Gjødsel er organiske eller uorganiske stoffer som blir tilført jorden, eller unntaksvis plantene direkte, på grunn av deres innhold av plantenæringsstoffer. Organiske stoffer må nedbrytes til enkle uorganiske forbindelser før plantene kan nyttegjøre seg stoffene.
Næringsstoffene grupperes ofte i hovednæringsstoffer (makronæringsstoffer): nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K), samt magnesium (Mg), svovel (S) og kalsium (Ca). Videre trenger plantene mindre mengder av mikronæringsstoffer: jern (Fe), bor (B), mangan (Mn), sink (Zn), kobber (Cu), molybden (Mo), nikkel (Ni) og klor (Cl). Noen stoffer betegnes som gunstige, men ikke essensielle for plantevekst: natrium (Na), silisium (Si), kobolt (Co), selen (Se) og aluminium (Al).
Hovednæringsstoffene finnes i større mengder i plantene (over 1 gram per kg tørrstoff) mens mikronæringsstoffene regnes i milligram per kg tørrstoff.
Gjødsel bør skjelnes fra jordforbedringsmidler, som tilføres for å forbedre de fysiske, kjemiske og biologiske forholdene i jorden som voksemedium.
Det er to hovedgrupper av gjødsel: naturgjødsel og mineralgjødsel. Naturgjødsel består av husdyrgjødsel, menneskegjødsel, kompost, tang, tare og guano. Mineralgjødsel fremstilles industrielt i form av små korn (granulert) eller som pulver.
Naturgjødsel inneholder mye organisk materiale. Innholdet av plantenæringsstoffer er ofte allsidig, men mindre enn i mineralgjødsel. Enkelte næringsstoffer er helt eller delvis bundet i kompliserte forbindelser. Det gjelder særlig nitrogen, som finnes blant annet i proteiner. Siden naturgjødsel må nedbrytes til enkle stoffer, gir en tilsvarende mengde næringsstoffer i lettløselige salter i mineralgjødsel en raskere og større virkning på avlingsmengden. I husdyrgjødsel regnes nitrogen å ha en virkningsgrad på høyst 60 prosent, fosfor og kalium nær 100 prosent.
Den viktigste naturgjødselen her i landet er husdyrgjødsel, fortrinnsvis fra storfe, men også fra hest, småfe, gris og høns. Langs kysten har tang og tare og fiskeguano spilt en viss rolle, i gartnerier og hager kompost. Sistnevnte er like mye jordforbedringsmiddel som gjødsel og er særlig verdifull ved at den bringer planteavfall tilbake i kretsløpet. Planteavfall kan også pløyes ned på stedet, for eksempel halm. Kloakkslam fra renseanlegg har etter hvert fått betydning som gjødsel.
Både mineralgjødsel og naturgjødsel spres med ulike typer gjødselspreder.
Optimal gjødsling er nå å erstatte de næringsstoffene som forsvinner fra jorden med planteproduktene, og i tillegg det som forsvinner gjennom naturlig omdanning og utvasking. Slik gjødsling kalles erstatningsgjødsling. Matjorden skal da kun tilføres den mengden næringsstoffer som er nødvendig for planteveksten første vekstsesong.
Forrådsgjødsling er derimot å tilføre mer av et næringsstoff enn det som forsvinner med de høstede plantene, eller som utvaskes eller omdannes. Dette ble tidligere anbefalt for enkelte stoffer som var antatt å være så fast bundet i jorden at de bare kunne forsvinne gjennom avlingen. Det viser seg ikke å stemme, blant annet kan fosfor bundet til jordpartikler føres bort ved erosjon, og vil da være et forurensningsproblem.
Gjødselbehovet for en kulturvekst bestemmes av avlingsnivået og reserver av næringsstoffer i matjorden. Se gjødslingsplan. Gjødslingsbehovet og næringsbehovet i en kultur (planteart, grøde) er ikke bestandig like stort. Det kan være næringsreserver å tære på i jordsmonnet, og belgvekstene utnytter nitrogen omdannet av bakterier.
Gjødselprisen påvirker også optimalt gjødslingsnivå, siden merinntekten på grunn av økt avling per gjødselenhet avtar jo sterkere gjødslingen er. For store gjødselmengder kan også virke direkte skadelig på kulturplantene. Det kan føre til ren giftvirkning, svekket kvalitet eller motstandskraft hos nytteplantene. Korn får lengre og svakere strå som lettere knekker. Det blir legde. Poteter og grønnsaker kan få kvalitetsfeil og dårligere holdbarhet. I tillegg medfører for sterk gjødsling forurensende næringslekkasjer til jord, vann og luft.
Bruken av mineralgjødsel påvirker surhetsgraden (pH) i jorden. Spesielt de ammoniumholdige nitrogenforbindelsene senker pH. Kalking kan bøte på dette. Kalkbehovet i norsk jordbruk har økt parallelt med gjødselforbruket.
Såmaskin. En kombisåmaskin (maskin som sår og gjødsler samtidig) for direkte såing. Ved direkte såing behøver ikke jordet pløyes på forhånd, det kan såes rett i halmstubben.
Gjødselstoffene kan tilføres jorden både før og i løpet av vekstsesongen. I områder der husdyrgjødsel blir spredt på åpen åker, skjer det før såtidspunktet. På eng er det blitt vanligere å spre husdyrgjødsel under vekstsesongen. Det gir best utnyttelse av næringsstoffene og dermed minst forurensende næringslekkasje. Ingen form for gjødsling er tillatt på frossen mark eller snø. Husdyrgjødsel som spres utenom vekstsesongen, skal pløyes ned, helst samme dag for å unngå redusert næringsverdi.
Mineralgjødsel blir vanligvis spredt ved såtidspunktet. I korn og andre kulturer i åpen åker er det vanlig å så mineralgjødsel samtidig med frøene. Oftest legges gjødselen i form av flersidig mineralgjødsel, for eksempel fullgjødsel, ned i bakken i nærheten av frøene med en kombimaskin (radgjødsling, dypgjødsling). Det gir best utnyttelse av gjødselen.
Hvete til menneskemat får bedre kvalitet og gir bedre gjødselutnyttelse når nitrogenet blir fordelt på to eller tre porsjoner. Den første porsjonen gjødsles ved såing og de resterende ved overgjødsling med nitrogengjødsel, for eksempel kalksalpeter, i vekstsesongen. Hveten blir da mer proteinrik. I eng er det vanlig å gjødsle med nitrogen etter hver høsting. Ved mangel på ett eller flere mikronæringsstoffer blir disse tilført i flytende form i løpet av vekstsesongen.
Ved økologisk dyrking blir ingen næringsstoffer tilført som industrifremstilt mineralgjødsel. Bare husdyrgjødsel, kompost og andre naturlige jordforekomster er tillatt brukt.
I veksthus blir gjødsel tilført oppløst og som en jevn tilførsel gjennom vannet til planten – næringsløsning.
Også i skogbruket forekommer gjødsling. Det er hovedsakelig snakk om tilførsel av nitrogen for å øke tilveksten, enten for å hjelpe ungskog og plantefelt i gang, eller for å gi en ekstra tilvekst noen år før et skogbestand skal sluttavvirkes (hugges).
To norske forskrifter setter nøyaktige krav til hva som kan kalles gjødsel og hvordan gjødselvarene skal deklareres/merkes, oppbevares og omsettes:
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.