Theodor Kittelsens Soria Moria slott, 1900. Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo.. Falt i det fri (Public domain)

Theodor Kittelsen

Faktaboks

Theodor Kittelsen

Theodor Severin Kittelsen

Født
27. april 1857, Kragerø
Død
21. januar 1914, Jeløy (Moss)
Selvportrett fra 1891 av Theodor Kittelsen. Olje på lerret. Fra Nasjonalmuseets billedkunstsamling.
Av /Nasjonalmuseet.
Lisens: CC BY NC 3.0

Jomfruene fra 1893, tegnet av Theodor Kittelsen til Jomfruland-serien. Kull og blyantpapir.

Av /Nasjonalmuseet.
Lisens: CC BY NC 3.0

Nøkken fra 1904. Illustrasjon til Troldskab.

Av /Nasjonalmuseet.
Lisens: CC BY NC 3.0

Theodor Kittelsen var en norsk maler, tegnekunstner og forfatter, spesielt kjent for sine folkekjære tegninger til Asbjørnsen og Moes eventyr og sine stemningsfulle malerier av folk og troll, mytiske vesener, dyr og landskap. Kittelsen hentet inspirasjon fra norsk natur og folkekultur og skapte ut fra dette en unik billedverden som har blitt en del av den norske identiteten.

Noen av Kittelsens mest kjente verk er bildeboka Svartedauen fra 1900 samt maleriene Nøkken fra 1904 og Skogtroll fra 1906.

En fabulerende og realistisk kunstner

Oljemaleriet Streik fra 1879.
Av /Nasjonalmuseet.
Lisens: CC BY NC 3.0

Kittelsen begynte på Wilhelm von Hannos tegneskole i Oslo i 1874 da han var 17 år gammel, og studerte deretter maleri ved kunstakademiet i München i perioden 1876–1879. I studietiden og ved senere studieopphold i München og Paris møtte han blivende kunstnerkollegaer som Erik Werenskiold, Christian Skredsvig, Eilif Peterssen, Gerhard Munthe og Harriet Backer.

Allerede i München-tiden fant han utløp for sine fabulerende evner gjennom groteske tegninger og i enkelte Böcklin-inspirerte oljemalerier som Glede av barnene, antagelig fra 1878. Samtidig prøvde han seg på moderne, realistisk samfunnsskildring med maleriet Streik fra 1879, det første norske maleriet med tema fra arbeiderbevegelsen. I 1881 malte han Vasstroll og sporet seg dermed inn på de norske folkeeventyrenes uuttømmelige motivrikdom.

Kittelsen blir eventyrillustratør

Illustrasjon til Smørbukk i Asbjørnsen og Moes Eventyrbog for Børn fra 1883.

Av /Nasjonalmuseet.
Lisens: CC BY NC 3.0

Høsten 1881 ble et vendepunkt i Kittelsens kunstneriske karriere. På anbefaling av tegneren Erik Werenskiold engasjerte Peter Christen Asbjørnsen ham til å illustrere hans eventyrsamling for barn. Sammen med Werenskiold illustrerte Kittelsen bind 1–3 av Eventyrbog for Børn i 1883–1887. Det var da han blant annet skapte den kjente karakteren Smørbukk, den lubne gutten i eventyret med samme navn. De to kunstnerne samarbeidet godt selv om de hadde ulik stil; mens Werenskiolds tegninger var mer tradisjonelle, dyrket Kittelsen overdrivelsene og det fantasifulle.

Hans karriere som eventyrtegner for Asbjørnsen og Moe varte i hele 29 år, noe som også førte til at tegningene fikk stor utbredelse. Mange av karakterene hans er fortsatt uløselig knyttet til våre forestillinger om den norske eventyrverdenen.

Kittelsen illustrerte også for andre, blant annet for Nils Gabriel Djurklous svenske folkeeventyr fra 1887, Mathias Skeibroks Sandfærdige skrøner fra 1891 og 1894 og Johan Herman Wessels dikt fra 1896. I tillegg utførte han en lang rekke karikaturtegninger for ukeblad og vittighetsblader som Folkebladet, Korsaren, Tyrihans og ulike julehefter.

Inspirert av den norske folkekulturen

Kittelsen hentet inspirasjon fra den norske folkekulturen til sine utallige eventyrillustrasjoner og naturskildringer. Han skapte avbildninger av mytiske skapninger som nøkk, troll, nisse og hulder, for deretter å plassere dem i et norsk naturlandskap. Slik fremsto disse overnaturlige fantasivesenene nesten som jordnære, som om de virkelig fantes. Mange av arbeidene hans balanserer derfor i skjæringspunktet mellom natur og kultur – Kittelsen fortrollet naturen.

Eksempler på denne fortrollingen finner vi blant annet i to av hans mest kjente motiver, Nøkken fra 1904 og Ekko fra 1888, som begge eies av Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet. Nøkken, som er utført i blandingsteknikk på papir, viser et skummelt vesen med lysende øyne som stikker hodet opp over en stille vannflate. Oljemaleriet Ekko viser et realistisk landskap med fjell og hav og har et ansikt skjult i fjellet: personifiseringen av et ekko.

Naturpoetiske bildeserier

I 1893 laget Kittelsen en serie med 14 bilder fra øya Jomfruland, som ligger i Kragerøs skjærgård. Bildene viste stort sett idylliske landskap, utført med fargestift, fargeblyant og i akvarell på papir. Stilen var preget av en lyrisk realisme med symbolistiske innslag. Bildeserien Tirilil Tove fra 1900 kan sees som en skoglandskapets oppfølger av Jomfruland-serien.

Forfatteren Kittelsen

Pesta i trappen er en av illustrasjonene i bildeboken Svartedauen, utgitt i 1900. Lavering, blyant, penn og sort stift på papir.

Illustrasjonen "Pesta i trappen" av Theodor Kittelsen
Av /Nasjonalmuseet.
Lisens: CC BY NC 3.0

Theodor Kittelsen var også forfatter og ga ut flere illustrerte bøker, blant annet Glemmebogen fra 1892 og den satiriske utgivelsen Har Dyrene Sjæl? fra 1893, en kommentar til tidens kulturliv, vitenskap og borgerskap. Bildeboka Svartedauen fra 1900 er et av hans mest berømte verk og omfatter 45 små og store tegninger i svart-hvitt samt 15 dikt. Her skildret Kittelsen svartedauden i all sin uhygge, slik den i norske folkesagn har blitt gjengitt. Pesten ble fremstilt som en grå, gammel kjerring, Pesta, som gikk fra gård til gård. I 1911 kom hans selvbiografi Folk og Trold.

Theodor Kittelsen døde i 1914, knapt 57 år gammel. Den største og viktigste samlingen av hans kunst befinner seg i Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet. Både Kittelsens barndomshjem i Kragerø («Kittelsenhuset») og Lauvlia i Sigdal, som er dekorert med hans utskjæringer og malerier, er åpne for publikum.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer (2)

skrev Sverre Olav Lundal

Takk for ein fin artikkel med mange fine bilete. ei store bileta som er byrja pryda nokre artiklar i starten er verknadsfulle.

svarte Katrine Kalleklev

Tusen takk for hyggelig tilbakemelding! Bilder er virkningsfulle, og dette med toppbilder er en helt ny funksjon som nok vil dukke opp på flere artikler framover.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg