Nøstetangen glassverk, Norges første glassverk, ble anlagt 1741 ved Hokksund av Det Norske Compagnie. Nøstetangens største periode tok til da den dansk-norske offiser Caspar Herman von Storm, senere stiftsamtmann i Christiania, i 1753 overtok ledelsen. Han skaffet den fremragende britiske glassblåseren James Keith til Nøstetangen i 1755. Litt senere flyttet den tyske gravøren Heinrich Gottlieb Köhler fra København til Nøstetangen. Dermed var grunnlaget skapt for den blomstrende periode som 1760-årene betegner i norsk glasskunst.

Nøstetangen-stilen ble skapt i møtet mellom engelsk og tysk glasstradisjon. Produksjonen er velkjent gjennom en fullstendig, håndtegnet priskurant fra 1763 og et overraskende stort bevart gjenstandsmateriale. Mange hovedstykker både fra tiden før og etter 1753 var bestillinger fra kongehuset. De er fremdeles å se på Rosenborg slott i København. Andre praktstykker er lysekronene i Kongsberg kirke.

I 1770-årene ble driften ved Nøstetangen etter hvert trappet ned for å stoppe helt i 1777. Produksjonen ble så overført til Hurdals Verk.

  • Gaustad, Randi. Skål for Norge: Nøstetangens spennende verden. Aschehoug. Oslo, 1998.
  • Johansen, Lynn Funnemark. Nøstetangen – hva glassene forteller... og litt til. Baluster & slanger ANS. Skien, 2011.
  • Christiansen, G. E. De gamle privilegerte norske glassverker og  Christiania Glasmagasin. H. Aschehoug & Co. Oslo, 1939.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.