gjødsel

Gjødselbehovet for en kulturvekst bestemmes av avlingsnivået og reserver av næringsstoffer i matjorden. Se gjødslingsplan. Gjødslingsbehovet og næringsbehovet i en kultur (planteart, grøde) er ikke bestandig like stort. Det kan være næringsreserver å tære på i jordsmonnet, og belgvekstene utnytter nitrogen omdannet av bakterier. Gjødselprisen påvirker også optimalt gjødslingsnivå, siden merinntekten på grunn av økt avling per gjødselenhet avtar jo sterkere gjødslingen er. For store gjødselmengder kan også virke direkte skadelig på kulturplantene. Det kan føre til ren giftvirkning, svekket kvalitet eller motstandskraft hos nytteplantene. Korn får lengre og svakere strå som lettere knekker. Det blir legde. Poteter og grønnsaker kan få kvalitetsfeil og dårligere holdbarhet. I tillegg medfører for sterk gjødsling forurensende næringslekkasjer til jord, vann og luft.

Bruken av mineralgjødsel påvirker surhetsgraden (pH) i jorden. Spesielt de ammoniumholdige nitrogenforbindelsene senker pH. Kalking kan bøte på dette. Kalkbehovet i norsk jordbruk har økt parallelt med gjødselforbruket.

Gjødselstoffene kan tilføres jorden både før og i løpet av vekstsesongen. I områder der husdyrgjødsel blir spredt på åpen åker, skjer det før såtidspunktet. På eng er det blitt vanligere å spre husdyrgjødsel under vekstsesongen. Det gir best utnyttelse av næringsstoffene og dermed minst forurensende næringslekkasje. Ingen form for gjødsling er tillatt på frossen mark eller snø. Husdyrgjødsel som spres utenom vekstsesongen, skal pløyes ned, helst samme dag for å unngå redusert næringsverdi.

Mineralgjødsel blir vanligvis spredt ved såtidspunktet. I korn og andre kulturer i åpen åker er det vanlig å så mineralgjødsel samtidig med frøene. Oftest legges gjødselen i form av flersidig mineralgjødsel, f.eks. Fullgjødsel, ned i bakken i nærheten av frøene med en kombimaskin (radgjødsling, dypgjødsling). Det gir best utnyttelse av gjødselen. Hvete til menneskemat får bedre kvalitet og gir bedre gjødselutnyttelse når nitrogenet blir fordelt på to eller tre porsjoner. Den første porsjonen gjødsles ved såing og de resterende ved overgjødsling med nitrogengjødsel, f.eks. kalksalpeter, i vekstsesongen. Hveten blir da mer proteinrik. I eng er det vanlig å gjødsle med nitrogen etter hver høsting. Ved mangel på ett eller flere mikronæringsstoffer blir disse tilført i flytende form i løpet av vekstsesongen.

Ved økologisk dyrking blir ingen næringsstoffer tilført som industrifremstilt mineralgjødsel. Bare husdyrgjødsel, kompost og andre naturlige jordforekomster er tillatt brukt. I veksthus blir gjødsel tilført oppløst og som en jevn tilførsel gjennom vannet til planten, - næringsløsning .

Også i skogbruket forekommer gjødsling. Det er hovedsakelig snakk om tilførsel av nitrogen for å øke tilveksten, enten for å hjelpe ungskog og plantefelt i gang, eller for å gi en ekstra tilvekst noen år før et skogbestand skal sluttavvirkes (hugges).

Lovverk

Handel og omsetning av gjødsel i Norge blir regulert av to forskrifter:

FOR 2003-07-04 nr 951: Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav.

FOR 2003-07-04 nr 1063: Forskrift om handel med gjødsel og kalkingsmidler mv.

Disse forskriftene setter nøyaktige krav til hva som kan kalles gjødsel og hvordan gjødselvarene skal deklareres/merkes og oppbevares.

Lenke til International Fertilizer Industry Association: en sammenslutning av gjødselprodusenter, alt vesentlig mineralgjødsel. Inneholder statistikk over internasjonal produksjon og handel.