Drammen - tettstedet

Drammen tettsted har vokst utover kommunens grenser og inkluderer også tettbebyggelser i Asker, Lier, Øvre Eiker og Holmestrand kommuner. Drammen tettsted har i 2020 et folketall på 109 416 og er med det Norges sjette største tettsted etter Oslo, Bergen, Stavanger/Sandnes, Trondheim og Fredrikstad/Sarpsborg.

Befolkningen i Drammen tettsted fordelt på kommunene tettstedet inngår i:

Drammen var frem til 1970-årene en industriby, men har siden utviklet seg til et moderne handelssted. Den bymessige bebyggelsen strekker seg vest–øst på begge sider av Drammenselva og østover langs fjorden. Den bymessige bebyggelsen strekker seg også sørover langs Vestfoldbanen og E 18 gjennom Kobbervikdalen til Skoger og til Konnerud.

Drammen er inndelt i åtte bydeler: Austad/Fjell, Bragernes, Gulskogen, Konnerud, Skoger, Strømsø/Danvik, Tangen/Åskollen og Åssiden. Bydelene er bundet sammen av et tett veinett og flere bruer over Drammenselva. Drammensbrua på E 18 er Norges lengste bru på 1892 meter. Bybrua fra 1935–1936 går mellom Bragernes og Strømsø. Øvre Sund bru er ei bru på fylkesvei 282 og Sentrumsringen, åpnet i 2011, som forbinder Grønland og Hamborgstrøm. Ypsilon bro, åpnet i 2008, er ei gangbru mellom Papirbredden – Drammen Kunnskapspark på Strømsø og Byparken på Bragernes.

Tettstedet Drammen har vokst langs jernbane, europavei og fjord, og strekker seg over fem kommuner. Samtidig har Drammensregionen blitt en del av Osloregionen som i tillegg omfatter Oslo og Mosseregionen.

Osloregionen er den største av 16 regioner i Norge der en storby danner sentrum. Inndeling og formål med regionene i Norge er definert i Storbymeldingen fra 2002–2003. Storbyer i norsk forstand er landsdelssentrene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Tromsø. Vel halvparten av Norges befolkning bor i disse seks storbyregionene, hvorav Osloregionen har 1,6 millioner innbyggere. Osloregionen er den raskest voksende regionen i Europa.

Drammensvassdraget var allerede på 1200-tallet et av de viktigste fløtningsvassdragene i landet. Beliggenheten ved vassdraget og tømmerresursene i de omliggende områdene gav grunnlag for industri og annet næringsliv, og det vokste opp strandstedsbebyggelse på begge sider av Drammenselvas munning. På 1500-tallet hadde Drammensvassdraget omfattende tømmerfløting, og ved fossene ble det bygd sagbruk, og Norges viktigste trelasthavn for sin tid ble anlagt her. Tømmer ble transportert langs vassdraget helt frem til 1970.

Drammen havn er Norges største havneanlegg for biler. Ved havna er det industriområder med verkstedindustri, nærings- og nytelsesmiddelindustri, papir-/papirvareindustri, kjemisk industri og farmasøytisk industri.

• Drammen
• Viken
• Drammenselva
• Drammensfjorden
• Drammen havn
• Osloregionen
• Norges største byer

• Storbymeldingen
• Statistisk sentralbyrå: Tettsteders befolkning og areal

• Borgen, Per Otto: Drammen byleksikon, Ny, rev. utg., 2004.
• Borgen, Per Otto: Drømmen om Drammen, 2001.
• Drammen 1811–1911, utgit av Drammens kommune i anledning av byens hundredaars-jubilæum, 1911.
• Myklebost, Hallstein: Drammen: befolkningsforhold, næringsliv og bystruktur, 1949.
• Pedersen, Tord, Odd W. Thorson & Berit Nøkleby: Drammen: en norsk østlandsbys utviklingshistorie, 1961-, 5 bind.
• Pedersen, Tord: Drammen: en norsk østlandsbys utviklingshistorie, 1912–21, 2 bind.
• Rustad, Anton B., red.: Skogerboken: herredets historie m.v., 1931.
• Sellæg, Jo.: Fra masken til ilden : Drammens teater gjennom 200 år, 2000.