Hallingdalselva i Buskerud, dannes ved sammenløpet av elva Usta (Ustedalselva) fra Ustevatn (985-968 moh.) og Holselva fra Strandavatnet (978-950 moh.). Rundt sammenløpet, som ligger mellom Hagafoss og Kleivi, har de to elvene avsatt løsmasser som danner store flater, Øyni, i dag for det meste nyttet til jordbruksformål; fem km nedenfor faller Hallingdalselva i Strandafjorden (445 moh.). Herfra fortsetter elva i østnordøstlig retning, opptar Votna, Lya og Hemsil fra nord, bøyer ved Gol av mot sørøst, opptar Todøla fra nordøst og Rukkedøla (Rukkedalselva) fra vest og munner ut i Krøderen (133-130 moh.) ved Gulsvik. Nedslagsfelt 4587 km2.

Elvestrekningen nedenfor Krøderen, til sammenløpet med Drammenselva, heter Snarumselva. Ovenfor Gol har Hallingdalselva sterkt fall (ca. 780 m på 62 km UstaosetGol), mellom Gol og Krøderen er fallet svært lite (ca. 73 m på 59 km). På en lengre strekning utvider den seg til den innsjølignende Bromma.

Hele vassdraget ned til sammenløpet med Drammenselva er utbygd i 32 enkeltverk med en samlet installasjon på 1118 MW og en midlere årsproduksjon på 5295 GWh (2015). De største anleggene er Hol I–III (306 MW), Nes (250 MW), Usta (184 MW) og Hemsil I-II (168 MW). Det meste av vannfallsrettighetene eies av E-CO Energi (Oslo kommune). For å eliminere ulemper ved den reduserte vannføringen er det bygd terskeldemninger nedover i elven. Disse har gunstig virkning for vannkvalitet, elvefiske, rekreasjon, islegging m.m.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.