Oktobermorgen ved Grez av /Nasjonalmuseet. Falt i det fri (Public domain)

Christian Skredsvig

Faktaboks

Christian Skredsvig
Født
12. mars 1854, Modum, Buskerud
Død
19. januar 1924, Eggedal, Buskerud

Maleri. Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Christian Skredsvig av /※. Gjengitt med tillatelse
Seljefløyten (1889, deponert Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet) er et av Christian Skredsvigs hovedverker.
Seljefløyten av . Falt i det fri (Public domain)

Christian Skredsvig var en norsk maler og forfatter. Skredsvig gjorde lykke i Paris i 1880-årene med en stemningsfull naturalisme før han vendte tilbake til Norge og malte lyriske skildringer av det norske landskapet

Han var elev ved Johan Fredrik Eckersbergs malerskole 1869–70, av Wilhelm Kyhn i København 1870–1874, derpå et år i Paris og 1875–1878 i München, der han utdannet seg som dyremaler. Fra 1879 virket han i Paris med besøk i Italia i 1881, Spania i 1882 og Korsika i 1883. I Paris tilegnet han seg den franske salongrealisme og vakte oppmerksomhet med Snøkjøring ved Seinen (1880), Ferme à Venoix (1881), som vant gullmedalje på Salongen (Salon de Paris), Oktobermorgen ved Grez (1881–82, Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo), og endelig Ballade (1881 og 1885), der hans lyrisk-romantiske gemytt først kommer til uttrykk.

Fra 1885 var han bosatt på sin hustrus gård Fleskum i Bærum og samlet der sine kamerater i den såkalte «Fleskum-kolonien», hvor et nasjonalt stemningsmaleri ble skapt på naturalismens grunn. Selv malte Skredsvig her hovedverker som Sankthanskveld (1885) og fremfor alt Seljefløyten (1889, deponert Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet). På Fleskum malte han også den store religiøse komposisjonen Menneskens søn (1891, Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet), der Kristus er plassert i et samtidsmiljø, etter forbilde av Fritz von Uhde.

I 1894 flyttet han til Hagan i Eggedal, som ble hans hjem resten av livet. Her slapp han sin fantasi løs i Valdrisvisa (1895–96, replikk fra 1896 i Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet; utgitt som minneskrift 1924), samtidig som han fordypet seg i middelalderromantikk (Ola Velland, 1896, Middelalder, 1903, Fritsø) og malte symbolske komposisjoner som Et dikt om døden (1901) i Frogner kirke, Oslo.

Malerisk viser hans senere arbeider tiltagende svekkelse; som forfatter gjorde han derimot lykke med de impresjonistisk livfulle, selvbiografiske romanene Møllerens søn (1912) og Evens hjemkomst (1916), minnebøkene Dage og nætter blandt kunstnere (1908) og Det gamle skilderi (1921), samt en rekke gode folkelivsskildringer.

Hans hjem Hagan i Eggedal er i dag museum. Både huset og interiørene fremtrer stort sett i samme stand som da Skredsvig levde her. På veggene henger hans egne og kunstnervennenes malerier og tegninger.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Kronen, Torleiv: Christian Skredsvig liv og dikting, 1939
  • Thomsen, Ingrid Reed: Chr. Skredsvig, 1995, isbn 82-525-2792-2

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg