Tango
Fra åpningen av den argentinske tangofestivalen i Buenos Aires i 2003.
Av /NTB Scanpix.

Argentina er et land med rike og varierte musikktradisjoner som har hatt stor innflytelse både i Latin-Amerika og internasjonalt. Mest kjent er utvilsomt tango, men Argentina har også hatt flere betydelige klassiske komponister og fremstående utøvere innen jazz og populærmusikk.

Folkemusikk

En av de eldste musikktradisjonene fra før koloniseringen av Argentina er sangtradisjonen til urfolkene på Ildlandet. Folkemusikken i Nord-Argentina domineres av andesmusikken, med røtter i inkaenes musikk. Her spiller fløyter som quena og ulike panfløyter en viktig rolle, sammen med strengeinstrumenter med europeisk opphav. På den argentinske pampaen finnes kreolske musikktradisjoner med folkedanser som chacarera, vidala, gato og zamba. Den argentinske folkemusikken har hatt sterk innflytelse på store visesangere som Mercedes Sosa og Atahualpa Yupanqui, så vel som jazzmusikere som Dino Saluzzi.

Kunstmusikk

Spansk kirkemusikk ble etablert på 1500-tallet og øvde sterk innflytelse på alle folkegrupper. Verdslig kunstmusikk vokste særlig frem på 1800-tallet, blant annet etter gjestespill av italienske operaselskaper. Grunnlaget for en nasjonal kunstmusikk ble lagt i 1890-årene, med opprettelsen av en rekke institusjoner som gir undervisning i musikk. Operahuset Teatro Colón åpnet i 1908.

Den første 1900-tallsgenerasjon av komponister, med blant annet Pascual de Rogatis (1880–1980), og Floro Ugarte (1884–1975), var nasjonalistisk og sterkt påvirket av folkemusikk. En mer internasjonalt orientert retning kom med Julián Aguirre (1868–1924) og Carlos López Buchardo (1881–1948) og ble fulgt opp av en rekke komponister, blant annet J. M. Catro og Gilardo Gilardi (1889–1963). Begge disse hovedretningene ble forenet i El Grupo Renovación (1929–1936), som fikk avgjørende betydning for den videre utvikling av kunstmusikken.

På andre halvpart av 1900-tallet har blant andre Alberto Ginastera (1916–1983) stått i fremste rekke. Hans Cantata para América Mágica blir regnet som et høydepunkt i argentinsk musikk. Blant de øvrige bør nevnes Mauricio Kagel (1931–2008), Michael Gielen (1927–2019) og Mario Davidovsky (1934–2019).

Ariel Ramirez (1921-2010) gjorde innsamlinger av folkemusikk som han brukte i flere av sine verk. Mest kjent er korverket Misa Criolla der han kombinerer danserytmer og instrumenter fra pampas- og andesregionen med cembalo og firstemt kor. Verket ble urframført i 1963 og ble etter hvert svært populært internasjonalt.

Populærmusikk

Tango var i utgangspunktet en populærmusikksjanger med både afrikansk-amerikanske og europeiske røtter (habanera, candombe, vals, masurka). Musikkformen oppsto på slutten av 1800-tallet på kafeene og kneipene i havnebyene Buenos Airies og Montevideo i Uruguay. Fram til rocken nådde Argentina på 1950-tallet var tango den helt dominerende populærmusikken. Tango utviklet seg til en mangefasettert musikkform og fikk også stor internasjonal utbredelse.

Colombiansk cumbia og dominikansk merengue har fått sine argentinske varianter, i tillegg kommer internasjonale stiler som rock, hiphop og EDM.

Jazz

Tangoen, særlig representert ved Astor Piazzolla (1921–1992), hadde en betydelig påvirkning på den argentinske jazzscenen fra 60-tallet og framover. En av de mest sentrale utøverne er bandeonspilleren Dino Saluzzi (født i 1935) som har fått et internasjonalt publikum med sitt tangoinspirerte jazzuttrykk. Han har en rekke utgivelser på det anerkjente tyske plateselskapet ECM, og har samarbeidet med flere sentrale jazzmusikere som Charlie Haden, Tomasz Stanko, Palle Danielsson, og Jon Christensen.

Den argentinske tenorsaksofonisten Gato Barbieri (1932–2016) ble en sentral utøver på den internasjonale jazzscenen fra 60-tallet og utover med sitt moderne og ekspressive uttrykk. Han er blant annet kjent for sitt samarbeid med trompetisten Don Cherry på albumet Complete Communion fra 1966, og prosjekter med Carla Bley og Charlie Hadens Liberation Music Orchestra.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg