Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Svelvik, kommune i Vestfold fylke, på vestsiden av Drammensfjorden. Kommunen grenser mot Buskerud i nord og øst og strekker seg fra Tørkopp ved Drammensfjorden i nord til Berger nær grensen til Sande i sør. Svelvik ble dannet 1845 ved utskillelse som ladested fra daværende Strømm kommune. Ble 1964 slått sammen med Strømm kommune igjen, til den nye Svelvik kommune. Den del av Berger som lå i Sande, ble overført til Svelvik i 1966.

I forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform vedtok Stortinget 8. juni 2017 at Drammen kommune, Nedre Eiker kommune og Svelvik kommune slås sammen fra 1. januar 2020.

Berggrunnen stiger bratt opp fra Drammensfjorden og består av Oslofeltets dypbergarter (granitt, syenitt). I vest danner en markert sprekkdannelse grensen mot Sande. Det er forholdsvis lite løsmasser, og det vesentligste forekommer langs fjorden. Der finner man jordbruksområdene, ellers er det skogkledde åser med bratte sider og høyder opp til 396 moh. (Sæteråsen).

Tvers over Drammensfjorden, ved tettstedet Svelvik, går en stor endemorene fra siste istid, Svelvikmorenen. Denne stenger nesten hele Drammensfjorden. Mellom Svelvik og Verket i Hurum kommune, Buskerud, danner Svelvikstrømmen et smalt sund på 200 meter. Det er sterk strøm i sundet og renner for skipstrafikken må stadig mudres opp. Våtmarksområdet Grunnane Naturreservat som ble etablert i 1981, omfatter nesten 2891 mål, hvorav 98 % er vannareal. Til sammen er det observert mer enn 130 fuglearter i naturreservatet, som har et eget fugletårn.

Bosetningen i kommunen er konsentrert til kystområdene der tettstedene Svelvik (3 931 innbyggere, hvorav 128 i Hurum kommune i 2016) og Berger (1 129, hvorav 4 i Sande kommune i 2016) har hovedtyngden av innbyggerne. Tettstedet Svelvik som fikk tilbake sin bystatus i 1998, har 124 innbyggere (2015) i Hurum kommune. Bebyggelsen i Svelvik var frem til 1950-årene konsentrert langs en hovedgate som gikk parallelt med fjorden, senere boligbygging har funnet sted vest for den gamle bebyggelsen. I perioden 2000-15 hadde kommunen en befolkningsvekst på 5,0 prosent mot 14,0 prosent i fylket som helhet. Av vestfoldkommunene hadde bare Lardal en svakere befolkningsvekst i denne perioden.

I 2014 var den prosentavise andelen av den totale sysselsettingen i kommunen i de største næringene som følger: industri 24,4, helse og sosialtjenester 23,3, varehandel og motorvognreparasjon 9,3 og bygge- og anleggsvirksomhet 7,4. Viktigste industribransjer er verkstedindustri, særlig maskinindustri og produksjon av mineralske produkter (gipsplateproduksjon). Tettstedet Svelvik er utskipingshavn for sand og singel. Vassdraget fra Blindevatnet og sørover til Berger er utbygd med mindre kraftverk.

Det vesentligste av jordbruksarealet utnyttes til åker og hagebruk; Svelvik har størst fruktdyrking av fylkets kommuner og er landets 5. største fruktkommune.

I 2014 utgjorde utpendlere som andel av de sysselsatte med bosted i kommunen 64,8 prosent De fleste utpendlere arbeider i Drammen.

Svelviksposten hadde i 2016 et opplag på 2 016.

Fv. 319 Drammen–Sande går gjennom kommunen langs Drammensfjorden/Sandebukta, men utenfor selve Svelvik sentrum. Over Svelvikstrømmen fra Svelvik til Verket i Hurum kommune går Norges korteste bilfergerute. Svelvikstrømmen, som utgjør en del av innseilingen til Drammen, er smal og må stadig mudres opp.

Svelvik hører til Sør-Øst politidistrikt, Drammen tingrett og Borgarting lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Drammensregionen sammen med DrammenNedre EikerSande og Øvre Eiker.

Svelvik kommune tilsvarer soknet Svelvik i Nord-Jarlsberg prosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Svelvik til Jarlsberg fogderi i Jarlsberg og Larviks amt.

For statistiske formål er Svelvik kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 14 grunnkretser:

  • Berger: Berger, Berger gård, Bergeråsen, Sand
  • Svelvik: Høien, Eik/Skjønheim, Grunden, Tømmeråsen/Sverstad, Juveområdet, Søndre Svelvik, Nordre Svelvik
  • Nesbygda: Hella/Tangen, Tangen/Skjæret, Tørkopområdet

Svelvik er kjent fra seilskutetiden på 1800-tallet, da byen var uthavn for Drammen. I 1801 var folketallet 615 - større enn datidens Sandefjord med 373. Svelvik Museum har eget Elias Kræmmer-værelse; forfatteren og forretningsmannen Elias Kræmmer (Anthon B. Nilsen) ble født i Svelvik. Også skuespilleren og sangeren Lalla Carlsen er født i Svelvik. Svelvik kirke som er en langkirke i teglstein, ble bygd i 1859 i nygotisk stil med romanske buer. Kirken erstattet en middelalderkirke som ble revet i 1856 og som stod på samme sted.

Kommunevåpenet (godkjent 1964) viser en Neptun-gaffel i gull på rød bunn, og markerer Svelviks tilknytning til sjøfart samtidig som det gir assosiasjon til ålefiskets lystergaffel.

Navnet kommer av norrønt Sverðvik, opprinnelig gårdsnavn, første ledd uviss betydning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.