Faktaboks

Drammenselva

Dramselva

Solbergelva tettsted ved Drammenselva
Solbergelva. Bildet er tatt fra Solbergtoppen østover mot Drammen.

Drammen. Drammen sett mot sørøst. I forgrunnen Bybrua over Drammenselva mellom Bragernes og Strømsø. Midt i bildet Holmen, som blant annet rommer den store importhavnen for biler. I bakgrunnen Drammensfjorden.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Drammenselva er ei elv som renner gjennom Drammensdalen og utgjør den nederste delen av Drammensvassdraget. Elva har en lengde på 47 kilometer fra utløpet av Tyrifjorden til Drammen by.

Middelvannføringen ved utløpet i Drammensfjorden er i overkant av 300 kubikkmeter i sekundet.

Elvebyen Drammen

Drammenselva deler Drammen i to og løper ut innerst i Drammensfjorden. På grunn av elvas betydning gjennom alle tider kalles Drammen Elvebyen. Langs elvebredden er det bygget en elvepromenade.

Bydelene i Drammen er bundet sammen av et tett veinett og flere bruer over Drammenselva:

  • DrammensbruaE18 er 1892 meter og Norges lengste bru.
  • Holmenbruene er to jernbanebruer over Drammenselva via industriområdet Holmen.
  • Bybrua fra 1935–1936 mellom Bragernes og Strømsø ble revet i 2023, og ny bru skal stå ferdig i 2025.
  • Øvre Sund bru er ei bru på fylkesvei 282 og Sentrumsringen; den åpnet i 2011 og forbinder Grønland og Hamborgstrøm.
  • Ypsilon, åpnet i 2008, er ei gangbru mellom Papirbredden – Drammen Kunnskapspark på Strømsø og Byparken på Bragernes.

Industri

Gravfoss 1 kraftstasjon
Gravfoss 1 kraftstasjon
Statue av tømmerfløter ved Drammenselva
Statue av tømmerfløter ved Drammenselva.

Drammen by er skapt av tømmer fløtet på Drammenselva. Drammensvassdraget var allerede på 1200-tallet et av de viktigste fløtningsvassdragene i landet, og tømmer ble transportert langs vassdraget helt frem til 1970. Beliggenheten ved vassdraget og tømmerressursene i de omliggende områdene gav grunnlag for industri og annet næringsliv, og det vokste opp strandstedsbebyggelse på begge sider av Drammenselvas munning. På 1500-tallet hadde Drammensvassdraget omfattende tømmerfløting, ved fossene ble det bygd sagbruk, og Norges viktigste trelasthavn for sin tid ble anlagt her.

Drammenselva er farbar for lektere og slepebåter opp til Hokksund. Langs elva ligger industri også i Mjøndalen og Krokstadelva. I Drammenselva er det kraftverk i Hellefoss, Døviksfoss, Kaggefoss, Embretsfoss og Gravfoss.

Drammen havn er Norges største havneanlegg for biler. Det er en intermodal havn hvor varer lastes direkte fra båt til trailer eller jernbane. I Nasjonal transportplan er Drammen havn utpekt som stamnetthavn. Ved havna er det industriområder med verkstedindustri, nærings- og nytelsesmiddelindustri, papir-/papirvareindustri, kjemisk industri og farmasøytisk industri.

Laksefiske

Drammenselva er en god lakseelv. I 2016 var den etter Numedalslågen den nest beste lakseelva sør for Sogn og Fjordane etter oppfisket kvantum (7,9 tonn laks med en gjennomsnittlig størrelse på 6,0 kilogram). I landet som helhet var likevel Drammenselva dette året bare nummer 13 blant lakseelvene etter oppfisket kvantum. Den største laksen ble fanget i 1934 og veide 34 kilo.

Flom

Vårflom er vanlig, spesielt i nedre del av Drammenselva som følge av kombinasjonen av snøsmelting og nedbør. Vannføringen i elva kan i flomperioder mer enn dobles i forhold til normalvannføring. Flom kan også oppstå ved kraftig regn på sommeren. Størst var flommen i 1789, Storofsen, og senere var det storflom blant annet i 1860, 1967, 1995 og 2023. Størst flomskade har det vært ved Mjøndalen, der Drammensdalen er åpen og flat. Dalbunnen består her av kvikkleire, som kan skli ut i elva ved flom og gjøre stor skade.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg