Vannkraft eller vannfallsenergi ble tidlig tatt i bruk i Norge til mekanisk drift av stamper, møller, sagbruk og kjerrater.
Da elektrifiseringen for alvor skjøt fart omkring århundreskiftet (1899-1900) ble vannkraft mange steder tatt i bruk i form av meget små enheter. Totalt fantes flere tusen små vannkraftstasjoner spredt rundt i bygder og tettsteder. Disse ble etter hvert tatt ut av drift etter hvert som overføringsnettet ble bygd ut. Større kraftstasjoner, med lavere bygge-, drifts- og vedlikeholdskostnader, kunne da passes inn.
I 1990-årene fikk utnyttelse av små vannkraftkilder (småkraftverk) oppmerksomhet med begrunnelse i at små vannkraftverk gir mindre miljøulemper. Regnet i forhold til innvunnet mengde elektrisk energi er ikke dette nødvendigvis riktig, selv om inngrepene for hvert anlegg riktignok blir mindre.
I stort og smått var det i 2016 omkring 1500 vannkraftverk i drift i Norge.
Det har vært vanlig å anta at Norges, og trolig også verdens første vannkraftverk, ble tatt i bruk i 1882 på Senjens Nikkelverk i Hamn på Senja. Den gangen så man ikke for seg at strømmen kunne brukes til annet enn belysning. Kraftverket var ikke større enn at det ga nok strøm til å drive åtte lysbuelamper.
Imidlertid fins det kilder som rokker ved dette, og som tyder på at Notodden var først ute: Ved gamle Tinfos 1 skal det første kraftverket ha stått ferdig allerede i 1877 til belysning i fabrikken, som bestod av mølle, sagbruk og tresliperi.
Kværner Brug var en av kraftverkspionerene i Norge med sin produksjon av vannturbiner. Den første ble levert i 1873, den hadde en ytelse på 230 hestekrefter, og var tilpasset en fallhøyde på 11 meter. Den første turbinen til bruk i kraftverk ble levert i 1890.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.