Faktaboks

Også kjent som

Elvebyen

Innbyggertall
123 000 (SSB, 2023)
Landareal
53 km²
Tettstedsnummer
2003 Drammen
Drammen

Drammen. Fra Bragernes torg med Bragernes kirke, oppført 1871 i nygotisk stil, og de to tårnbygningene, den gamle brannstasjonen til venstre og det gamle rådhuset til høyre.

Av /KF-arkiv ※.
Drammen stasjon
Persontog og flytog på Drammen stasjon
Drammen stasjon
Av /Bane NOR.
Kart over Drammen tettsted
Kart over tettstedet Drammen slik som definert av SSB per 6. oktober 2020.
Ypsilon bro

Drammen sett mot sørøst. I forgrunnen Bybrua over Drammenselva mellom Bragernes og Strømsø. Midt i bildet Holmen, som blant annet rommer den store importhavnen for biler. I bakgrunnen Drammensfjorden.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Drammen. En del av Bragernes-bebyggelsen ble ødelagt av brann i 1817. Akvarell av Hans Peter Christian Dahm.

.
Lisens: fri

Drammen. Ladestedene Strømsø og Bragernes lå på hver sin side av Drammenselvens munning. De ble slått sammen til kjøpstaden Drammen i 1811. Kobberstikk fra 1752.

.
Lisens: fri

Drammen er et tettsted i fylkene Akershus og Buskerud og Vestfold, tettstedet omfatter områder i kommunene Drammen, Lier, Øvre Eiker, Asker og Holmestrand. Tettstedet er ifølge SSBs definisjon 53 km², og har 123 000 innbyggere (2023); 76,9 prosent i Drammen, 11,2 prosent i Lier, 8,0 prosent i Øvre Eiker, 3,4 prosent i Asker, 0,4 prosent i Holmestrand.

Drammen er administrasjonssenter i Drammen kommune. Byen ligger på begge sider av Drammenselva ved utløpet i Drammensfjorden.

Bybeskrivelse

Tettstedet kalles også Buskerudbyen, da det utgjør et bysentrum for Buskerud.

Drammen var frem til 1970-årene en industriby, men har siden utviklet seg til et moderne handelssted. Den bymessige bebyggelsen strekker seg vest–øst på begge sider av Drammenselva og østover langs fjorden. Den bymessige bebyggelsen strekker seg også sørover langs Vestfoldbanen og E18 gjennom Kobbervikdalen til Skoger og til Konnerud.

Drammen er inndelt i åtte bydeler: Austad/Fjell, Bragernes, Gulskogen, Konnerud, Skoger, Strømsø/Danvik, Tangen/Åskollen og Åssiden. Bydelene er bundet sammen av et tett veinett og flere bruer over Drammenselva. Drammensbrua på E18 er Norges lengste bru på 1892 meter. Bybrua fra 1935–1936 går mellom Bragernes og Strømsø. Øvre Sund bru er ei bru på fylkesvei 282 og Sentrumsringen, åpnet i 2011, som forbinder Grønland og Hamborgstrøm. Ypsilon bro, åpnet i 2008, er ei gangbru mellom Papirbredden – Drammen Kunnskapspark på Strømsø og Byparken på Bragernes.

Drammensregionen

Tettstedet Drammen har vokst langs jernbane, europavei og fjord, og strekker seg over fem kommuner. Samtidig har Drammensregionen blitt en del av Osloregionen på 1,6 millioner innbyggere som omfatter Stor-Oslo, Drammensregionen og Mosseregionen.

Osloregionen er den største av 16 regioner i Norge der en storby danner sentrum. Inndeling og formål med regionene i Norge er definert i Storbymeldingen fra 2002–2003. Storbyer i norsk forstand er landsdelssentrene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Tromsø. Vel halvparten av Norges befolkning bor i disse seks storbyregionene, hvorav Osloregionen har 1,6 millioner innbyggere. Osloregionen er den raskest voksende regionen i Europa.

Industrihistorie

Drammensvassdraget var allerede på 1200-tallet et av de viktigste fløtningsvassdragene i landet. Beliggenheten ved vassdraget og tømmerresursene i de omliggende områdene gav grunnlag for industri og annet næringsliv, og det vokste opp strandstedsbebyggelse på begge sider av Drammenselvas munning. På 1500-tallet hadde Drammensvassdraget omfattende tømmerfløting, og ved fossene ble det bygd sagbruk, og Norges viktigste trelasthavn for sin tid ble anlagt her. Tømmer ble transportert langs vassdraget helt frem til 1970.

Drammen havn er Norges største havneanlegg for biler. Ved havna er det industriområder med verkstedindustri, nærings- og nytelsesmiddelindustri, papir-/papirvareindustri, kjemisk industri og farmasøytisk industri.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Borgen, Per Otto: Drammen byleksikon, Ny, rev. utg., 2004.
  • Borgen, Per Otto: Drømmen om Drammen, 2001.
  • Drammen 1811–1911, utgit av Drammens kommune i anledning av byens hundredaars-jubilæum, 1911.
  • Myklebost, Hallstein: Drammen: befolkningsforhold, næringsliv og bystruktur, 1949.
  • Pedersen, Tord, Odd W. Thorson & Berit Nøkleby: Drammen: en norsk østlandsbys utviklingshistorie, 1961-, 5 bind.
  • Pedersen, Tord: Drammen: en norsk østlandsbys utviklingshistorie, 1912–21, 2 bind.
  • Rustad, Anton B., red.: Skogerboken: herredets historie m.v., 1931.
  • Sellæg, Jo.: Fra masken til ilden : Drammens teater gjennom 200 år, 2000.

Kommentarer (2)

skrev Gunstein Løken

Uten at jeg kan si hva svaret skulle vært, så må det følgende være feil, i hvertfall hva gjelder Ø Eiker: "Av tettstedet Drammens befolkning i 2015 bodde 63 990 eller 58 prosent i Drammen kommune. Den resterende andelen av tettstedets folketall fordelte seg dette året med 21 prosent i Nedre Eiker, 10 prosent i Lier, 7 prosent i Øvre Eiker, 4 prosent i Røyken og mindre enn 0,5 prosent i Sande."

svarte Geir Thorsnæs

Øvre Eikers del av Drammen tettsted omfattet i 2015 8296 innbyggere eller 7 prosent av tettstedets befolkning. Den omfatter tettbebyggelsene Loesmoen og Hokksund som er mer eller mindre vokst sammen med tilsvarende tettbebyggelse i Nedre Eiker (Steinberg, Mjøndalen, Krokstadelva og Solbergelva) med i alt 23 547 innbyggere. Den bymessige bebyggelsen i begge kommuner er deler av et sammenhengende "bybånd, på nord- og/eller sørsiden av Drammenselva, og utgjør en del av Drammen tettsted. Om definisjonen av et tettsted, se artikkelen "Tettsted" i Store Norske Leksikon.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg