Theodor Kittelsen

Theodor Kittelsens Soria Moria slott, 1900.

/Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo.. Falt i det fri (Public domain)

Theodor Kittelsen, norsk maler, tegner og forfatter, spesielt kjent for sine folkekjære tegninger til Asbjørnsen og Moes eventyr og sine stemningsfulle malerier av folk og troll, mytiske vesener, dyr og landskap. Kittelsen hentet inspirasjon fra norsk natur og folkekultur og skapte ut fra dette en unik bildeverden som har blitt en del av den norske identiteten. Noen av Kittelsens mest kjente verk er bildeboka Svartedauen (1900) samt maleriene Nøkken (1904) og Skogtroll (1906).

Theodor Kittelsen begynte på Wilhelm von Hannos tegneskole i Oslo 17 år gammel (1874) og studerte deretter maleri ved kunstakademiet i München fra 1876–79. I studietiden, og ved senere studieopphold i München og Paris, møtte han blivende kunstnerkollegaer som Erik Werenskiold, Christian Skredsvig, Eilif Peterssen, Gerhard Munthe og Harriet Backer.

Allerede i München-tiden fant han utløp for sine fabulerende evner gjennom groteske tegninger og i enkelte Böcklin-inspirerte oljemalerier som Glede av barnene (antagelig 1878). Samtidig prøvde han seg på moderne, realistisk samfunnsskildring med maleriet Streik (1879), det første norske maleri med tema fra arbeiderbevegelsen. I 1881 malte han Vasstroll og sporet seg dermed inn på de norske folkeeventyrs uuttømmelige motivrikdom.

Illustrasjon til "Smørbukk" i Asbjørnsen og Moes Eventyrbog for Børn (1883). 

Smørbukk av Theodor Kittelsen/Nasjonalmuseet. CC BY NC 3.0

Høsten 1881 ble et vendepunkt i Kittelsens kunstneriske karriere. På anbefaling av tegneren Erik Werenskiold, engasjerte Peter Christen Asbjørnsen ham til å illustrere hans eventyrsamling for barn. Sammen med Werenskiold illustrerte Kittelsen bind 1–3 av Eventyrbog for Børn (1883–87). Det var da han blant annet skapte den kjente karakteren Smørbukk, den lubne gutten i eventyret med samme navn. De to kunstnerne samarbeidet godt selv om de hadde ulik stil; mens Werenskiolds tegninger var mer tradisjonelle, dyrket Kittelsen overdrivelsene og det fantasifulle. Hans karriere som eventyrtegner for Asbjørnsen og Moe varte i hele 29 år, noe som også førte til at tegningene fikk stor utbredelse. Mange av karakterene hans er fortsatt uløselig knyttet til våre forestillinger om den norske eventyrverden. 

Kittelsen illustrerte også for andre, blant annet for Gabriel Djurklous svenske folkeeventyr (1887), Mathias Skeibroks Sandfærdige skrøner (1891 og 1894) og Johan H. Wessels dikt (1896). I tillegg utførte han en lang rekke karikaturtegninger for ukeblad og vittighetsblader som FolkebladetKorsarenTyrihans og ulike julehefter.

Nøkken. Illustrasjon til Troldskab, penn lavering og blyant, Kristiania 1892.

av Fri. fri

Kittelsen hentet inspirasjon fra den norske folkekulturen til sine utallige eventyrillustrasjoner og naturskildringer. Han skapte avbildninger av mytiske skapninger, som nøkk, troll, nisse og hulder, for deretter å plassere dem i et norsk naturlandskap. Slik fremsto disse overnaturlige fantasivesenene nesten som jordnære, som om de virkelig fantes. Mange av arbeidene hans balanserer derfor i skjæringspunktet mellom natur og kultur: Kittelsen fortrollet naturen. Eksempler på denne fortrollingen finner vi blant annet i to av hans mest kjente motiver: Nøkken (1904) og Ekko (1888), som begge eies av Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet. Nøkken, som er utført i blandingsteknikk på papir, viser et skummelt vesen med lysende øyne som stikker hodet opp over en stille vannflate. Oljemaleriet Ekko (1888) viser et realistisk landskap med fjell og hav, og har et ansikt skjult i fjellet: personifiseringen av et ekko.

I 1893 laget Kittelsen en serie med 14 bilder fra øya Jomfruland, som ligger i Kragerøs skjærgård. Bildene viste stort sett idylliske landskap, utført med fargestift, fargeblyant og i akvarell på papir. Stilen var preget av en lyrisk realisme med symbolistiske innslag. Bildeserien Tirilil Tove (1900) kan sees som en skoglandskapets oppfølger av Jomfruland-serien.

Theodor Kittelsen var også forfatter og ga ut flere illustrerte bøker, blant annet Glemmebogen (1892) og den satiriske utgivelsen Har Dyrene Sjæl? (1893), en kommentar til tidens kulturliv, vitenskap og borgerskap. Bildeboka Svartedauen (1900) er en av hans mest berømte verk og omfatter 45 små og store tegninger i svart-hvitt, og 15 dikt. Her skildret Kittelsen svartedauden, i all sin uhygge, og slik den i norske folkesagn har blitt gjengitt. Pesten ble fremstilt som en gammel, grå kjerring, Pesta, som gikk fra gård til gård. I 1911 kom hans selvbiografi Folk og Trold.

Theodor Kittelsen døde i 1914, knapt 57 år gammel. Den største og viktigste samlingen av hans kunst befinner seg i Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet. Både Kittelsens barndomshjem i Kragerø (“Kittelsenhuset”) og Lauvlia i Sigdal, som er dekorert med hans utskjæringer og malerier, er åpne for publikum.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

5. oktober 2015 skrev Sverre Olav Lundal

Takk for ein fin artikkel med mange fine bilete. ei store bileta som er byrja pryda nokre artiklar i starten er verknadsfulle.

6. oktober 2015 svarte Katrine Kalleklev

Tusen takk for hyggelig tilbakemelding! Bilder er virkningsfulle, og dette med toppbilder er en helt ny funksjon som nok vil dukke opp på flere artikler framover.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.