Hallingdalselva i Buskerud, dannes ved sammenløpet av elva Usta (Ustedalselva) fra Ustevatn (985-968 moh.) og Holselva fra Strandavatnet (978-950 moh.). Rundt sammenløpet, som ligger mellom Hagafoss og Kleivi, har de to elvene avsatt løsmasser som danner store flater, Øyni, i dag for det meste nyttet til jordbruksformål; fem km nedenfor faller Hallingdalselva i Strandafjorden (445 moh.). Herfra fortsetter elva i nordnordøstlig retning, opptar Votna, Lya og Hemsil fra nord, bøyer ved Gol av mot sørøst, opptar Todøla fra nordøst og Rukkedøla (Rukkedalselva) fra vest og munner ut i Krøderen (133-130 moh.) ved Gulsvik. Nedslagsfelt 4587 km2.

Elvestrekningen nedenfor Krøderen, til sammenløpet med Drammenselva heter Snarumselva. Ovenfor Gol har Hallingdalselva sterkt fall (ca. 780 m på 62 km UstaosetGol), mellom Gol og Krøderen er fallet svært lite (ca. 73 m på 59 km). På en lengre strekning utvider den seg til den innsjølignende Bromma.

Hele vassdraget ned til sammenløpet med Drammenselva er utbygd med en samlet installasjon på 811 MW i 24 kraftverk med en samlet midlere årsproduksjon på 3451 GWh. De største anleggene er Hol I–III (273 MW), Nes (250 MW), Usta (184 MW), Hemsil I (70 MW) og Hemsil II (98 MW). Det meste av vannfallsrettighetene eies av E-CO Energi (Oslo kommune). For å eliminere ulemper ved den reduserte vannføringen er det bygd terskeldemninger nedover i elven. Disse har gunstig virkning for vannkvalitet, elvefiske, rekreasjon, islegging m.m.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.