Den mest arkaiske av musikktradisjonene før koloniseringen er sangtradisjonen blant indianerne på Ildlandet, der instrumenter ikke har vært kjent. Ellers er fløyter og rytmeinstrumenter vanlige, mens strengeinstrumenter var ukjente før koloniseringen. Inkaene førte med seg antara (panfløyte), og fra 1500-tallet har europeiske instrumenter som gitar, fiolin, harpe, orgel og skalmeie spilt en dominerende rolle. Mestis-tradisjonene omfatter folkedanser som chacarera, gato og zamba, med indianske elementer i dansen, mens musikalske stiltrekk peker mer mot Andalucía.

Tangoen har afro-amerikanske røtter (vestindisk habanera). Den oppstod på 1800-tallet blant fattige, kriminelle og prostituerte i Buenos Aires og spredte seg raskt til middelklassen. Bandoneonspilleren og komponisten Astor Piazzolla og andre har utviklet tangoen til en mangefasettert kunstmusikkform, og bidrog til å gjøre den internasjonalt anerkjent.

Spansk kirkemusikk ble etablert på 1500-tallet og øvde sterk innflytelse på alle folkegrupper. Verdslig kunstmusikk vokste særlig frem på 1800-tallet, blant annet etter gjestespill av italienske operaselskaper. Grunnlaget for en nasjonal kunstmusikk ble lagt i 1890-årene, med opprettelsen av en rekke institusjoner som gir undervisning i musikk. Operahuset Teatro Colón ble åpnet 1908.

Den første 1900-tallsgenerasjon av komponister (Pascual de Rogatis, Floro M. Ugarte med fler) var nasjonalistisk og sterkt folkemusikkpåvirket. En mer internasjonalt orientert retning kom med J. Aguirre og C. L. Buchardo og ble fulgt opp av en rekke komponister (J. M. Catro, G. Gilardo med fler). Begge disse hovedretningene ble forenet i El Grupo Renovación (1929–36), som fikk avgjørende betydning for den videre utvikling av kunstmusikken. På andre halvpart av 1900-tallet har blant andre Alberto Ginastera stått i fremste rekke, hans Cantata para América Mágica blir regnet som et høydepunkt i argentinsk musikk. Blant de øvrige bør nevnes Mauricio Kagel, Michael Gielen og Mario Davidovsky.

Tangoen, særlig representert ved Astor Piazolla, har hatt en betydelig påvirkning på den argentinske jazzscenen fra 60-tallet og framover.  En av de mest sentrale utøverne er bandeonspilleren Dino Saluzzi som har fått et internasjonalt publikum med sitt tangoinfuerte jazzuttrykk.  Han har en rekke utgivelser på det anerkjente tyske plateselskapet ECM, og har samarbeidet med flere sentrale jazzmusikere som Charlie Haden, Tomasz Stanko, Palle Danielsson, og Jon Christensen.

Den argentinske tenorsaksofonisten Gato Barbieri ble en sentral utøver på den internasjonale jazzscenen fra 60-tallet og utover med sitt moderne og ekspressive uttrykk. Blant annet kjent for sitt  samarbeid med trompetisten Don Cherry på albumet Complete Communion fra 1966, og prosjekter med Carla Bley og Charlie Hadens Liberation Music Orchestra

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.