Faktaboks

Drammens Tidende
Offisielt navn
DRAMMENS TIDENDE AS
Organisasjonstype
Aksjeselskap
Eid av
Amedia
Forretningsadresse
Drammen
Stiftet
1832
Daglig leder
Øyvind Hagen
Styreleder
Morten Nilsen
Avishode til Drammens Tidende
Avishode til Drammens Tidende
Drammens Tidende.
Lars Raknerud
Redaktør Lars Raknerud (bildet) og grosserer Axel Lyche skapte avishistorie da de på slutten av 1800-tallet kjøpte både Buskeruds Blad og Drammens Tidende, og samkjørte produksjonen. De ble på folkemunne kalt «tvillingavisene», men avisene var klart profilert mot henholdsvis landdistriktene og Drammen by. Men mye var også fellesstoff , og Lars Raknerud satset bevisst på lokalstoff et, samtidig som han dempet ned avisenes politiske forankring i Høyre. Det ga en sterk opplagsvekst, som fortsatte da sønnen Nils overtok redaktøransvaret i 1919. Raknerud-familien satt i redaktørstolen helt fram til annen verdenskrigs slutt i 1945.
Lars Raknerud
Av .

Drammens Tidende er en lokalavis som utkommer i Drammen. Avisen ble grunnlagt som Tiden i 1832 og eies av Amedia. Drammens Tidene dekker Drammen, Lier, Øvre Eiker, Asker, Holmestrand, Modum, Sigdal og Krødsherad. Avisen er Amedias eldste avis

Historie

Det første Drammens Tidende, som den danske boktrykker Fredrik Carl Ferdinand Rode sto bak, startet opp i 1816. Avisen ble allerede fra starten en torn i øyet på det lokale borgerskap med sine utfall mot embetsmannsveldet og den gamle overklassen. Men det gikk nesten 16 år før den kjente presten, bankmannen og avisgründeren Niels Wulfsberg sammen med sønnen Jacob satte inn sitt borgerlige motstøt. Fra nyttår 1832 kom Tiden ut i Drammen, og allerede året etter måtte Rodes avis gi opp. Her publiserte Henrik Wergeland i 1841 sitt dikt Mig Selv, etter å ha blitt refusert i Morgenbladet.

I 1845 overtok Tiden også navnet til den slagne konkurrenten, og i 1851 ble Paul Hjelm-Hansen redaktør i Drammens Tidende. Det ble et kortvarig gjestespill, men den nye redaktøren gjorde et viktig grep som sikret avisen en plass i litteraturhistorien. Han engasjerte unge Aasmund Olavsson Vinje som Kristiania-korrespondent. I nesten åtte år, fram til februar 1859, skrev Vinje nærmere tusen artikler i avisen og markerte seg raskt som en stilsikker nyhetsjournalist og observatør i hovedstaden. Han brøt over tvert ved årsskiftet 1858–59 for å starte Dølen.

Etter hyppige redaktørskifter og et opplag på bare rundt 500 aviser, skjedde det i 1897 et viktig eierskifte. Familien Wulfsberg solgte avisen til grosserer Axel Lyche, eieren av Buskeruds Blad. De to avisene innledet et nært samarbeid som ga rask vekst. I 1901 ble Lars Raknerud ansatt som redaktør for de to avisene, som begge var markante talerør for Høyre. Raskt tok han også grep for å utvikle det lokale informasjonsstoffet, og i pressehistorien har han fått sin plass som en av skaperne av den moderne nyhetsjournalistikken.

Arbeideravisen «Fremtiden» ble stoppet av tyskerne allerede i august 1940 og kom ikke på gaten igjen før i mai 1945. De to Høyre-avisene ble dermed enerådende som lokalaviser i nedre Buskerud, og de kom opplagsmessig styrket ut av krigen. Etter krigen ble det foretatt store investeringer i teknisk utstyr og et nytt avisbygg i bydelen Åssiden, men etter noen år flyttet mediehuset tilbake til Bragernes sentrum.

Da Orkla kjøpte avisbedriften i 1993, ble konserntanken ytterligere utviklet med kjøp av etter hvert sju mindre lokalaviser, samtidig som man satset på nettaviser, lokalradio og lokal-TV. Etter at Orkla i 2006 solgte sine aviser til engelske eiere, fikk det tradisjonsrike mediehuset i Drammen navnet Edda Media Buskerud. Edda Media ble kjøpt opp av Amedia i 2011.

Nettavis ble startet 1997, søndagsavis fra 2001 (vedtatt nedlagt 2009) og i 2004 gikk avisen over til tabloidformat. På 2000-tallet er Drammens Tidende bygd ut til et mediehus med avis, nett, radio og lokal-TV og med en høy grad av redaksjonell samordning.

Fakta

  • Drammens Tidende: første nr. 21.11.1816, Siste nr. 1.7.1833, deretter opptatt i Tiden.
  • Tiden: første nr. 2.1.1832. Siste nr. 31.12.1844
  • Skiftet deretter navn til Drammens Tidende 1.1.1845.
  • Siste nr. 31.1.1961, deretter sammenslått med Buskeruds Blad under tittelen Drammens Tidende og Buskeruds Blad.
  • Endret navn til Drammens Tidende fra 2.1.2000.

Opplag

Opplagstall for Drammens Tidende, 1986-2022

1986 39757
1988 41868
1990 43102
1991 43647
1992 43943
1993 43611
1994 43813
1995 44120
1996 44385
1997 45208
1998 46210
1999 46528
2000 46709
2001 49174
2002 47090
2003 45271
2004 44426
2005 43244
2006 42322
2007 40954
2008 39121
2009 37678
2010 36109
2011 33352
2012 31213
2013 29124
2014 26990
2015 24867
2016 25865
2017 26576
2018 27154
2019 27607
2020 28969
2021 28307
2022 27373
Kilde: medienorge.uib.no (papiropplag til 2014; deretter totalopplag, endring i beregningsmetode fra 2018)
År Opplag
1920 22 000
1932 20 000
1950 26 313
1960 28 604
1970 33 225
1983 37 179
1998 47 210
2008 39 121
2015 23 579
2020 28 969

Til og med 2015 gjelder opplagstallene papirutgaven. Fra 2020 brukes netto opplagstall for digitalt abonnement og papirabonnement. Kilden er opplagstallene avisene rapporterer til Mediebedriftenes Landsforening (MBL) for andre halvår.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Davidsen, Øyvind & Lars Sørensen: Drammens tidende og Buskeruds blad, 1975–81, 2 b.

Faktaboks

Drammens Tidende
Sektorkode
2100 Private aksjeselskaper mv.
Næringskode(r)
58.130 Utgivelse av aviser

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg