Antall bedrifter som i 2005 var helt eller delvis basert på plastbearbeidende virksomhet var rundt 500, og antall sysselsatte i denne virksomheten var omkring 15 000 personer. Produksjonsverdien var cirka 20 milliarder kroner per år.

I 2018 består plastbransjen i Norge av nærmere 200 bedrifter.

  • Om den norske produksjonen av basisplaster, se petrokjemi (tabell).

Bearbeiding av plast

Plast

Skjematiske tegninger av to av prosessene som brukes ved fremstilling av plastartikler. Øverst: Sprøytestøping, som brukes ved produksjon av termoplastartikler. – Nederst: Ekstrudering, som brukes ved produksjon av rør, slanger og profiler.

Av /Store norske leksikon ※.

Den plastproduserende industrien leverer plasten til den plastbearbeidende industrien i form av ren basisplast eller ferdigblandet (kompoundert) med tilsetningsstoffer klar til fremstilling av de ferdige plastartikler. Plastmassen kan da være i form av granulat, pulver, flytende herdbar harpiks eller dispersjoner.

De formgivingsprosessene som blir brukt for å fremstille de ferdige plastproduktene, avhenger både av produktets art, hvilke mengder det skal produseres i og hvilken plasttype som skal brukes, ikke minst om det er en termoplast eller en herdeplast.

Her følger en oversikt over de viktigste prosessene og deres bruksområder.

Sprøytestøping

I en sprøytestøpemaskin blir plasten varmet opp og bearbeidet i en sylinder av et skruestempel som så presser en tilmålt mengde av den inn i en avkjølt form. Prosessen egner seg særlig for hurtig masseproduksjon av små og middelstore artikler av termoplast med relativt komplisert geometri.

Metoden har også blitt utviklet til produksjon av miniatyriserte produkter, for eksempel små tannhjul i armbåndsur, og til produkter med mikrostrukturerte overflater som brukes innen mikroelektronikk og optikk.

Ekstrudering

I en ekstruder blir termoplast varmet opp og bearbeidet i en sylinder som kontinuerlig presser plasten ut gjennom en dyseåpning som gir produktet den ønskede tverrsnittsprofilen. Det passerer deretter gjennom et kjølebad.

Prosessen brukes til produksjon av rør, slanger, filamenter, lister og ellers profiler av enhver art, og videre til fremstilling av plater og film og til påføring av isolasjon på elektriske ledninger. Ekstrudert film kan også splittes i flate filamenter (splittfilm-fibrer) som kan tvinnes til hyssing og rep og veves til presenningsmateriale, dekningsnett for byggstillaser med mer.

Ved såkalt koekstrudering blir to eller flere plasttyper ekstrudert samtidig gjennom en dyse til et kombinert sjiktmateriale. Denne prosessen blir særlig brukt til fremstilling av kombinasjonsfolier og -rør der de enkelte plastkomponentenes egenskaper er kombinert.

Bedriften Pipelife Norge AS i Surnadal er den største norske produsenten av plastrørsystemer.

Filmblåsing

Ved filmblåsing blir smeltet termoplast fra en ekstruder presset opp og ut gjennom en sirkulær dyse som en tynnvegget slange, og denne blåses så opp til enda mindre veggtykkelse. Ved sveising på tvers fåes tynnveggede poser og sekker, mens oppsnitting på langs gir filmer og folier.

Formblåsing

Formblåst flaske

Et plastemne blir først gjort mykt ved oppvarming, og derpå ved hjelp av et gasstrykk presset (blåst) mot veggene i en form. Bilde av form og spesialformet flaske, produsert av Norsk Formblåsing på Notodden.

Ved formblåsing lukker to formhalvdeler seg rundt et varmt termoplastisk rør som nettopp er kommet ut av en ekstruderdyse, kniper av en passe lengde og blåser denne ut mot formveggene ved hjelp av trykkluft. Prosessen blir mye brukt til fremstilling av flasker, kanner, bensintanker i biler, beholdere og andre hule gjenstander.

Andre prosesser

  • Varmforming (termoforming) brukes til produksjon av begre, emballasje, kjøleskapsinnredning, reklameskilt og lignende.
  • Rotasjonsstøping brukes ved produksjon av store tanker og kar (ofte i små serier) og småbåter.
  • Kalandrering blir brukt til fremstilling av rene plastfolier, særlig av PVC.
  • Belegging brukes til plastbelegging av papir, kartong (for eksempel melkekartong), tekstiler med mer.

Prosesser som skallstøping, dypping, presstøping, laminering og åpen støping er andre, mindre brukte teknikker.

Skumplastproduksjon

Ved fremstilling av polyuretan skumplast blandes plastkomponentene kontinuerlig i en beholder med dyse og føres herfra ut til et papirunderlag på et løpende transportbånd. Her reagerer komponentene under herding, samtidig som massen eser på grunn av utviklet karbondioksidgass (for eksempel til madrasser) eller tilsatte andre flyktige esemidler (til isolasjonsplater og lignende). Den ferdige skumplasten skjæres så opp til passende størrelser.

Esingen kan også skje i tilknytning til en ekstrudering av reaksjonsblandingen, eller den kan skje direkte på plass, som i kjøleskapsvegger og lignende. Skumplast av termoplaster (for eksempel polystyren) fremstilles ved oppvarming i en form av plast som inneholder esemiddel, særlig pentan, eller det benyttes en ekstruderingsprosess, der det tilsettes for eksempel butan, pentan eller klorfluorkarboner som esemiddel.

Produksjon av fiberforsterkede (armerte) produkter

Hvis de forsterkende fibrene er tilstrekkelig korte, kan de vanlige prosessene brukes. Er de lengre eller i form av duk eller matter, blir de ofte presstøpt, både termoplaster og herdeplaster.

Til produksjon av båter og lignende i glassfiberarmert, umettet polyesterplast brukes gjerne sprøytepistol med tre dyser; én for oppkutting og sprøyting av glassfibrene og to for polyesterharpiks, den ene med herder, den andre med akselerator. Herdingen skjer når komponentene kommer sammen på formoverflaten. Pistolen kan styres av en robot.

Ved såkalt håndopplegg brukes glassfibermatter og vevd duk, og harpiksen påføres og arbeides inn med håndverktøy.

Sentrifugalstøping og vikling av polyesterimpregnert glasstråd eller bånd (filamentvikling) blir brukt ved fremstilling av tanker og rør som skal tåle stort innvendig trykk, mens armerte stenger, lister og andre profilerte produkter kan fremstilles ved profiltrekking (pultrusjon, pultrudering).

Miljø og helse

Plastindustri og plastprodukter er viktige kilder til forsøpling og forurensing av natur og miljø (utslipp av giftstoffer, sent nedbrytbare produkter).

De rene polymerene som utgjør basisplastene i de ferdige produktene, er stort sett så høymolekylære at de ikke kan tas opp i organismen gjennom hud og slimhinner. Derimot har enkelte av de mange tilsetningsstoffene som har vært i bruk, blitt vurdert som betenkelige og erstattet med andre.

Til plastemballasje for matvarer er kravene fra Emballasjekonvensjonen og Mattilsynet spesielt strenge når det gjelder tilsetningsstoffer og eventuelle rester av monomer (fra polymerfremstillingen) som kan migrere over fra plasten til varen. Det satses sterkt på utvikling av lim-, maling- og lakkprodukter i form av tørre, smeltbare plastpulvere eller vandige dispersjoner, slik at bruken av helseskadelige organiske løsemidler kan reduseres.

Kravene til arbeidsmiljøet og arbeidsrutinene i polymerisasjonsanleggene og bearbeidingsindustrien er strenge, og konsesjonskravene vedrørende skadelige og sjenerende utslipp til luft, vann og grunn blir stadig strengere.

Gjenvinning

Plast som kan gjenvinnes er ofte merket med et av symbolene til venstre i figuren. Også angitt er noen typiske anvendelser for hver av disse gjenvinnbare plastene.

Myndighetene satser sterkt på å få gjennomført en betydelig større grad av gjenvinning av plast enn tidligere, og en avtale om reduksjon, innsamling og gjenvinning av plastemballasjeavfall ble inngått mellom Miljøverndepartementet og plastindustribransjen i 1995. I Norge genereres årlig mer enn 244 000 tonn plastavfall. Av dette rapporteres 124 000 tonn til materialgjenvinning, 115 000 tonn til forbrenning og resten til deponering eller annen behandling. Ved forbrenning benyttes varmen til oppvarming eller til elektrisk energi som benyttes i Norge eller andre land.

De fleste typer plastavfall, særlig polyetylen, polypropylen og polystyren, har høy brennverdi som kan utnyttes. Rent polyvinylklorid (PVC) er selvslokkende, men forbrenner i nærvær av flammen fra andre brennbare stoffer. Ved oppvarmingen dannes det imidlertid hydrogenklorid (saltsyre), som er sterkt korroderende, dessuten kan det dannes klorerte hydrokarboner. Spesielle forholdsregler er derfor nødvendig ved brenningen av slikt avfall. Enkelte plasttyper har dessuten vært tilsatt stabilisatorer og pigmenter av helseskadelige tungmetallforbindelser. Bruken av disse er nå blitt begrenset.

Historikk

Naturprodukter som guttaperka, skjellakk, rav og bek har lenge vært kjent og til dels vært benyttet som basisplaster. Av de syntetiske høymolekylære stoffene som senere ble tatt i bruk, hadde flere vært fremstilt i laboratorier allerede før 1850, til dels ved en tilfeldighet.

Ebonitt (hardgummi) kan imidlertid sies å være den første halvsyntetiske herdeplasten som ble satt i regulær produksjon, i 1850. Den neste var kaseinplast, som først kom i 1904.

Gjennombruddet for herdeplastene kom imidlertid i 1910 med bakelitt (fenolplast), som var den første helsyntetiske typen. Den ble etterfulgt av ureaplast i 1929, melaminplast i 1939, umettet polyesterplast under andre verdenskrig, epoksyplast i 1946 og polyuretanplast i 1951.

Den første (halvsyntetiske) termoplasten var celluloid, fra 1869. Det var først i 1927 at den mindre brannfarlige celluloseacetat kom på markedet, og i 1930-årene de øvrige cellulosederivatene.

Celluloseplastene dominerte termoplastmarkedet helt frem til rundt 1950. De utgjør nå bare noen få prosent, idet de etter hvert ble fortrengt og overskygget av de mange helsyntetiske basistermoplastene: polystyren, polymetylmetakrylat, vinylpolymerene polyvinylklorid og polyvinylacetat i begynnelsen av 1930-årene, LD-polyetylen, polyamider (nylon) og polyvinylidenklorid (saran) omkring 1940, polytetrafluoretylen (teflon) i 1946, polyetylentereftalat (folie og fiber) i 1948, HD-polyetylen og polypropylen, polykarbonat og acetalplast i 1950-årene og polyfenylenoksid, polyfenylensulfid, polysulfon og polymetylpenten omkring 1965.

Det satses mye på utvikling av polymerer for spesielle formål, særlig der høytemperaturbestandighet er avgjørende. Slike polymerer er for eksempel de sterkt fluorerte typene, helaromatiske polyestere og polyamider, polyimider, polyamidimider, polyeterimider, polyetereterketoner, polyetersulfoner med flere. Det foregår også en stadig modifisering og forbedring av eksisterende plasttyper og utvikling av nye kompositter, blant annet på området fiberarmerte termoplaster og polymerkombinasjoner og «-legeringer». Mer effektive antialdringsmidler og nye og forbedrede bearbeidingsprosesser er også viktige utviklingsområder.

Egenskaper og anvendelser av noen typer plast

Termoplast

Plasttype og symbol Slagfasthet Bestandighet mot syrer og baser Bestandighet mot løsemidler og olje Brennbarhet Høyeste bruks- temperatur °C Eksempler på anvendelser
Polyamid PA-66 Meget høy Angripes av sterke syrer Generelt god Brennbar 115 Lagre, tannhjul, glidelåser, folier, monofilamenter, tekstiler
Polyetylen PE Meget høy God mot de fleste Alkohol, aceton og vaskemidler kan gi sprekkdannelser. Sveller i bensin, aromatiske og klorerte hydrokarboner Brennbar 80 Emballasje, krympefilm, bæreposer, sekker, slanger, rør, elektrisk isolasjon, leketøy, bensintanker
Polymetyl- metakrylat (akrylplast) PMMA Moderat Angripes av baser og sterke syrer God mot bensin og olje, løses i aceton, estere. Sveller i aromatiske hydrokarboner Brennbar 60–80 Sanitærutstyr, tannproteser, kontaktlinser, rør, plater
Polypropylen PP Høy God mot de fleste Sveller litt i bensin, aromatiske og klorerte hydrokarboner Brennbar 120 Rør, flasker, støtfangere, bilinnredning, kofferter, fibrer til tepper, tekstiler og hygieneartikler
Polystyren PS Lav God mot de fleste Løses eller sveller i aceton, estere, aromatiske hydrokarboner Brennbar, sterkt sotende flamme 75 Engangsemballasje, -begre, bestikk, isolasjonsplater av skumplast
Polyvinylklorid (hard) PVC Høy Ganske god Løses eller sveller i aceton, estere, aromatiske hydrokarboner, god mot bensin, oljer Selvslokkende 70 Rør, armatur, takrenner, emballasje, skumplast kredittkort
Polyvinylklorid (myk, tilsatt mykner) PVC Måtelig god Dårlig på grunn av myknerinnhold Ofte noe brennbar (på grunn av mykneren) 80–105 Regntøy, kunstlær, gulvbelegg, slanger, blodplasmaposer

Herdeplast med fyllstoffer og armeringsmidler

Plasttype og symbol Slagfasthet Bestandighet mot syrer og baser Bestandighet mot løsemidler og olje Brennbarhet Høyeste bruks-temperatur °C Eksempler på anvendelser
Epoksyplast EP (glassfiber-armert) Høy Generelt meget god Meget god, unntatt mot ketoner (aceton og lignende) Moderat til selvslokkende 100–175 Elektriske komponenter, rør, tanker, ski, skistaver
Melaminplast MF (Cellulosefylt) Lav Angripes av sterke syrer Meget god Selv-slokkende 120 Elektriske artikler, laminater, spiseservice
Umettet polyesterplast GUP (glassfiber-armert) Høy Angripes av sterke syrer og baser God mot alkohol, bensin, oljer, ikke mot aceton, aromatiske hydrokarboner Brennbar 60–150 Fritidsbåter, bilkarosserideler, rør, tanker, plater, elektrisk materiell

Plast

Termoplaster

Plasttype og symbol Densitet g/cm³ Hardhet og strekkstyrke (enhet MPa = 106 N/m²) Slagfasthet Bestandig-het utendørs Bestandighet mot syrer og baser Bestandighet mot løsemidler og oljer Brennbarhet Glasstemperatur og høyeste kontinuerlige brukstemperatur Eksempler på anvendelser
Polyamid PA 66 1,1–1,15 Hard 60–85 Meget høy Moderat Angripes av sterke syrer Generelt god Brennbar 50 °C, 115 °C Lagre, tannhjul, glidelåser, glideskinner, rør, folier, monofilamenter. Meget brukt som tekstilfiber
Polyamidimid PAI 1,42 Hard 125–180 Meget høy - Meget god mot de fleste Meget god mot de fleste Selvslokkende 280 °C, 230 °C Varmebestandig elektrisk isolasjonsmateriell. Maskin- og motortekniske deler
Polybutylen, polybuten PB 0,91 Noe myk 25–30 Høy Moderat God mot de fleste God ved romtemperatur Brennbar –20 °C, 85 °C Rør, slanger, emballasje, smeltelim
Polybutylentereftalat PBTP, PBT 1,3–1,4 Moderat hard 60 Moderat til høy God Angripes av sterke baser Bestandig mot de fleste løsemidler og oljer ved romtemperatur Brennbar 52 °C, 120–140 °C Utstyr til biler, elektriske og elektroniske komponenter, husholdningsartikler
Polyetereterketon PEEK 1,3 Hard 80–100 Høy Meget god God God Selvslokkende 145 °C, 230 °C Maskindeler, filamenter, film, romfartskompositter
Polyeterimid PEI 0,91 Noe myk 25–30 Høy Meget god Angripes av sterke baser God mot hydrokarboner og alkoholer. Løses av delvis klorerte hydrokarboner Selvslokkende 215 °C, 180 °C Elektriske, elektroniske, maskin- og motorkomponenter, steriliserbart medisinsk utstyr
Polyeter-sulfon PES 1,3–1,45 Moderat hard 60 Meget høy Meget god God Bestandig mot bensin og smøreoljer. Angripes av mer polare løsemidler Selvslokkende 225 °C, 200 °C Elektriske og elektroniske komponenter, steriliserbart medisinsk utstyr, kompositter for flydeler, radomer
Polyetylen med lav densitet 0,91–0,925 Myk, noe voksaktig Meget høy Moderat God mot de fleste Alkohol, aceton, vaskemidler kan gi sprekkdannelse. Sveller i bensin, aromatiske og klorerte hydrokarboner Brennbar –80 °C, 80 °C Emballasje-, bygnings- og landbruksfolier, krympefilm, kartongbelegg, bæreposer, sekker, slanger, rør, flasker, bøtter, kanner, større beholdere, småbåter, sportsartikler, medisinske artikler og husholdningsartikler, biomaterialer, elektrisk isolasjon, leketøy, skisåler
LD-polyetylen, LDPE med middels densitet 0,925–0,94 Noe myk 10–30 Meget høy Moderat God mot de fleste Brennbar -80 °C, 85 °C Som LDPE
MD-polyetylen, MDPE med høy densitet 0,94–0,965 Moderat Meget høy Moderat God mot de fleste Brennbar –80 °C, 95 °C Som LDPE
HD-polyetylen, HDPE Moderat hard 20–40 Meget høy Moderat God mot de fleste Brennbar
Polyetylentereftalat PETP, PET 1,3–1,4 Hard, seig 60–75 Moderat til høy Meget god Angripes av baser Generelt god Brennbar 75 °C, 130 °C Folier for emballasje, steking, grafisk industri, beskyttelsesskjermer, elektrisk isolasjon, lydbånd, maskindeler, flasker for leskedrikker m.m. Mye brukt som tekstilfiber (polyesterfiber)
Polyfenylensulfid 1,3 Hard 70–100 Moderat Meget god Meget god Meget god Lite brennbar 200–240 °C Resistente og høytemperaturbestandige belegg, elektriske og elektroniske komponenter, deler i bilmotorer, deler i urverk
PPS
Polyimid 1,4 Hard 75–120 Høy God Angripes av baser Generelt god mot oljer og upolare løsemidler Selv- slokkende 330 °C Varmebestandig elektrisk isolasjonsmateriell og lagermateriale, strålingsbestandige komponenter i atomanlegg
PI 400 °C
Polykarbonat PC 1,2 Hard, seig 60–65 Meget høy Moderat til god Angripes av baser og sterke syrer God mot bensin, oljer, ikke mot aceton, estere, aromatiske og klorerte hydrokarboner Selv- slokkende 135 °C Elektrisk isolasjonsfolie og utstyr, sykehus- og kjøkkenutstyr, knusefrie lampe- og vindusglass, leketøy, CD-plater
125 °C
Polymetyl- metakrylat (akrylplast) PMMA 1,2 Hard 50–80 Moderat Utmerket Angripes av baser og sterke syrer God mot bensin og oljer. Løses i aceton, estere. Sveller i aromatiske hydrokarboner Brennbar 110 °C Lyskupler, skilt, urglass, sanitærutstyr, tannproteser, rør, plater
60–80 °C
Polymetyl-penten 0,83 Moderat hard 15–20 Høy Dårlig sollys- bestandig- het God mot de fleste Sveller i diverse hydrokarboner og klorerte løsemidler Brennbar - Laboratorie- og medisinsk utstyr, elektriske og elektroniske komponenter, matvareemballasje
PMP, TPX 120 °C
Polyoksy-metylen (acetalplast) POM 1,4 Hard 60–80 Høy Moderat Angripes av syrer og baser Generelt meget god Brennbar –50 °C Maskindeler, vifter, bildeler, beslag, medisinske implantater
90–100 °C
Polypropylen PP 0,9 Moderat hard 30–40 Høy Moderat God mot de fleste Sveller litt i bensin, aromatiske og klorerte hydrokarboner Brennbar –10 °C Rør, flasker, beholdere, emballasjefolier, filamenter, tauverk, hyssing, støtfangere o.a. bilutstyr, kjemisk apparatur, møbler, husholdningsutstyr, kofferter, leketøy. Dessuten til fibere for tepper, tekstiler, fleece og hygieneartikler (bleier)
140 °C
Polystyren 1,05 Hard, sprø 35–70 Lav Moderat God mot de fleste Løses eller sveller i aceton, estere, aromatiske hydrokarboner Brennbar; sterkt sotende flamme 100 °C Engangsemballasje, -begre og -bestikk. Rør, kjøleskapsinnredning, veggfliser, leketøy. Polystyrenskumplast til isolasjonsplater, krus, og emballasje
PS 75 °C
(ordinær)
SAN 1,05–1,1 Hard 65–85 Moderat Moderat God mot de fleste Løses eller sveller i aceton, estere, aromatiske hydrokarboner. SAN og ABS bedre mot oljer. SAN bedre mot bensin enn ren PS og type SB Brennbar; sterkt sotende flamme 85–95 °C Radio- og fjernsynskabinetter, beholdere, rør, armatur, kjøleskapsinnredning, emballasje, bil-, kontor- og husholdningsutstyr, telefonapparater, støvsugerdeler, hjelmer,
(kopolymerisert med akrylnitril) 60–90 °C
SB 1,0–1,05 Hard 30–50 Høy Moderat God mot de fleste Løses eller sveller i aceton, estere, aromatiske hydrokarboner Brennbar; sterkt sotende flamme 80–90 °C Som ordinær PS
(slagfast type, styren-butadien -kopolymer) 60–80 °C
ABS 1,0–1,1 Hard, seig 30–60 Høy Moderat God mot de fleste Løses eller sveller i aceton, estere, aromatiske hydrokarboner. SAN og ABS bedre mot oljer. SAN bedre mot bensin enn ren PS og type SB Brennbar; sterkt sotende flamme 90–120 °C Som SAN, dessuten leketøy
(slagfast type, butadien-gummiholdig) 70–105 °C
Polysulfon PSO, PSU 1,25 Hard 70–100 Høy God God God mot bensin, oljer, ikke mot aceton, estere, aromatiske og klorerte hydrokarboner Selv- slokkende 200 °C Varmebestandige deler til husholdningsmaskiner, biler og fly. Elektriske komponenter, isolasjon, steriliserbart sykehusutstyr, metalliserte reflektorer, kjemikaliebestandige rør og pumper
150 °C
Polytetrafluoretylen PTFE (Teflon) 2,15–2,3 Noe myk 15–35 Høy Utmerket Utmerket Utmerket Ikke brennbar - Kjemikalie- og varmebestandige pakninger. Belegging av stekepanner, bakeformer med mer. Også beskyttelsesklær, filterduker og lignende av polytetrafluoretylenfibrer
250 °C
Polyvinylidenklorid 1,65–1,7 Moderat hard 20–50 Moderat God God God mot de fleste Selv- slokkende -25 °C Diffusjonstett emballasjefilm og folielakk, monofilamenter, rør i kjemisk industri
PVDC 80 °C
Polyvinyl-klorid 1,4 Hard, seig 40–65 Høy God Ganske god Løses eller sveller i aceton, estere, aromatiske hydrokarboner. God mot bensin, oljer Selv- slokkende 80 °C Rør, armatur, takrenner, profiler, vindusrammer, paneler, folier, emballasje, kjemisk apparatur, skumplast
PVC 70 °C
(hard-PVC)
myk-PVC 1,2–1,35 Myk 10–25 - God Måtelig god Dårlig på grunn av myknerinnholdet Ofte noe brennbar på grunn av mykneren Lav, sterkt avhengig av mykneren Regntøy, kunstlær, gulvbelegg, slanger, elektrisk isolasjon, leketøy
(tilsatt 80–105 °C
mykner)

Herdeplaster

Plasttype og symbol Densitet g/cm³ Hardhet og strekkstyrke (enhet MPa = 106 N/m²) Slag fasthet Bestandig-het utendørs Bestandighet mot syrer og baser Bestandighet mot løsemidler og oljer Brennbarhet Høyeste konti- nuerlige bruks- temperatur Eksempler på anvendelser
Epoksyplast EP (mineralfylt) 1,6–2,1 Hard, sprø 35–75 Lav Ganske god Generelt meget god Meget god, unntatt mot ketoner (aceton og lignende) Moderat til selvslokkende 100–175 °C Elektriske komponenter, innstøpningsmaterialer, industrigulv
EP (fiberarmert) 1,6–2,0 Hard, seig 35–250 Høy Ganske god Generelt meget god Meget god, unntatt mot ketoner (aceton og lignende) Moderat til selvslokkende 100–175 °C Elektriske komponenter, rør, tanker, trykktanker, gassbeholdere, ski og skistaver (hovedsakelig glassfiber). Bil- fly- og båtkonstruksjoner (hovedsakelig karbon- og kevlarfiber)
Fenolplast PF (tremelfylt) 1,3–1,5 Meget hard, sprø 45–65 Lav God Angripes av baser God Moderat til selvslokkende 130–150 °C Elektriske artikler, laminater, håndtak på kokekar og lignende.
Melaminplast MF (cellulosefylt) 1,4–1,5 Meget hard, sprø 50–90 Lav Meget god Angripes av sterke syrer Meget god Selvslokkende 100 °C Elektriske artikler, laminater, spiseservise
Polyuretan-plast PUR 1,1–1,5 Myk til hard 20–70 Høy hos den myke, lav hos den harde Moderat Angripes av syrer, baser God mot oljer, ikke mot aromatiske og klorerte hydrokarboner Brennbar 100–120 °C Myk skumplast til madrasser, puter, emballasje, klesfôr, tetningsstrimler, malerruller. Hard skumplast til isolasjon i bygg, kjøleskap og lignende.
Glassfiberarmert umettet polyesterplast GUP 1,5–2,0 Hard, seig 50–180 Høy God Angripes av sterke syrer, baser God mot alkohol, bensin, oljer, ikke mot aceton, aromatiske hydrokarboner Brennbar 60–150 °C Fritidsbåter, plater, rør, tanker, trykktanker, gassbeholdere, kjemiske anlegg, møbler, bilkarosserideler, hjelmer, elektrisk materiell, ski, skistaver
Ureaplast UF (cellulosefylt) 1,5 Meget hard, sprø 45–80 Lav Ganske god tørt. Dårlig i fuktig varme Angripes av syrer, baser God Moderat til selvslokkende 70 °C Elektriske artikler

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg